mandag 22. september 2014

Mine fine små


Jeg synes at det er morsomt å sammenligne bilder av barna for å se på likheter og ulikheter. Her er barna omtrent like gamle, 5-6 uker. Er det ikke rart hvordan man ser likheter på forskjellige måter? Det er alltid sånn at noen synes at en person kan være kliss lik mammaen sin, mens andre synes at de ligner mest på pappaen sin. Når jeg viser frem bilder av jentene mine er det f.eks. flere som har sagt at de kunne vært tvillinger. Selv synes jeg ikke at de er såå like, men jeg ser selvsagt at de er i slekt.
I mine øyne er lillesøster en god blanding av søsknene sine, og så har hun noen trekk som er helt nye. Jeg synes at storesøster i huset er veldig lik pappaen sin, selv om jeg ser noen trekk fra meg også. Mens foreløpig så tror jeg at minstesøster er den av barna som er mest lik meg. Men hun har også noen trekk som helt klart kommer fra pappaen.

Hva synes dere? 

søndag 21. september 2014

Dugnadsøndag


Nå er det tre år siden vi flyttet inn i huset vårt. Jeg må innrømme at vi ikke har vært på en eneste dugnad før nå.. Ikke fordi vi ikke har hatt lyst til å bidra, men fordi det ikke har passet eller fordi vi rett og slett har glemt det. Men jeg tror vi har vært de eneste som har klippet og ordnet litt på lekeplassen som er nærmest oss innimellom, så vi har da bidratt litt allikevel.

I år sitter jeg i styret i vellet her, så da var det ingen unnskyldning for å snike seg unna. Erfaringsmessig så er folk lite villig til å sitte i styret i sånne organisasjoner, men da har man jo heller ingen mulighet til å påvirke hva som skal gjøres. Her hvor vi bor har det vært flere som har irritert seg over at vellets midler har blitt brukt i en annen ende av boligfeltet, siden de som har sittet i styret stort sett har bodd der. Derfor har noen av oss i denne enden av boligfeltet engasjert oss, sånn at vi kan være med å bestemme hva vellets midler skal gå til.


På dagens dugnad la jeg inn ønske om å være på lekeplassen nærmest oss, siden det er den vi bruker mest i nærområdet. Den har vært veldig gjengrodd, og i år har vi bare klippet der en gang. Så det var nok å ta seg til. Etter fire timers jobb var vi faktisk ikke helt ferdig med alt vi ønsket å gjøre, så det blir nok en liten økt til om litt.

Etter dagens økt var vi riktig så fornøyd med oss selv, det føles deilig å få brukt kroppen litt og gjøre en innsats for fellesskapet. Dessuten er det jo så mye koseligere når det ser litt pent ut rundt oss, eller hva??

lørdag 20. september 2014

Om å amme


Jeg har vært så heldig å kunne amme alle mine barn. Hvor praktisk er det vel ikke å alltid ha maten med seg og klar til bruk?? Dessuten så synes jeg at det er veldig koselig å amme. En heldig tilleggseffekt er jo også at det sies å være gode helsegevinster å hente, både for mor og barn, ved amming. Men det finnes også bakdeler ved å amme, som det kan være kjekt å være forberedt på;

