Trass og sjalusi

Vi slapp visst ikke helt unna sjalusien her i huset. Den har liksom kommet snikende, og blitt mer og mer synlig. Det gjorde nok ikke saken noe bedre at lille var hjemme fra barnehagen i hele forrige uke, og så hvor mye lillesøster sitter på fanget til mamma.
De siste dagene har han kommet oftere og oftere for å sitte på fanget til mamma mens lillesøster skal spise. Da er han som en mark, som helst vil sitte oppå lillesøster, og jeg har sett at han diskrè har dyttet albuen litt "tilfeldig" inn i magen på henne. Han har også blitt mer og mer hardhendt mot henne, og klemmer hardt på hodet hennes når han skal "kose".
I dag gikk det så langt at jeg måtte si ordentlig ifra, og det var selvfølgelig verdens undergang. Like etter (da jeg endelig hadde fått roet søster nok til at jeg kunne sette henne i vippestolen og begynne med middagen), var han borte og kløp henne i tåa, så hun begynte å skrike.  Da føltes det rimelig kaotisk i heimen her, med to hysteriske barn en halvtime før far kom hjem, og middagen var bare såvidt påbegynt. Først lurte jeg på om jeg bare skulle sette meg ned og grine jeg og, men så måtte jeg bare le av det hele. Man må vel kanskje regne med noen sånne episoder med to små!?
Jeg prøvde å ikke gi storebror noe oppmerksomhet rundt stuntet, annet enn at jeg sa klart ifra at det ikke var akseptabelt. Så tok jeg lillesøster i bæresjalet, og fortsatte med middagen uten å snakke noe mer til storebror. Heldigvis funket det bra, så da far kom hjem sov lillesøster i sjalet mens storebror var i godt humør igjen ute i stua - men middagen var langt fra ferdig, enda klokka var 17.30. Jaja, man må vel bare innse at man ikke er noen superkvinne. Så får man krysse fingrene for at ting blir litt greiere etterhvert som man får mer rutine på ting ;)

Daniel hadde forøvrig karneval i barnehagen i dag. Og da jeg ble tipset om at de hadde brannmannjakke og hjelm til 179,- på Brio, kunne vi jo ikke annet enn å sende han avgårde som Brannmann Sam. Fineste brannmannen jeg har sett på lenge!

Søskenlikhet

Da Ada ble født, syntes jeg ikke at hun var lik storebroren sin i det hele tatt. Men etterhvert har det dukket opp flere og flere likhetstrekk. Jeg synes det er litt gøy hvis man kan se at de er søsken, dessuten så er jo storebror så fin at det ikke gjør noe å ligne litt på han ;)
I går knipset jeg et bilde av Ada da hun var nybadet og fin. Tanken var å ta et lignende bilde som vi har av Daniel i ramma sammen med fot- og håndavtrykket hans, sånn at vi kan ha bildet av henne i ramme sammen med avtrykkene hennes også.
Jeg var rimelig fornøyd med å få et nesten identisk bilde!! Ada er to uker og to dager gammel på sitt bilde, mens Daniel er to uker gammel på sitt. Er det flere enn meg som kan se visse likhetstrekk kanskje??

Ps: tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger om navnevalget vårt! Og tusen takk for fine kommentarer om nyfødtbildene. Jeg blir ekstra stolt når jeg får fine kommentarer fra andre flinke fotografer som jeg ser opp til :)

Navn

Som jeg allerede har nevnt, så bestemte vi oss altså for hva frøkna vår skal hete i går. Vi synes at dette med navn er så vanskelig, og det ble heller ikke noe lettere etter at hun kom til verden. Spesielt pappaen i huset har nok kjent litt på stresset med at vi burde ha hatt et navn klart snart, men så har vi allikevel ikke klart å bestemme oss.
De siste navnene det sto om var egentlig Ada og Sofie (ja, og Nora og Andrea var heller ikke helt utelukket), men så fant jeg plutselig et nytt navn på navnekarusellen som jeg hev med i debatten i siste liten. Det var et navn som ingen av oss hadde hørt før, men som vi umiddelbart falt for.
Etter mye frem og tilbake, og vurdering av alle de tre navnene og alle tenkelige kombinasjoner av disse navnene, så endte vi til slutt opp med et dobbeltnavn - selv om vi i utgangspunktet ikke ønsket et dobbeltnavn..
Jeg har vært litt i tvil om jeg ville dele hele navnet hennes her på bloggen, men far i huset mente at jeg måtte gjøre det. Men jeg kommer bare til å omtale henne ved det første navnet her inne (I ettertid har jeg redigert dette innlegget, og fjernet mellomnavnet, ettersom jeg ikke ønsker at hele navnet skal ligge ute på bloggen.).

Og navnet vi har bestemt oss for er altså: Ada - med et nydelig mellomnavn. Et perfekt navn til en perfekt liten frøken!!

Nyfødtbilder

Jeg tenkte jeg måtte dele et lite utvalg av nyfødtbildene jeg har tatt av frøkna. Det er jo så stas med en liten baby her som jeg kan knipse bilder av. For å si det sånn, så er det noe HELT annet enn storebror som jeg har løpt etter med kameraet de siste par årene ;)

Det har jo blitt så populært med nyfødtbilder av de små nå. Jeg husker første gangen jeg oppdaget bildene til Silje med Drømmefabrikken for et par år siden. Jeg ble helt bergtatt av de fantastiske bildene hennes!! Jeg synes fortsatt at Silje tar de aller fineste nyfødtbildene, selv om jeg nå har sett mange andre som også tar samme type bilder.

