Pappakos

I dag har Daniel og jeg gått en lang tur sammen Eirin og Helene. Vi har både vært på cafè og kjøpt årets første julegaver. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å få unna julegavene i løpet av denne og neste uke. Det er jo deilig å ha det unnagjort, dessuten skal vi feire jul med min familie i god tid før julaften.

I kveld har Daniel koset seg på fanget til pappa, som dere kan se av bildene under her. Legg merke til bildet hvor noen har stjelt den fine leken til Daniel, og noen ser bittelitt irritert ut ;)

Daniel kryper

Jeg var ganske sikker på at Daniel kom til å hoppe over krypinga og gå rett på krabbinga, siden han har stått i krabbeposisjon i over to mnd allerede. Men så feil kan man ta... Han har jo kommet seg såvidt litt fremover en stund, men det har gått mest bakover. I går fant mor ut at hun kunne prøve med en leke foran han, og dra den lenger og lenger unna. Og jammen knakk han ikke koden.. Da klarte han det såvidt før han ble 7 mnd, men han er noen uker for sent ute for å slå sin mor (bare for å nevne det ;)). I skrivende stund farter han rundt på gulvet her, og nå har han oppdaget dekoderen og tvèn som han gjerne vil ha tak i. Hehe, nå kan du angre mor ;)

Legger ved en liten mørk videosnutt

Jul i stua

Ja, da har mor funnet frem julepynten. Og gleden var stor da jeg åpnet esken med julepynt, og fant masse fin pynt som jeg hadde glemt.. Vi kjøpte jo litt pynt i fjor, i tillegg fikk vi litt i julegaver. Den ene fine tingen dukket opp etter den andre, og mor følte det som rene julaften :D
Nå sitter vi her med tente lys og koser oss i den julepyntede stuen...

Tidligere i dag var vi på trilletur med fetter Kornelius og mormor, noe som selvsagt var veldig hyggelig. I kveld har far laget nydelig hjemmelaget pizza, og nå skal vi snurre film i stua. Alt i alt må det vel sies å være nok en god dag. Håper dere andre kan si det samme!!

Jeg måtte jo ta noen bilder av gullet i kveld før han la seg. Han syntes nok at det var stas med julepynten

Denne fine telysholderen fikk vi i julegave fra tante Aina i fjor. Den var så koselig der den sto på bordet at jeg måtte ta et lite bilde

Fredagskos

Dagen i dag har jeg benyttet til å pleie forkjølelsen ved å vaske og rydde i leiligheten. Ah, jeg skulle ønske jeg hadde energi og tid til å vaske og rydde hver dag. Jeg skjønner virkelig ikke hvor alt støvet kommer fra her. Det er kanskje mye byggestøv i omløp siden leiligheten er ganske ny?? Jeg støvsuger og tørker støv minst to ganger i uka, men allikevel synes jeg aldri at det er bra nok. Når jeg en gang i fremtiden blir skikkelig rik (på mystisk vis, kanskje jeg har en hemmelig rik onkel i amerika?), skal jeg ha vaskedame på besøk hver dag. Tenk så deilig å alltid ha det helt strøkent!!!
Nå er ihvertfall leiligheten klar for at jeg kan finne frem julepynten i morgen. Jeg har egentlig aldri vært så veldig opptatt av interiør eller julepynt, men etter å ha entret bloggverdenen, så blir man litt inspirert. Nå gleder jeg meg til å pynte, og skulle gjerne kjøpt en del ny julepynt. Kanksje jeg kjøper litt på salg etter jul, så har vi litt mer til neste år!?

Nå sitter pappaen til Daniel og jeg og koser oss foran tvèn. Lysene er tent, og gullet sover søtt i sengen sin. Livet er herlig!!

God helg til alle sammen fra oss

Dagens utflukt

I dag har Daniel og jeg vært på utflukt til Kolbotn. Der traff vi Karianne & tvillingene, Ida & Sarah, og vi fikk også hilst såvidt på Mariann, Kjetil og Emilie. Etter å ha fulgt bloggen til Mariann i en god stund, var det veldig koselig å treffes. Og Emilie var like søt i virkeligheten som på bildene :) Vi får satse på litt bedre tid neste gang!
Etter å ha inntatt en liten lunch på senteret trillet Karianne, Ida og jeg en laang tur.