  •  I starten blir brystvortene veldig såre, og man må stålsette seg for hver gang babyen skal suge tak. Heldigvis så går dette over i løpet av dager eller uker for de fleste. 
  • Når melken virkelig komme i gang blir puppene enorme, steinharde og forferdelig vonde. Heldigvis går dette også over i løpet av noen dager.
  • Man blir veldig "låst". Det er ikke like enkelt å la noen andre passe babyen, ihvertfall ikke i starten. Det er mer styr enn mange tror å drive og pumpe seg, og å få babyen til å ta flaske. Dessuten spiser babyene ofte og lenge i starten. Spesielt om kvelden virker de gjerne umettelige og brystene virker tommere (det betyr forøvrig ikke at man har for lite melk, så lenge de legger på seg som de skal). Man må bare belage seg på å sitte pal i godstolen med barnet ved brystet om kveldene i mange uker. Men dette går seg også til, etterhvert spiser de raskt og ofte til forholdsvis faste tider.  
  • Det blir sannsynligvis mer nattevåk, ettersom morsmelken fordøyes raskere enn erstatning. Mine barn har stort sett spist hver andre eller tredje time om natten helt til vi har gått inn for nattavvenning når de har vært rundt 8-9 mnd gamle. Og i starten spiser de gjerne enda oftere. I natt var vår første natt hvor jeg bare ammet to ganger mellom kl 00.30 og 06.00 (snart seks uker gammel baby). Og da sov hun til og med i vugga si imellom hver amming. Herlig!
Selv synes jeg at fordelene helt klart veier opp for bakdelene, så jeg pleier ofte å snakke varmt om amming. Men jeg tenker samtidig at man ikke skal prøve for enhver pris dersom man har store problemer med ammingen, og sliter seg helt ut på det. For noen vil det selvsagt være mye bedre å gi erstatning!

Og hvis du syntes at dette hørtes veldig negativt ut nå, så har jeg jo hørt om de som får babyer som sover nesten hele natten, selv om de ammes. 
Jeg har forøvrig blitt veldig flink til å multitaske samtidig som jeg ammer. Så lenge jeg gjør litt forberedelser og rigger meg godt til rette, så kan jeg f.eks. både redigere bilder og blogge mens jeg ammer. Alt tar bare litt lengre tid når man bare får brukt en arm. Ja, og med tredjemann klarer jeg også å få en toåring og en femåring i seng mens jeg ammer en baby, med tannpuss og alt som hører med. Hoho.. 

fredag 19. september 2014

Oslotur


I dag var planen at minstemor og jeg skulle til Oslo sammen med bestemor. Men så hadde det seg sånn at storebror kastet opp i går morges, og var hjemme fra barnehagen. Det ble med den ene gangen, og han var igrunn i fin form resten av dagen. Derfor spurte jeg i barnehagen om han kunne komme i barnehagen i dag dersom han var frisk. Hun jeg snakket med sa ja, så derfor dro vi i barnehagen som vanlig i dag. Men da hadde hun i mellomtiden snakket med ped.leder, og funnet ut at de måtte følge reglene om to dager fri etter oppkast. Hun var såå lei seg, for å ha gitt meg feil beskjed. Mens storebror var storfornøyd da jeg sa at han måtte være med oss til Oslo i steden.


Da barnas fetter, Kornelius var nyfødt, var han innom en liten sjappe på Løkka, hvor de tok fotavtrykk på en tallerken og ga i gave til besteforeldrene. Da storebror her var nyfødt gjorde vi det samme. Og vips, fem år senere, så hadde mormor og morfar fem sånne tallerkener hengende. Nå har deres sjette barnebarn kommet til verden, så da måtte vi jo lage en tallerken til henne også!
Derfor tok vi turen tilbake til gamle trakter på Løkka i dag. Siden storebror var med, så fikk han male på en kaffekopp som bestemor skal få.


Nå skal de bare glasseres og brennes, så kan vi hente de igjen om en ukes tid. Da er fargene forøvrig litt sterkere.