Mine bilder kan nok dessverre aldri måle seg med Silje sine, men jeg synes allikevel at jeg har fått tatt mange fine bilder. Jeg skulle ønske at jeg hadde det samme utstyret og var like ivrig på å knipse fine bilder da Daniel var nyfødt også..

Jeg har alltid likt å ta bilder, og da jeg gikk på ungdomsskolen var min store drøm å bli fotograf. Men det er først for 1,5 år siden at jeg kjøpte meg et ordentlig kamera og begynte å prøve meg litt på å ta finere bilder. Det er jo så utrolig gøy å prøve seg frem!! Nå ønsker jeg meg selvfølgelig photoshop og kurs i dette, sånn at jeg kan lære meg å redigere bildene mine. Et fotokurs står også høyt på ønskelisten.. Men det må nok bli senere, sånne ting er jo så dyrt!

Foreløpig får jeg nok bare nøye meg med å fortsette med å prøve meg frem på de søte små jeg har her. Og jeg kan røpe så mye som at vi har bestemt navn til lillesøster i dag også. Det skal jeg nok avsløre for dere i morgen ;)

Nå har jo frøkna her passert to uker, så da er nok allerede tiden forbi hvor man kan legge henne sovende i alle mulige posisjoner for å ta bilder av henne. Litt vemodig at tiden går så fort! Men jeg skal nok helt klart knipse mange andre typer bilder av henne. Og forhåpentligvis vil kanskje storebror bli litt mer medgjørlig foran kameraet igjen også - han nekter fortsatt å han henne på fange for å bli tatt bilde av..

Jeg håper alle har hatt en fin helg! Vi har hatt en veldig rolig helg her, og nøyde oss med en lengre trilletur i går og i dag. Storebror er fortsatt ikke helt i form, så vi droppet noen store utflukter. Han begynner heldigvis å bli i bedre form nå, så jeg håper at han er frisk nok for barnehagen igjen i morgen..
En fin uke ønskes til dere alle!

Tantebesøk

Her har vi kost oss med tantebesøk fra Vadsø i noen dager. Men dagene går jo alt for fort, og plutselig skulle hun dessverre reise igjen i dag.. Vi håper det ikke blir lenge til neste gang vi ses!

Vi har dessverre vært litt dårlig selskap her da. Daniel er fortsatt syk, og mor og far har vært to trøtte slakt i godstolene her på kveldene. Men sånn må man kanskje regne med når man besøker en småbarnsfamilie ;)

I morgen skal jeg se om jeg ikke får delt noen flere av nyfødtbildene jeg har knipset av frøkna. Litt vemodig at hun allerede er to uker gammel - og dermed begynner å bli for stor for herlige nyfødtsovebilder..

Ønsker alle en fin lørdagskveld!

Barselgave

Jeg er av de som synes det er hyggelig med en liten barselgave til mor etter at hun har gått igjennom et langt svangerskap og fødsel. Det er tross alt ingen liten jobb! Jeg ser dette er en ting som ofte er heftig diskutert på diverse forum, og det er mange som mener at det er unødvendig. Noen mener til og med at far fortjener gave, siden det er synd på han - han kan jo tross alt ikke bære frem barnet uansett hvor mye han måtte ønske det, og har jo ikke fått oppleve gleden ved å kjenne et liv som vokser inni seg. Jeg klarer ikke helt å se logikken i at det er far som fortjener gave, men så synes jeg heller ikke at det er så fantastisk å gå gravid. Jeg synes igrunn at det er mer slitsomt enn koselig.. -jaja, jeg synes selvfølgelig det er fantastisk flott at det vokser et lite menneske inni magen, men fy så mange plager som følger med et svangerskap!

Da jeg var gravid med Daniel hintet jeg derfor veldig åpenlyst til far om at det hadde vært fint med en barselgave etter fødselen. Man kan jo ikke regne med at menn tenker på sånne ting helt selv! Da fikk jeg en nydelig ring, som jeg er veldig glad i. Denne gangen har jeg ikke nevnt barselgave med et ord, men far hadde jammen husket på det selv ;) Så da vi kom på rommet vårt etter fødselen fisket han opp en liten pakke til meg, med et nydelig smykke - som passet perfekt til den fine ringen jeg fikk sist!

Både smykket og ringen skal jeg ta godt vare på, for man blir jo ekstra glad i de når man har fått de til en så spesiell anledning. Og forhåpentligvis, så kan barna selv få arve den gaven mamma fikk da de kom til verden en gang i fremtiden.

Hjemmebesøk

I dag har vi hatt hjemmebesøk av en koselig helsesøster fra helsestasjonen her. Vi fikk en masse brosjyrer med diverse info om amming, sikkerhet, utvikling osv. Ellers snakket vi litt rundt de forskjellige temaene og HS informerte litt om helsestasjonen her, barselgrupper og forskjellige tilbud som finnes i kommunen.
Til slutt tok hun frem en bærbar vekt og veide den lille, og tittet litt på henne for å se at alt så fint ut.