Da vi var ferdige på Kolbotn kjørte Daniel og jeg videre til Daniel sin mormor og morfar. Der fikk vi deilig middag før vi satte kursen hjemover igjen litt senere.
Jeg som igjen trodde at forkjølelsen hadde sluppet taket, fant ut at det har den visst ikke... Så nå er jeg snart klar for sengen. I morgen har jeg planer om å slappe av og kose meg hjemme sammen Daniel.

Dagens lille sjarmør

Daniel hilser på Emilie

Ida & Sarah

Karianne & Eline. Tvillingene har jo blitt så store siden sist :)

Er ikke Daniel heldig som har så mange søte venninner??!!

Deilig permisjonstid!

Nok en herlig dag i permisjon!! Livet er jammen bra :)
I dag har vi vært på besøk hos Guro & William. Der fikk vi servert deilig lunch, og barna lekte på gulvet mens mødrene skravlet.
Hvis dere synes det høres ut som om vi bare nyter livet og koser oss om dagene, så har dere helt rett ;) Jeg skulle ønske at tiden kunne gått litt saktere, så kunne vi fortsatt dette livet leenge!!!

I kveld gikk faktisk leggingen som en lek. Daniel spant rundt i sengen i fem minutter, så tok det fem minutter til før han sov. Mitt heteste tips er at han var akkurat passelig trøtt i dag, mens han var litt for våken i går. Det er jammen ikke lett å få dagen til å klaffe perfekt hver dag... I går sov han litt sen og en ekstra lang siste lur for dagen, så det spørs om det var det som var problemet!?

Daniel og Helene sover godt i vognene mens mødrene kjøper med seg en kaffe for turen..

William og Daniel leker på gulvet, mens Helene sover søtt i vognen sin. Daniel var litt rampete i dag, og lugget William. Daniel sier at det var ment som kos, og sier "unnskyld William"!!

Senket grind & seng og mislykket oppdragelse

I dag har vi senket lekegrinden og senga. Jeg har lenge tenkt på å gjøre det. Og etter at Daniel tok tak på toppen av grinda, og forsøkte å dra seg opp i går, fant mor ut at tiden var inne. Jeg synes det er litt vemodig da... Og så må jeg innrømme at jeg angrer på at jeg ikke kjøpte en seng hvor den ene siden kan senkes og eventuelt tas bort. Nå ligger han jo så langt unna at jeg nesten ikke rekker ned for å gi en nattasuss :(

I det siste har Daniel tullet litt med sovingen. Både det at han våkner en del om natten, og at det noen kvelder er vanskelig å legge han. For noen dager siden fant jeg en genial løsning på problemet. Ved at jeg tok med meg en skolebok og satt meg i stolen ved siden av sengen for å lese, fikk jeg slått to fluer i en smekk. Jeg fikk altså endelig begynt å repetere fag, som jeg har tenkt på å gjøre siden jeg var ferdig på skolen for flere år siden, og leggingen av Daniel gikk mye lettere. Han bare lå og tittet på meg en stund før han la seg godt til rette og sovnet.

I dag var det imidlertid ikke like enkelt... Daniel var tydeligvis ikke veldig trøtt, og fant ut at det var utrolig gøy å spinne rundt i sengen. Hver gang jeg la han over på ryggen, smatt han over på magen og opp på knærne.
Mor fant derfor ut at det var på tide å begynne med oppdragelse. Jeg prøvde derfor å si strengt "nei" og snu han tilbake på rygg med en gang han prøvde å snu seg. Men hva skjedde?? Gutten bare lo hjertelig av meg... Og hvem kan være streng til det søte lille leende jeg-vil-ikke-sove-trollet der da??? Jeg klarte rett og slett ikke å holde meg alvorlig. Hvordan skal dette gå?? Hehe..
Jaja, han sovnet da til slutt i dag også. Og han var i det minste i godt humør helt til søvnen innhentet han :)

Daniel inspiserer grinda etter at den er senket

Han ser litt lei seg ut på bildet her, men han var egentlig kjempefornøyd med å spinne rundt i senga

Denne lappen

Fant jeg på frontruta på bilen vår da Daniel og jeg gikk forbi på vei til barselgruppa i dag. Den var rimelig ødelagt etter regnværet i går, men man kunne tyde hva som sto der allikevel: "jeg kjørte inn i støtfangeren din...." Hjelp, den nye, fine bilen vår!!!!