Og jeg må også nevne at jeg egentlig er glad for at storebror ikke fikk gå i barnehagen i dag, for det var veldig koselig å ha han med! Nok en fin dag i permisjon altså :)

torsdag 18. september 2014

Se min kjole


Storesøster har vært så heldig å få en gammel kjole som hennes oldemor har strikket. Vi er litt usikker på hvem som egentlig har brukt kjolen, men den er ihvertfall gammmel. Fin, eller hva?? Storesøster var ihvertfall fornøyd, og skulle absolutt ha den på etter barnehagen i dag.
For et herlig høstvær vi har om dagen!! Tenk å kunne gå ute med minimalt med klær langt ute i september. Vi krysser fingrene for at det varer en stund til!!

onsdag 17. september 2014

Familie


Vi har fått storfint besøk av bestemor fra Vadsø. Hun måtte selvsagt ta turen nedover for å hilse på familiens nyeste tilskudd. Barna synes selvsagt at det er stor stas med besøk, og koser seg veldig.
Og jammen dukket ikke mormor og morfar opp her i kveld også, etter tre ukers ferie. Jeg tipper det er to som blir fornøyd når de får se bilen til morfar utenfor huset i morgen tidlig! Vi er jammen heldige som har verdens beste besteforeldre!!

søndag 14. september 2014

Søskenlikhet?


Ikke det beste bildet av noen av jentene kanskje, men jeg måtte bare ta et lignende bilde av lillesøster da hun hadde på seg det samme antrekket. Hoho.. Hva synes dere? Er de like?? Jeg synes at de innimellom er veldig like, samtidig som de også er veldig ulike. Øynene og ørene er kanskje det som er mest ulikt, i mine øyne.
Det blir spennende å se hvordan minstesøster utvikler seg. Både storebror og mellomstesøster har ihvertfall sett veldig annerledes ut i starten enn hvordan de har endt opp med å se ut.  

lørdag 13. september 2014

Snakk om å gjøre dårlige valg..


Etter litt for mange netter med maks 3-4 timer søvn sammenlagt fant jeg ut at det beste var å slappe av hjemme i dag. Siden far i huset måtte jobbe, har barna og jeg hatt dagen helt for oss selv. Planen var å være litt ute i hagen, og kanskje leke litt med noen nabobarn. Men litt utpå dagen fikk jeg den geniale idèen om at vi trengte å bevege oss litt, og at det kanskje kunne være fint å gå en tur til sentrum for å handle. Turen er bare på et par kilometer, så det er jo passelig avstand for en to- og en femåring.
Turen nedover gikk riktig så fint. Bortsett fra at mellomstesøster begynte å mase om å gå hjem igjen like før vi var fremme. Men da lokket jeg bare med cafè og kanelbolle, og så gikk hun helt til vi kom til parkeringsplassen på senteret. Da ville hun plutselig ikke den veien, ettersom hun mente at det ikke var der cafèen var. Litt lokking og lirking senere var hun med inn på ståbrettet.

Vel inne på senteret gikk vi innom toalettet, før vi inntok cafèen. Selvfølgelig hadde mellomstesøster klart å vekke minstesøster på vei inn, så da var det bare å finne frem matfatet mens jeg inntok et lite kakestykke og en iskaffe. I fem minutter nøt jeg stillheten, mens barna koste seg med kake og bolle. Så begynte de å bli utålmodige, og ville gjerne plage minstesøster som fikk mat og balansere glassene på kanten av bordet. Like greit å helle innpå iskaffen og komme seg videre..

På vei forbi en butikk som selger stearinlys ble mellomstesøster helt i ekstase. Hun spurtet inn i butikken, og begynte å leke med masse lys. Oh my, du føler deg ikke som verdens kuleste mamma når du står som eneste kunde i butikken og prøver febrilsk å overtale toåringen til å bli med ut av butikken uten å lage drama. Heldigvis kom vi oss etterhvert videre, uten å ødelegge et eneste hundrekronerslys.
Siden minstemor tydeligvis ikke var ordentlig mett, og begynte å bli veldig utålmodig, så stoppet vi innom et lekerom. Etter å ha ammet henne sånn at hun virket fornøyd, var det bare å begynne å lirke og lokke for å få med toåringen ut fra lekerommet igjen uten å lage opptøyer. Videre var vi innom to butikker for å handle matvarer og diverse. Mellomstesøster passet på at minstesøster ikke sovnet ved å stadig kose litt med henne som lå i vognen. Så gjennom mesteparten av matbutikken lå minstemor og skrek, sånn at vi fikk godt med oppmerksomhet.