Jeg hadde hjemmebesøk etter at Daniel var født også, men da bodde vi jo i Oslo og tilhørte en annen helsestasjon. Da husker jeg at jeg var litt skuffet over at de ikke hadde med bærbar vekt - så det synes jeg var supert at de hadde med seg her :)

Som jeg ventet, så hadde den lille lagt på seg, og alt så fint ut. Hun veier nå 3430 gram, og har dermed lagt på seg ca 400 gram siden vi var på sykehuset og tok føllingsprøve for ni dager siden. Fine lille jenta vår :)

Søvnmangel og snille besteforeldre

Her i huset har det blitt lite søvn på oss voksne de siste nettene. Storebror har fått sove inne hos oss nå som han er syk, og våkner flere ganger i løpet av natten. Jeg vet ikke om han våkner fordi han sover hos oss, eller om han våkner fordi han er så tett, men våken er han ihvertfall, og det tar lang tid før han sovner igjen. Så når storebror holder det gående i noen timer i løpet av natten, og lillesøster våkner ofte for påfyll, så føler man at man ikke har sovet i det hele tatt når morgenen kommer.
I dag ringte jeg derfor over til mormor og morfar, og spurte om de ikke hadde lyst på en syk storebror på besøk. Og det hadde de selvfølgelig - selv om mormor også er er syk nå. Så etter å ha levert storebror på andre siden av gata, tok jeg med meg lillefrøkna i senga og sov i tre timer - herlig!!
Jeg må si at jeg er utrolig glad for at vi har besteforeldre så nærme. Det er fantastisk deilig å kunne få litt hjelp når man trenger det! Dessuten er det jo fantastisk fint for de små å kunne få et så nært forhold til sine besteforeldre. Jeg er sikker på at barna kommer til å tenke tilbake på det som en utrolig fin ting når de blir større.

Og til alle som lurer, så har vi enda ikke bestemt oss for hva frøkna skal hete.. Men vi skal nok bestemme oss om ikke alt for lenge, og kommer til å si ifra så fort avgjørelsen er tatt ;)

Søsken og sykdom

Her har vi dessverre en syk storebror i huset. I natt var han helt tett i pusten stakkars, og hostet den typiske bjeffende hosten. Så jeg har selvfølgelig litt hetta for at han skal smitte lillesøster med f.eks. RS - noe som kan være veldig hardt for de aller minste. Jeg har prøvd å holde han unna ansiktet hennes i dag, men det er jammen ikke lett å holde han på avstand uten at han skal føle seg avvist. Vi får krysse fingrene for at mine antistoffer og ammingen gjør at hun holder seg frisk!

Den eneste fordelen med å ha en syk storebror, er at jeg endelig har fått knipset noen søte bilder av de to sammen ;) Storebror har nemlig ikke vært så ivrig på å bli fotografert sammen den lille.. Jeg synes jo egentlig ikke at lillesøster er noe lik storebroren sin, men på disse bildene så de jo ganske like ut, gjorde de ikke!?

Ellers har vi hatt kjempekoselig besøk av Mina her i dag, Mødrene til Mina og meg var gravide samtidig, og møttes på svangerskapskurs. Nå har Mina og jeg en snart-treåring hver, og til sommeren får Mina også en liten en til. Moro! Takk for en hyggelig dag, Mina!

Barselbesøk

I dag har vi hatt en vakker liten frøken og mammaen hennes på barselbesøk her. Ingeborg er lillesøsteren til en av gutta fra barselgruppa til Daniel. Kjempekoselig med litt skravling på formiddagen i stede for å bare sove, som jeg har gjort de fleste formiddagene siden frøkna kom til verden! Takk for besøket, A-M!

Etter besøket måtte jeg dessverre hente en syk storebror i barnehagen. Han virker heldigvis ikke kjempedårlig, men er slapp, høres tett ut og hadde feber. Jeg er selvfølgelig litt redd for at han skal smitte lillesøster, men synes det er litt vanskelig å holde han unna henne. Han skjønner jo ikke at hun kan bli smittet, så han vil jo gjerne kose med henne. Jeg prøvde å holde henne litt på avstand uten at han skulle føle at han ble avvist, men det var jammen ikke lett. Vi får krysse fingrene for at det går bra, og at storebror snart er frisk igjen!

Fødselsrapport

Da har det gått åtte dager siden fødselen allerede, så jeg tenkte det var på tide med en "liten" fødselsrapport. Rapporten er rimelig detaljert fra hele dagen, så den er for spesielt interesserte. Jeg synes det er gøy å ha med alt for min egen del, sånn at jeg kan lese det igjen senere :). 
Som sist, så fødte jeg på Ullevål ABC. En jordmordrevet fødestue, som absolutt kan anbefales for de som ønsker en mest mulig naturlig fødsel.


Lørdag 11 februar hadde jeg hatt nok en natt med dårlig søvn, og ble vekket av den kommende storebror kl 06. Jeg satt på barne-TV til den lille, og tenkte at jeg skulle prøve å sove litt til. Men jeg skjønte fort at jeg uansett ikke fikk sove mer, så da stod jeg like godt opp jeg også. Planen for dagen var å reise til Oslo for å få ordnet med kameraet mitt som plutselig ikke virket som det skulle lenger. 


Jeg hadde allerede hatt noen uker med tidvis vonde kynnere, uten at jeg regnet med at det var noe på gang av den grunn. Men denne morgenen kom de vonde kynnerne oftere enn hva de hadde gjort tidligere. Jeg fikk derfor en følelse av at noe kunne være på gang. Så da far stod opp ble vi enige om å sette igjen Daniel hos mormor og morfar, og putte fødebagen i bilen i tilfelle det skulle ta seg opp. Da kunne vi jo like gjerne reise rett på sykehuset, i stedet for å kjøre helt hjem igjen.


Vi kjørte til Oslo i 11 tiden, og parkerte på Grünerløkka. Det var så fint vær, så jeg tenkte at det var fint med en liten gåtur ned til sentrum - dessuten hadde jeg friskt i minne at jeg gikk mye den dagen Daniel ble født og at dette var en veldig rask og grei fødsel. 

Jeg følte at det kom mye vonde kynnere så snart jeg var i bevegelse, men at de dabbet av så snart jeg var i ro. Så jeg var langt ifra sikker på at det virkelig var noe på gang. Vi tittet i noen butikker etter at vi hadde ordnet med kameraet, og fant ut at vi skulle dra til et vennepar på kaffe (eller venninne, siden mannen var bortreist ;)). Derfor gikk vi opp til Grünerløkka igjen, og kjørte til St.hanshaugen for en kopp kaffe.

Da vi reiste herfra igjen lurte jeg litt på om vi skulle dra innom et annet sted i Oslo også, for å se om det tok seg opp mer. Men vi fant ut at vi heller skulle kjøre hjem og hvile litt. I bilen på vei hjemover satt jeg og kjente på vondtene, og prøvde å ta tiden på de. Det virket som om de begynte å komme mer regelmessig, men det var fortsatt 7-10 minutter imellom. 

Vel hjemme stoppet vi en tur i butikken. Der fikk jeg tre vonde kynnere/rier på rappen, så jeg sa til far at jeg like godt gikk og satt meg i bilen igjen. 

Da vi kom inn hjemme satt far igang med å sette pizzadeig. Selv gikk jeg på do, og oppdaget det velkjente blodige slimet - som jeg også fikk da fødselen var i gang med storebror. Og som den nysgjerrige sykepleieren jeg er, så måtte jeg selvfølgelig undersøke om jeg kunne kjenne noen åpning. Jeg må si jeg ble overrasket over hvor lett det var å kjenne det. Jeg var ihvertfall rimelig sikker på at jeg kjente vannblæra og at det var ca fire cm åpning. 

Da var det bare å gå ut til far og si ifra at han bare kunne glemme å lage den pizzaen. Min første fødsel gikk såpass fort at det var like greit å bare kjøre tilbake til byen igjen. Jeg ringte derfor sykehuset og sa at vi kom til å kjøre om ikke så lenge, hvis det ikke dabbet av når jeg prøvde å slappe av litt i godstolen. Og etter litt avslapning fant vi ut at vi like godt kunne kjøre innover.

Daniel var jo allerede hos mamma og pappa, så jeg bare ringte over og sa at vi reiste innover. Her i familien er det jeg som pleier å være sjåfør, og vi fant ut at riene var såpass lette at jeg like godt kunne kjøre innover til byen også. Jeg rakk akkurat å si til min kjære "jeg håper ikke mamma ser at det er jeg som kjører!", så stakk mamma hodet ut av døra og vinket til oss. Hihi.. Jeg måtte rope ut at jeg skulle begynne å kjøre, men at vi lovte å stoppe hvis det skulle ta seg opp..

I bilen innover tok vi tiden på riene, som varte i et halvt til ett minutt og kom med mellom to og syv minutters mellomrom. Men de var fortsatt såpass greie at jeg kunne snakke mens jeg hadde de.

Vel inne på Ullevål ABC traff vi en hyggelig jordmor som viste oss inn på en fødestue - klokken var nå 18.15. Hun var faktisk ikke så ivrig på å undersøke hvor stor åpning jeg hadde, jeg tror faktisk hun gjorde det mest fordi hun var skeptisk til om jeg hadde kjent rett. Og det kunne hun bekrefte at jeg hadde, og hun mente at det nå var enda litt mer også, i tillegg til at vannblæren var veldig spent. Vi ble enige om at vi skulle slappe av litt på rommet, og at vi skulle ringe på hvis vannet gikk, eller hvis jeg ville sette meg i badekaret.

Vi rigget oss til i dobbeltsengen med hver vår pc, for å ha noe å få tiden til å gå med. Her rakk jeg både å oppdatere bloggen og facebook, i tillegg til at jeg meldte ivrig med diverse familie og venner på sms. Riene tok seg veldig opp etter at vi kom inn på sykehuset, og  jeg kjente at de ble gradvis sterkere, sånn at jeg etterhvert måtte puste meg igjennom de. Ca kl 20 fant jeg ut at det hadde vært deilig å sette seg litt i badekaret, så min kjære gikk ut for å hente jordmor. Hvis jeg hadde vært førstegangsfødende, så tipper jeg at jeg hadde gjort meg klar for å kjøre på sykehuset omtrent på dette tidspunktet, for det var først nå det begynte å gjøre ordentlig vondt.

Etter at jeg satt meg i badekaret ble riene enda litt vondere (så det var utrolig deilig å la vannet renne over magen, mens jeg fokuserte fullt på å puste), og det tok ikke lang tid før jeg kjente at det var like før jeg måtte begynne å presse. Under min første fødsel kom pressriene helt plutselig, og jeg fikk litt sjokk av at kroppen plutselig bare presset. Mens denne gangen hadde jeg flere rier hvor jeg var på nippet til å presse, sånn at jeg regnet med at pressriene startet hvert øyeblikk. 

Jordmor skjønte tegninga, og rigget til utstyr og ringte på en ekstra jordmor.

Og så kom den berømte pressrien. Og oh lord, så vondt det var! Mens jeg fødte nesten lydløst forrige gang, så rautet jeg som en ku denne gangen. Og det føltes som om pressrien bare varte og varte og varte, uten at det ble noe bedre i pausen (jeg klarte vel såvidt å si "å herregud" innimellom rautingen, og det var hele pausen). Jordmor ba meg pent om å holde igjen, og jeg prøvde å være så lydig som jeg bare kunne. Så sa hun at det bare var å presse til "pust henne ut som om du blåser ut et lys" sa jordmoren, og akkurat det gjorde jeg. Jeg blåste så godt jeg kunne, og kjente hodet og så kroppen gli ut - klokken var da 20.45.