Nå var vi endelig på vei til utgangen, og jeg kjente at jeg begynte å bli rimelig svett. Jeg regnet med at minstemor kom til å sovne fort bare vi kom oss avgårde. Men nå ville mellomstesøster på do igjen gitt. Puh, bare å komme seg til andre enden av senteret og begynne på samme runde igjen. Da vi nesten var fremme ved toalettet insisterte mellomstesøster på at det var inn døra til senterkontoret toalettet var. Minstesøster hadde i mellomtiden begynt å skrike rimelig febrilsk nedi vogna si. Jeg prøvde så godt jeg kunne å overtale mellomstesøster om at toalettet var rundt neste sving, og ikke inn der hvor senterkontoret var. Men hun lot seg ikke overtale før jeg åpnet døra inn til senterkontoret for å se hva som var der inne.
Vel inne på toalettet skrek minstemor som en gal nede i vogna. Jeg begynte å angre bittert på at jeg ikke hadde tatt med meg bæresjalet, og lurte på hvordan jeg kunne finne på å tenke at det var en god idè å ta med seg en toåring og en nesten nyfødt baby på et kjøpesenter. For sikkerhets skyld så ville mellomstesøster etter to ganger på do og to håndvask absolutt på do enda en gang, mens minstesøster fortsatte å skrike febrilsk i barnevogna. Det er da man lurer på om man bare skal klikke helt i vinkel eller hva som egentlig er det beste.

På vei ut igjen var det bare å stoppe innom lekerommet for å amme litt igjen, og starte det hele forfra igjen. Puh, jeg var lykkelig da vi endelig var på vei hjem, og hadde med glede mellomstesøster på ståbrettet mesteparten av veien bare for å komme hjem fortest mulig. Noen ganger gjør man bare idiotiske valg her i livet, haha.. Vi kom oss ihvertfall helskinnet hjem, og storebror mente at vi hadde hatt en riktig så fin dag.


Og tenk, i dag er det en måned siden minstesøster kom til verden. Hvor blir tiden av???

fredag 12. september 2014

Childhood heaven


Ohlala, dette må vel være himmelen for et lite barn!? Ada har vært så heldig å få en ny venninne i nabohuset. Og gjett hva venninnen hennes har fått av bestefaren sin!? Barna her var helt i ekstase etter å ha fått prøve leketøyet hennes på gårdsplassen her ute.


Hoho, jeg vet hva som står høyest på ønskelisten til barna fra nå av..

God helg ønskes herfra!

torsdag 11. september 2014

Livet som trebarnsmor


Mange lurer på hvordan det går her i heimen, og hvordan det har vært å få tredjemann. Nå har vi jo ikke akkurat prøvd ut dette så alt for lenge, dessuten sover minstesøster fortsatt mye. Men foreløpig synes jeg ihvertfall at det har gått veldig fint, og det føles ikke som om tredjemann har kommet og veltet lasset. Heldigvis så virker det foreløpig som at Nora er en rolig baby. Vi krysser fingrene for at det varer!

Dagene går stort sett i ett. De to eldste er stort sett oppe mellom kl 06 og 07 en gang. Kl 07 reiser far i huset på jobb, og da står jeg opp. Hvis jeg er heldig så sover minstemann enda, så kan jeg hoppe rett i dusjen. Etter dusjen lager jeg frokost til de største, og spiser en matbit sammen med de. Før de er ferdig med å spise går jeg og ordner meg litt på badet før jeg steller bittelille og gir henne frokost. Vips så er klokken rundt 09, og det er på tide å pusse tenner og få de eldste klare for barnehagen. Vi har stort sett vært i barnehagen mellom kl 09 og 10 en gang de siste ukene.
Etter det drar jeg enten hjem for å slappe av og gjøre husarbeid (snakk om at det er mye klesvask f.eks. Vaskemaskinen går stort sett ihvertfall tre ganger hver dag nå), eller så drar jeg direkte ut på diverse avtaler jeg har.
Jeg pleier ikke å stresse med å hente de eldste i barnehagen, siden jeg stort sett har mye å henge fingrene i, dessuten er det jo deilig å slappe av litt hjemme om det er tid for det. Så de henter jeg gjerne mellom kl 15.30 og 16.30 en gang. Da er det hjem og lage middag før far i huset kommer hjem.