Og det er jo fantastisk hvor herlig det er å få en liten bylt opp på brystet, og all smerten er borte med en gang.. "Det ER en jente!" utbrøt jeg, og "herregud, som jeg bråka - jeg som var nesten helt stille forrige gang!". Men jordmor mente diplomatisk at jeg ikke hadde skreket, bare kommet med fine fødelyder.

Vi satt vel i badekaret i ca 40 minutter og beundret den lille, før morkaken var ute og vi fant ut at det var greit å komme seg opp. Jordmor undersøkte for rifter, og kunne konstatere at det vare var innvendige "skrubbsår", som hun ikke syntes det var nødvendig å sy. "Der har du igjen for at du hørte på meg og ikke bare trykket babyen ut med en gang!" sa hun. Hun mente også at jeg bare hadde to pressrier, som jeg altså følte at jeg ikke hadde noen pause imellom. Min kjære mente at jeg sikkert lå og rautet i fem minutter, før hun var ute. Og de fem minuttene gjorde faktisk at jeg syntes at denne fødselen var hakket verre enn den forrige. Mens jeg sist gang sa rett etter fødselen at jeg kunne født igjen om en uke, så tror jeg nok at jeg måtte ventet minst en måned etter denne ;)

Etter fødselen fikk vi slappe av litt på fødestua, mens jordmødrene hadde vaktskifte. Så da rakk vi å oppdatere på både sms, facebook og blogg igjen - og måtte le litt for oss selv over de som sikkert satt og syntes at jeg var helt teit som oppdaterte så mye underveis. Så kom det to nye jordmødre inn, som tok de vitale målene og ga den lille k-vitamin. Og de vitale målene var: vekt: 3210, lengde: 47 cm og hodeomkrets 34 cm. En liten, men perfekt frøken.

Siden vi selvfølgelig ikke vil sløse med skattebetalernes penger, så sa vi ifra at vi ønsket å bli satt opp til legevisitt allerede dagen etter, sånn at vi kunne reise hjem. Ja, eller, det var vel mest fordi vi synes det er deiligst å være hjemme hos seg selv, så lenge alt er vel med den lille.

Morgenen etter var vi tidlig oppe og fikk oss litt frokost. Så var det selvfølgelig den vanlige samtalen rundt fødsel, og legevisitt som viste at alt var bra med den lille. Kl 11.20 gikk parkeringen vår ut, så far lo godt da bittelille og jeg kom traskende ut fra sykehuset presis kl 11.19.

Og sånn ser en fødemaskin ut etter en badekarfødsel. Jeg var veldig opptatt av om jeg var svart under øynene da bildene skulle tas, siden jeg så ut som dracula på bildene fra badekaret etter å ha født Daniel. Nå ser jeg selvfølgelig at jeg burde gjort noe med håret før bildene skulle tas denne gangen - dessuten så var jeg vel ikke helt fri for mascara under øynene nå heller?! ;)

STOREbror

En venninne sa til meg før fødselen at jeg bare måtte nyte den siste tiden hvor jeg bare hadde Daniel, at når babyen kommer, så vil han plutselig virke to år eldre. Og jammen fikk hun ikke rett! Plutselig virker Daniel så utrolig stor. Han er som en liten minikjempe.. Jeg føler at alt ved han er stort liksom - veldig rar følelse egentlig. Samtidig så er han jo fortsatt den lille, fine gutten vår :)

Jeg må skryte litt av måten Daniel har taklet å få en liten søster inn i huset på. Foreløpig er det bare positive ting å si om det. Han er så forsiktig med henne, og stryker henne så fint over håret. Og han går ofte bort til vugga for å stryke på henne, eller for å gi henne noen leker. Om morgenen når han våkner, så kommer han løpende inn til oss for å kose med lillesøster. Utrolig koselig for et mammahjerte å se!! Så får vi se om det fortsetter sånn, eller om pipa får en annen låt når han skjønner at hun ikke skal leveres tilbake ;)

Ps: tusen takk for hyggelige kommentarer om bildet jeg postet i går :)

Back on top

Ja, nesten ihvertfall. I natt fikk jeg sovet ikke mindre enn tre timer i strekk, og så et par timer til etterpå. Det må være et par måneder siden sist, så plutselig følte jeg at energien var på vei tilbake igjen :) Og når morfar i tillegg var så snill å hente lille her kl 09.15 og levere han i barnehagen for meg, så lå jo alt til rette for at jeg kunne hente enda mer energi.
Det var bare det at da hadde jeg jo lyst til å få gjort så mye annet, siden jeg plutselig hadde litt energi til overs. Så i formiddag har jeg vasket klær, støvsuget, shinet kjøkkenet og hatt en liten fotosession med frøkna.

Mitt store idol er selvfølgelig Silje, som driver drømmefabrikken. Jeg mildt sagt elsker bildene hennes, og synes de er helt perfekte!! Men når lommeboka er slunken får man bare prøve å få til det beste man kan selv. Og det er jammen ikke lett, skal jeg si dere. Så jeg er ikke mindre imponert over de som er flinke til å ta nyfødtbilder, etter å ha prøvd meg selv.
Frøkna her sover jo mye, men hun sover veldig lett. Så det var jo nær sagt umulig å få lagt henne i fine posisjoner uten at hun våknet. Dessuten kom sola inn i stua her akkurat mens jeg holdt på, så da ble det plutselig alt for mye lys for å få fine bilder. Jeg hadde rigget til rett innenfor vinduet, for å få fint lys inn derfra. Men det holdt bare til fint lys på noen få bilder, så stod sollyset rett inn på frøkna og ødela alt..
Jaja, jeg skal prøve meg på en liten shoot igjen i helgen, så får vi håpe at jeg har bedre lykke da!

Nå skal jeg ta meg en dusj, så skal jeg se om jeg ikke tar min første ordentlige trilletur. Foreløpig har trilleturene begrenset seg til tur-retur barnehagen.

Ønsker alle en fin dag!

Edit: Jeg ble fornøyd med akkurat det bildet her altså, men det var dessverre ikke så mange av bildene jeg ble fornøyd med sånn ellers. I tilfelle noen følte at jeg sier at bildet ikke var fint, bare for at folk skal si "jo det var kjempefint". Hihi ;)

Underskudd

Her i gården merker jeg allerede den store forskjellen på permisjon med første- vs andremann. Med Daniel var jeg for lengst ute og fartet når vi var på den femte dagen. Denne gangen er det nok enda en stund til jeg er fullt oppegående og ute på farten. Den aller største og avgjørende forskjellen er selvfølgelig dette med å sove utover morgenen/formiddagen. Med Daniel sov jeg alltid utover formiddagen, og var klar for dagen da jeg stod opp.
I natt så f.eks. natten sånn her ut i heimen vår: 01 - frøkna sovner endelig, og mor får lagt seg. 01.40 - oi, frøkna er våken og sulten igjen. 02.00 - storebror er også våken og vil gjerne inn og hilse på lillesøster. 04.30 - puh, begge barna er endelig i seng igjen. 06.30 - frøkna er våken og klar for mat igjen. 07.00 - far reiser på jobb. 08.00 - storebror er våken og dagen kan begynne!!

Derfor har jeg både i går og i dag benyttet dagene til å ta igjen litt av underskuddet jeg har på søvn. Det føles litt bittert når det er nydelig vintervær ute, at jeg ikke skal ut og trille og treffe noen venninner. Men jeg må nok bare innse at akkurat nå må det bare vente. Tiden går jo så fort, så plutselig er nok rutiner innarbeidet sånn at permisjonslivet kan nytes til det fulle ;)

Forelsket

Er det rart vi er forelsket i denne lille prinsessa?? Tenk at vi skulle være så heldige å få en så fin liten lillesøster.. Det er jo et lite mirakel! Tenk at hun har ligget ni måneder i magen min, og nå ligger hun her og sjarmerer oss i senk. Og så er hun frisk og helt perfekt - lykke!!

Snart får hun besøk av alle "russetantene" sine (mammas venninner fra russetiden). Vi gleder oss til å vise henne frem!

Barseltid

Her fyker barseltiden avgårde. Den innebærer selvfølgelig såre brystvorter, melkespreng, etterrier, lite søvn og masse spennende, herlige og koselige inntrykk. En slitsom, men fantastisk tid!

I går var vi så heldige å få besøk av bestemor fra Vadsø, og i dag kom jammen tante Hilde og kusine Vilde på besøk også. Ekstra koselig at frøkna bestemte seg for å komme i tide til at de fikk hilse på mens de var her sørpå :)

I dag har vi også vært tilbake på sykehuset for å ta føllingstest, hørselstest og for å veie. Det gikk helt smertefritt, og frøkna veier nå 3025 gram. Nå har melka kommet for fullt her og, så da regner jeg med at hun raskt fyker forbi fødselsvekt igjen.

Her skal vi tidlig i seng i kveld, siden far dessverre må tilbake på jobb allerede i morgen..

Lille frøken navnløs

Jeg har fått mange spørsmål om vitale mål og om frøkna har fått navn enda. Dessverre så har vi ikke klart å bestemme oss for navn enda, men vi er i tenkeboksen og satser på å ha det klart om en uke eller to. Inntil videre er hun bare babyen, lillesøster, frøkna eller lillepia.

Da vi var på sykehuset var frøkna ganske urolig, og ville stort sett ligge ved puppen hele tiden. Men fra vi kjørte hjemover i går formiddag har hun sovet masse - ihvertfall på dagtid. I natt hadde vi en litt urolig natt igjen, mens nå ligger hun og sover søtt i vugga si. Hun skriker nok både høyere og mere enn hva storebror gjorde til samme tid, men det er absolutt ikke så mye at vi skal klage (ja, eller det passet litt dårlig at hun skrek kl 05.30 i morges, for det gjorde at storebror våknet og var klar for å stå opp).

Det er jo så spennende å bli kjent med et helt nytt lite menneske. Jeg synes hun ser så "ukjent" ut, og synes liksom det er litt rart at hun er vår. Jeg kan se noen likhetstrekk med storebror innimellom, men mest av alt så ser hun ut som seg selv. Det blir spennende å se etterhvert hvem hun egentlig ligner på :) Vi er ihvertfall veldig forelsket allerede, og gleder oss til å bli bedre kjent med den fine lille jenta!

Ja, og så var det de vitale målene da. Det er en liten frøken vi har fått - mindre enn jeg trodde hun skulle være. Så den aller første bodyen jeg kjøpte, som jeg var sikker på at kom til å være for liten, sitter som et skudd. Lengde: 47 cm, vekt: 3210 gram og h.o: 34 cm.

En ny hverdag

Da er vi hjemme igjen, og en helt ny hverdag har begynt :) Daniel har ihvertfall vært den perfekte storebror så langt. Han er veldig opptatt av å vise babyen alle tingene sine, og babyen har allerede fått den ene ballen hans. Han er så forsiktig med henne, og koser så fint med håret hennes. Herlig for et mammahjerte å se!!
Han likte ikke like godt da babyen skulle bade i kveld da. For det var visst ikke det beste babyen visste, så babyen skrek høyt og intenst. Hihi, storebror sa bare "det går bra, det går bra" og så trakk han seg like godt unna ;)

Legohuset som babyen hadde kjøpt til storebroren sin ble stor suksess. Absolutt å anbefale å ha en liten ting til den eldste, som plutselig får hverdagen sin snudd på hodet!!