Etter middag bygger gjerne pappaen i huset litt lego eller leker litt med de eldste (hvis vi ikke bare plasserer de i sofaen med hver sin ipad :P), mens mor tar seg av minstemann og slapper av. Ca kl 19 begynner vi med kveldsstellet til de største, og de har vi stort sett i seng rundt kl 19.30-20.00.
Da er det bare å rigge seg til i sofaen med mac, vann og diverse annet man måtte trenge og brette frem matfatet. De fleste kveldene er det bare å bli sittende sånn helt til vi prøver å komme oss i seng rundt midnatt (akkurat nå ligger hun faktisk og sover i babynestet sitt - bank i bordet). Og så blir jeg sittende eller liggende sånn i sengen med bittelille helt til hun endelig er klar for å ta kvelden en eller annen gang mellom midnatt og 01. Så ammer man i halvsøvne noen ganger helt til dagen begynner igjen noen timer senere.
Heldigvis vet man jo at det kommer tider med bedre søvn og litt egentid på kveldene igjen om ikke alt for lenge!


Og hva berger hverdagen?? Jo, hva skulle man gjort uten et bæresjal lurer jeg på.. Jeg har en Moby Wrap som jeg brukte mye da storebror var baby. Storesøster trivdes ikke i sjalet, så til henne brukte jeg det nesten ikke i det hele tatt. Denne gangen har jeg heldigvis fått en baby som trives i bæresjalet igjen, så nå bruker vi det masse. Det er jo genialt å ha to armer ledige når jeg henter og leverer de eldste i barnehagen. Jeg kan til og med amme henne mens jeg har henne i sjalet og leker ute med de eldste, eller f.eks. mens jeg lager middag. Dessuten så er det jo utrolig koselig å bære barna på den måten. Å knyte det på seg lærer man seg i løpet av noen få ganger, og etter det tar man det på seg i løpet av sekunder. Anbefales!!!

onsdag 10. september 2014

Fire uker


Tenk at det allerede er fire uker siden den lille frøkna her så dagens lys for første gang! Det er rart hvordan det er når man får barn; på en måte så føler man at de akkurat har kommet til verden, mens på en annen måte så føles det som om de alltid har vært her.

Lille Nora sover fortsatt mye. Om kveldene og begynnelsen av natten er hun gjerne litt mer urolig, og vil aller helst ligge ved matfatet hele tiden. Men sånn var det med de to andre også i starten, så det er vel kjent for flere småbarnsforeldre.

Hun smiler mye når hun får litt oppmerksomhet, og elsker å bade (selv om det ikke har blitt så alt for mange bad foreløpig..). Ellers så trives hun godt både i bilen, vogna og i bæresjalet.


Vi har såvidt begynt med litt nakketrening nå (ihvertfall når mor skal ta bilder), og hun kan holde hodet høyt oppe lenge allerede. Kort sagt så er hun nok et vidunderbarn hun også, som sine søsken ;)

tirsdag 9. september 2014

Trist og fint


Min beste venninne fra da jeg tok et semester av sykepleieren i Australia hadde en nydelig liten gutt som het Harry. I dag skulle han ha blitt fire år. Dessverre så fikk han aldri oppleve fireårsdagen sin, da han ble påkjørt og drept for litt under ett år siden. Det er bare så forferdelig tragisk, og man kan bare ikke forestille seg hvor grusomt det er for de berørte...