Og her  er lunsjen jeg spiste da jeg kom hjem i dag. Mmmmm... Det er alt for lenge siden en deilig brødskive med brie!!

I ettermiddag har vi vært på morsdagsmiddag og kake hos mormor og morfar, og broren min med familie kom også for å hilse på.
Nå sitter mor og far trøtte i hver sin stol her. Det ble ikke så mye søvn i natt, så det spørs om det ikke blir tidlig kvelden i kveld.
I morgen kommer bestemor på besøk helt fra Vadsø, vi gleder oss!

Prinsessa er født

En vakker liten frøken kom til verden i badekaret kl 20.45. Hun har bare villet ligge ved puppen siden hun meldte sin ankomst, så det var ikke så lett å få tatt bilde av henne :) Vi har enda ikke fått vitale mål.
Fyldig rapport kommer senere, nå skal vi kose oss og bli kjent med frøkna vår.

Oh yes!!

Gjett to ganger hvor vi er.... Yes, oppi det badekaret der blir det forhåpentligvis snart født en liten ny verdensborger. Jeg har kjent at noe har vært på gang hele dagen, og reiste inn tidligere enn hva jeg ville gjort om jeg var førstegangs. Og jeg fikk visst rett, her er det gode fem cm og spent vannblære - og akkurat i det vi kom inn på sykehuset ble riene både tettere og vondere. Wish me luck!!

Forresten så måtte objektivet mitt sendes på reparasjon. Så nå har jeg et låneobjektiv, uten mulighet til å ta den type bilder jeg er så glad i selv.. Men, men, skal nok få tatt noen fine bilder av frøkna allikevel :)

Krise

Ja, jeg vil gå så langt som å kalle det en liten krise. Noe av det jeg gleder meg veldig til er jo å ta fine bilder av den nye verdensborgeren som snart skal komme. Men i dag da jeg skulle ta noen bilder, ville plutselig ikke kameraet fokusere på det som er for nærme. Altså. da snakker jeg ting som er et par meter unna - helt vanlig avstand for portrettfotografering. Jeg har prøvd det meste, men det fokuserer fortsatt bare når jeg prøver meg på ting som er lengre unna. Jeg har et Canon EOS 550d med et 50mm 1,4 objektiv. Jeg bruker det alltid på manuell innstilling, men har autofokus på objektivet. Når jeg nå prøver å fokusere på ting som er et par meter unna, så er det akkurat som om den bare står og slurer.

Jeg hadde egentlig tenkt til å kjøre inn til japan foto (hvor jeg kjøpte det) i kveld, for å se om de hadde noen tips eller om jeg rett og slett må ha nytt objektiv. Men etter å ha lett og lett, så finner jeg ikke kvitteringen min. Nå har jeg snakket med butikken, og de sier at de skal klare å finne kjøpet mitt i systemet allikevel, men nå er klokka så mye at jeg ikke rekker å kjøre inn før de stenger. Så da er det bare å knipe igjen i natt, for jeg nekter å føde uten å ha kamera som jeg kan ta bilder av den lille med!!
I morgen går ihvertfall turen rett til Oslo og Japan foto, så får vi krysse fingrene for at det er noe som kan fikses uten at det blir alt for dyrt for mor..

Fødesveis og gode tips til de som snart skal føde

Sånn, da er fødesveisen i boks også. Jammen rakk jeg ikke en frisørtime før mini fant ut at det var på tide å melde sin ankomst. Det er jo viktig å være fin på håret til man skal føde ;) Det er ihvertfall deilig å ha ordnet håret, så slipper jeg å tenke på at jeg må komme meg til frisøren etter fødselen.
Jeg har også vært til modningsakupunktur i dag, forhåpentligvis den siste timen til det før fødsel. Vi satt opp en time i neste uke også, men jeg krysser fingrene for at jeg slipper å bruke den.

Ja, så nå er jeg igrunn helt klar for fødsel! Jeg må bare putte et par ting til oppi sykehusbagen - siden jeg leste noen gode tips i går. Det ene tipset leste jeg i det nyeste "Gravid" bladet - der stod det tips til hva man bør pakke med seg i sykehusbagen. Det meste der hadde jeg allerede pakket, og noe syntes jeg ikke var nødvendig - men innesko, det hadde jeg ikke tenkt på. Da jeg fødte Daniel var jo ikke det nødvendig, siden det var i mai og vi gikk i lette sko ute uansett. Nå hadde det vært litt kjedelig å komme på føden i varme vintersko, og ikke ha noe annet å bytte til!!

Et annet godt tips jeg leste på et av disse gravideforumene var å ha en bærepose med to håndklær liggende i bilen. Så kan man legge posen underst med et håndkle over når man kjører til sykehuset. Er jo utrolig kjedelig å få setet fullt av forstervann hvis vannet skulle gå på vei inn... Så da jeg hadde vært til akupunktur i dag lot jeg like godt håndkleet jeg hadde med dit ligge i bilsetet. Jeg sover jo allerede på tisselaken i tilfelle vannet skulle gå, så hvorfor ikke sitte på et håndkle også!? Jeg skal pakke et til håndkle og legge i en pose i kveld, så har jeg det også klart :)

Da legger jeg herved inn en bestilling på fødsel i morgen kveld - jeg håper det holder å legge inn bestillingen her?! Eller er det noen som vet om jeg må sende den et annet sted også?

Ruger

Jeg er her fortsatt - med baby i magen. Og når hun ikke har kommet til nå, så kan hun like godt vente til i morgen kveld - eller til helgen, som far har ønsket. For i morgen skal jeg både til frisør og akupunktur, så da passer det dårlig å ligge på sykehuset.
Nå har jeg nettopp kost meg med en Oreo McFlurry, og det skal jeg si var godt. Jeg bestemte meg like godt for at jeg har fortjent en McFlurry daglig frem til den lille bestemmer seg for å komme. Nå har jeg jobbet hardt for å stå imot søtsuget hele svangerskapet, men har allikevel dratt på meg 20 kg ekstra. Så nå har jeg bestemt meg for å bare gi blaffen i hva de sier om å spise for mye søtt i svangerskapet, og dytte innpå alt jeg har lyst på de siste dagene. Mohahahahaha...

Fullmåne og null action

I dag er det visstnok fullmåne. Og man vet jo hva de sier om fullmåne og fødsler... Men her er det ihvertfall null action å spore foreløpig. Jaja, man må vel bare smøre seg med tålmodighet - babyen kommer når den selv vil. Men jeg innrømmer glatt at jeg begynner å bli utålmodig. Med Daniel startet fødselen ti dager før termin, og han ble født ni dager før. I morgen er det ni dager til termin med frøkna, så det vil jo si at jeg var godt i gang på denne tiden med Daniel.
Dagene går jo forsåvidt fort, så det er ikke helt krise å gå litt til altså. Det er bare det at de her armene mine er så utrolig plagsomme, og jeg blir så sliten av å ikke få sove. Men jeg prøver å bruke formiddagene på å sove litt de dagene jeg ikke har noen planer. I dag fikk jeg sovet/slumret i noen timer mens lille var i barnehagen - det gjør utrolig godt!
Dere får sende meg noen gode fødevibber - jordmoren min er visstnok på nattevakter denne uka også, så det hadde vært perfekt med fødsel en av de første nettene (selv om far synes at jeg kan vente til fredag) ;)

Degradert

Denne lille karen her har degradert mor pga. for dårlige sang- og leseferdigheter. Jepp, her i huset er det bare far som får lese nattaeventyr om dagen - og lille sa rett ut at mamma ikke er flink nok i dag.. Haha, jeg er visst bra nok hvis far ikke er tilstede, men hvis far er hjemme er det helt uaktuelt at mamma skal lese eller synge. Her om dagen prøvde jeg meg på at jeg skulle lese for han, og da stengte han meg inne på badet.
Jaja, det er kanskje bra det ikke er motsatt. Nå som vi får en liten til som forhåpentligvis skal ammes, så er det kanskje greit at han ikke vil ha meg til å lese uansett ;)

Barseltreff

I dag hadde jeg et aldri så lite treff med Daniel sin gamle barselgruppe her hos oss. Jeg var litt sent ute med å invitere, så jeg skal nok invitere på nytt litt senere sånn at alle får muligheten til å komme :) Jeg var så heldig å få verdens beste barselgruppe, og vi storkoste oss med treff ca en gang i uka gjennom hele permisjonstiden. Jeg krysser fingrene for at jeg er like heldig denne gangen, det er jo så koselig å ha noen å treffe som har barn på samme alder. Det er jo ikke alle som er like interessert i å høre om amming, nattevåk, bæsjebleier osv. (merkelig nok...).

Det blir dessverre ikke så ofte vi får sett den gamle gjengen fra barselgruppa lenger. Sånn er det når man begynner å jobbe igjen, og man flytter på hver sin kant utenfor byen. Men det er ihvertfall like koselig hver gang vi ses, og i dag var absolutt ikke noe unntak!

Jeg tenkte jeg skulle finne noen bilder fra de aller første treffene våre, men fant merkelig nok ikke så mange bilder av barna sammen. Her ligger ihvertfall Sverre og Daniel og koser seg på cafè :)

Helg

Da var det helg igjen gitt. Her står far på kjøkkenet og gjør klar fredagspizzaen. Jeg håper igrunn at han har laget en "fødepizza", siden jeg gjerne kunne tenkt meg fødsel i helgen - hihi..

God helg ønskes til alle fra oss! Og send gjerne noen gode fødevibber om dere har ;)

Litt maling

Er det ikke utrolig hva litt maling kan gjøre med ting??
Jeg kjøpte denne vugga billig, og tenkte at jeg skulle male den. Men innen jeg kom så langt at jeg fikk begynt var jo armene mine ute av stand til å ta på seg sånne jobber. Derfor vurderte jeg faktisk å bare bruke den som den var.. Men så kom snille pappaen min og tilbød seg å male den for meg - hurra!

Så nå står det en helt annen vugge i stua her, og venter på at det skal komme en liten baby og sove i den :) Ble den ikke fin?? Vugga er malt med sense maling, for at det ikke skal være noen giftige gasser for den lille å puste inn.
På det første bilde er det forresten påmontert noen hjul som også fulgte med. Sikkert veldig praktisk, men mye finere med meier synes jeg!

Februar og fødemåned

Da har vi nådd februar, og februar er jo "vår" måned. Siden jeg har termin i midten av februar regner jeg uansett med at det ikke drøyer helt til mars før den lille har kommet til verden.

I dag har jeg gjort klar sengen til den lille. Jeg har til og med redd den opp, og lagt et teppe over sånn at den ikke skal støve ned før noen skal få sove i den. Jeg har også begynt å gjøre klar sykehusbagen - foreløpig bare babyen sin del av den. Min og pappaen sin del av bagen skal jeg se om jeg får gjort klar i kveld eller i morgen. Kjempedeilig å føle at man begynner å få ting på stell :)

Tenk at det skal ligge et bittelite menneske og sove i denne sengen om ikke så lenge...