Venninnen min ønsker å ha en tradisjon hvor man sender opp hvite ballonger for Harry på bursdagen hans hvert år. Det måtte vi selvfølgelig gjøre fra Norge også!


Så i morges tok jeg med meg barna i skogen for å sende opp ballonger for Harry. Jeg fortalte de om den lille gutten og hva som skjedde med han. Storebror spurte mye om hvorfor ikke bilen så han, og syntes det var veldig fint at vi skulle sende opp ballonger for han.

Det er fort gjort at dagene bare flyr avgårde uten at man tenker på å sette pris på det man har. I dag har jeg ihvertfall gitt barna mine noen ekstra klemmer før jeg sendte de største i barnehagen. Husk på å nyte dagene og ta vare på de du er glad i!!

søndag 7. september 2014

Beste nyfødtlua


Jeg har fått så mange spørsmål om hvor denne lua er kjøpt. Vi var så heldige å arve den av Noras gode venninne, Thea. Vi har brukt den nesten hver dag siden vi fikk den, og synes at den er kjempegod! Om jeg ikke husker feil, så er den vel i noe ull-silke blanding.


Nå har jeg fått svar fra mammaen til Thea om at lua er å få kjøpt hos Life. Som dere ser, så finnes den også i blå, grønn og hvit. Så løp og kjøp!

torsdag 4. september 2014

Fødselsrapport

Natt til 13 august (opprinnelig termindato og dagen etter ultralydtermin) sov jeg som vanlig dårlig. Armene verket, og ingen stilling var god å ligge i. Denne natten hadde jeg også en veldig uro i kroppen, som plaget meg. Litt etter kl 06 sto min kjære opp for å reise på jobb. Mens han var på badet sto jeg også opp, og kjente på litt murringer. Jeg følte at det var noe på gang, og ba han om å vente litt med å reise på jobb, i tilfelle vi måtte kjøre til Oslo. 
Rundt kl 08 kjører min kjære barna i barnehagen. Mens han er der begynner jeg å føle meg ganske sikker på at jeg faktisk har rier. Ca kl 08.30 tar jeg tiden på de, og da er det litt over fem minutter imellom hver rie, men de varer i under ett minutt. Med tanke på at mine tidligere fødsler har gått forholdsvis raskt unna begynner jeg raskt å tenke på å kjøre til Oslo, sånn at vi er i nærheten av sykehuset. 
Ca kl 09 setter vi oss i bilen med kursen for Ullevål. (Og for de som lurer, så var det min kjære som satt bak rattet. I etterkant av min forrige fødsel, hvor jeg kjørte selv da vi skulle på sykeuset, har det kommet en del kommentarer. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått spørsmålet om jeg skulle kjøre selv denne gangen også, så jeg tror ikke at min kjære turte noe annet enn å sette seg bak rattet. Men jeg kunne lett ha kjørt selv denne gangen også altså :P) Fra bilen ringer jeg ABC avdelingen på Ullevål, og informerer om at jeg har lette rier og at jeg allerede er på vei inn. 
En god halvtime senere har vi sjekket inn på fødestua med beskjed om at jeg har ca fem cm åpning men at hodet fortsatt står høyt. 



Planen min var egentlig at vi skulle gå en tur i Oslo, siden jeg har god erfaring med å gå lange turer før de andre fødslene. Men siden det regnet da vi kom til Oslo, og jeg allerede hadde fem cm åpning, så begynte vi ikke å gå fra sykehuset. I steden fikk jeg en pilatesball som jeg satt og gynget på, mens jeg oppdaterte diverse venner og familie om ståa. 
Vi fikk en søt jordmor, som kom og gikk litt, sånn at vi kunne slappe av på fødestua. Min kjære trykket på rietelleren hver gang riene kom og gikk, og så skravlet vi litt og satt litt på nettet imellom hver rie. Riene var fortsatt såpass greie at jeg kunne snakke litt mens jeg hadde de også. 

Ca kl 11.30 sjekket jordmor status igjen, og kunne konstatere 7-8 cm åpning men at hodet fortsatt sto høyt. Jeg følte at riene begynte å bli litt vondere, og vurderte å gjøre meg klar for badekaret. Men så roet det seg litt igjen, sånn at jeg valgte å vente litt til med badekaret allikevel. 
En drøy time senere, når klokken nærmet seg 13 begynte riene å bli såpass vonde at jeg inntok badekaret. Men vel nede i badekaret roet riene seg litt igjen, og vi følte at det var liten fremgang. Det var nesten full åpning, men hodet sto fortsatt høyt, og det var en "kant" igjen som jordmor gjerne ville ha hodet forbi. Jordmor valgte derfor å ta vannet, for å se om det fikk fart på sakene.



Etter at vannet var tatt var det merkelig rolig, og jeg sa til jordmor at jeg fryktet at det var stille før stormen. Vi fant ut at jeg skulle reise meg opp og bevege meg litt for å få riene i gang igjen. Så i en periode reiste jeg meg opp imellom hver rie, for så å sette meg når riene satt inn. Jeg orket ikke å stå mens de sto på, og tok heller riene sittende. 

Så en halvtimes tid  etter at vannet var tatt begynte det å bli veldig intenst. Riene kom oftere og var MYE vondere. I tillegg så føltes det som om det satt en klo over magen og ryggen også imellom riene, sånn at ingen stillinger var behagelige. Jordmor ville ha meg til å sitte på huk i badekaret for å utnytte tyngdekraften mer, men jeg klarte ikke å sitte sånn lenge. Etterhvert ville hun at jeg skulle reise meg opp igjen og ta noen rier stående, men det føltes rimelig uaktuelt, så jeg bare ristet på hodet. 
I denne fasen orket jeg ikke å si noe annet enn at jeg var varm og ønsket kalde kluter. Inni meg telte jeg febrilsk mens jeg pustet inn gjennom nesa - ut gjennom munnen, "1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12-13-14...", og tenkte "snart ferdig, snart ferdig!!". Heldigvis tok min kjære og jordmoren tegninga, og fortsatte med å servere meg nye kalde kluter underveis. Etterhvert fant jeg ut at det beste var å henge over badekarkanten, mens riene kom hardt og tett. Jeg fortsatte å telle inni meg, mens jeg fokuserte for fullt på pustingen. 

Etterhvert fikk jeg beskjed om at det bare var å presse hvis behovet skulle melde seg. Og det tok ikke så veldig lang tid før trykketrangen meldte seg. Jordmor ba meg om å sette meg tilbake i badekaret, siden jeg fortsatt hang over badekarkanten. Jeg kunne ikke helt skjønne hvordan jeg skulle klare å lempe fødekroppen rundt, men tok sats og kastet meg bakover i det som kjentes som en kraftanstrengelse uten sidestykke. Og vips litt rauting og noen få pressrier senere, så kjente jeg den sykt vonde følelsen av at hodet sto i åpningen - med beskjed fra jordmor om at jeg måtte puste og ikke presse. Oh my, du føler deg ganske så flink når du faktisk gjør som jordmor sier, for å si det sånn! Like etter var det fritt frem for å presse igjen, og på 1-2-3 var hodet ute, og like etter resten av kroppen. Ohlala for en herlig følelse!!!! Klokken var da 15.07, og vi rakk akkurat å gjøre oss ferdig før vaktskifte.



Jeg fikk selv æren av å flytte på navlestrengen for å se om det var en liten frøken eller en gutt. På forhånd hadde jeg størst tro på at det var en liten gutt vi skulle få, men jammen var det ikke en liten jente som hadde ligget i magen min i 9 måneder. Fantastisk!! Far selv, som sikkert var sliten etter å ha sittet i to timer på en pinnestol og hentet noen kalde kluter (stakkars, mens jeg fikk lov til å velte meg rundt i et deilig badekar), fikk æren av å klippe navlestrengen. 

Jordmor ønsket å ha meg ut av badekaret for å få ut morkaka, så etter litt kos med den lille flyttet jeg meg over i sengen. Og mens min kjære fikk kose med bittelillesøster i en deilig lenestol, så fikk jeg noen harde dult i magen av jordmor og fikk klemt ut morkaka. Hvor kjipt er det ikke at den morkaka skal ut når man er lykkelig for å være ferdig??! For den er nemlig ikke noe deilig det heller (for de som ikke har prøvd det enda)..

Etterpå sydde jordmor tre pyntesting på noen små rifter, før vi fikk være i fred med det lille vidunderet vårt. En halvtime etter fødselen hadde vi fått oppdatert familie og venner om begivenheten, og like etter det igjen var det første bildet ute på facebook og instagram. Sånn er det i 2014 ;)



Bittelillesøster veide 3615 gram og var 51 cm. Helt perfekt!!

Denne fødselen var nok den vondeste av mine tre fødsler, ettersom de siste par timene var såpass intense. Jeg tror selv at jeg hadde hatt en lettere fødsel om jeg hadde valgt å gå en lang tur i steden for å reise rett på føden. Men det kan man selvsagt aldri vite, dessuten hadde jeg sikkert risikert å ikke rekke frem til sykehuset. Alt i alt så kan jeg vel ikke klage denne gangen heller, selv om jeg ikke følte meg som fødekvinne nr 1 etterpå, sånn som jeg har gjort etter de andre fødslene. 

Nå er nok familien vår komplett, så dette var høyst sannsynlig siste gangen jeg fikk oppleve den magiske følelsen av å få få en helt fersk liten baby opp på brystet. Litt vemodig, samtidig som vi føler at vi har de barna som vi har ønsket oss nå. Hvor perfekt er det vel ikke å ha en storebror og to småsøstre?? Herlighet, så heldige vi er!!

Bamsesykehus


"Lørdag 13. September arrangerer Medisinstudentenes Humanitæraksjon (MedHum) bamsesykehus på Youngstorget fra kl. 12:00 til kl. 16:00. Bamsesykehuset er en tradisjon under MedHums aksjonsuke, der barn kan ta med seg "syke" bamser til Youngstorget hvor dyktige bamseleger (medisinstudenter) vil behandle dem for ting som «kosesjokk» og «sommerfugler i magen»

Sykehuset vil bestå av en psykiatrisk og en kirurgisk avdeling, samt helsestasjon og akuttmottak. Rundt sykehuset vil det være stand, kakesalg og bøssebærere (selve sykehuset er gratis), og alle innsamlede midler er selvfølgelig øremerket årets prosjekt. På denne måten ønsker vi å skape mer oppmerksomhet rundt årets MedHum-prosjekt, og gi barn gode holdninger til humanitært arbeid."


"Årets aksjon støtter Leger Uten Grensers prosjekt for å forbedre mødre- og barnehelsen i Bo-distriktet i Sierra Leone. Barnedødeligheten i landet er verdens høyeste; 1 av 5 barn dør før de fyller 5 år. I tillegg dør 1 av 8 kvinner som en direkte konsekvens av et svangerskap. Leger Uten Grensers arbeid har vist store resultater; mødredødeligheten i området har for eksempel sunket med hele 61 % sammenliknet med resten av landet."


Siden jeg er stor fan av Leger Uten Grenser, og jobben de gjør så synes jeg absolutt at dette må være verdt å få med seg! Sikkert kjempegøy for barna, og så kan man støtte en god sak samtidig - vinn vinn der altså :) Bildene er forøvrig fra fjorårets "Bamsesykehus".