Heldigvis sto det videre at han ikke kunne se noen skade, og han hadde lagt igjen telefonnr sitt sånn at jeg kunne ta kontakt dersom det skulle være noe. Det må jeg si altså, ikke verst!! Jeg kunne heller ikke se noen skade, men tok vare på lappen i tilfelle det skulle være noe ved nærmere inspeksjon. Jeg tror jammen ikke at jeg selv hadde vært så pliktoppfyllende dersom jeg ikke kunne se noen skade på den andre bilen..

Her er vi på vei til barselgruppa i dag. Når den vi skal til bor i 5 etg, uten heis, så dropper vi vogna ;)

Ny uke - nye muligheter

I dag startet Daniel og jeg dagen med besøk av en komfyr-reparatør. Jeg tenkte at "yes, i dag føler jeg med bedre. Ingen hodepine, men litt vondt i halsen bare". Med glede og lyst trasket jeg ned til sentrum.
Jeg hentet først den nye kortholderen min på postkontoret, før jeg gikk innom jobben til Daniel sin mormor (for å hente en pakke), så til slutt trasket jeg oppover igjen for å besøke Eirin & Helene. Da jeg etter 1 1/2 times gåtur nærmet meg leiligheten til Eirin, og trasket opp de siste bakkene, slo det meg at jeg kanskje ikke var i så god form allikevel. Halsen føltes verre enn på lenge, og hodet begynte å verke igjen.
Etter å ha slappet av litt hos Eirin, var dette fort glemt, og jeg følte meg bedre igjen. Vi hadde det selvsagt veldig hyggelig, og vi fikk servert deilig lunch. Guro & William kom også.

Da vi skulle hjemover igjen, glemte mor at hun hadde sverget på å ta bussen hjem igjen da hun kom til Eirin. Det var jo så hyggelig at Guro & William skulle samme veien, så vi trasket avgårde. Vel hjemme følte jeg nesten at jeg var døden nær. Hehe.. Men etter litt hvile og inntak av ibux, er formen mye bedre :D Vi satser på å være i knallform, og klar for barselgruppe i morgen!!

Under kommer dagen i bilder:

Daniel er nok en skikkelig gutt, og var utrolig fasinert av dette rattet som tilhørte pappaen til Helene. Han lekte med det leenge, og ønsker seg nok et sånnt selv også.

Helene er tilskuer til Daniel som leker med rattet. Såå blid da :)

William er tilskuer fra mamma sitt fang

Det har virkelig løsnet med spisingen for Daniel nå. I dag spiste han hele dette glasset til middag. Sikkert fordi han fikk spise med Helene sin fine sølvskje ;)

Og da jeg trodde at Daniel hadde sovnet i kveld, siden det ble så stille inne på rommet, møtte dette synet meg. Daniel var definitivt ikke trøtt, og i knallhumør!!

Endelig

Kom denne superfine kortholderen som jeg har bestilt fra ebay. Jeg er veldig fornøyd :D Der skal vi henge alle de fine julekortene som forhåpentligvis kommer i posten. Jeg lurer litt på om jeg bare skal ha den hengende oppe hele året, og ha den tom eller med noe annet enn julekort ellers i året.. Synes du at den kan henge oppe hele året, eller synes du den bør være forbeholdt jula og julekortene?

Tre favoritter

Jeg fikk en utfordring fra Lisalii, om å vise frem tre favoritter fra hjemmet. Etter å ha tenkt litt endte jeg på to lamper og bildemontasjen jeg lagde for litt siden. Jeg var også inne på tanken å vise frem et kjempefint syskrin jeg har, som er arvet (kanskje jeg viser det frem ved en annen anledning). Mens pappaen til Daniel mente at jeg burde vise frem at vi har lys i oppvaskmaskinen. Hehe..

Denne lysekronen kjøpte vi på Living da vi flyttet inn her. Jeg synes den er superfin, og det er en klar favoritt i mine øyne. Det blir et kjempefint spill av lys på veggen når vi har det på også. Jeg fikk det delvis frem på biltet under. Lysekronen henger over spisestuen her :)

Jeg synes også at denne lampen fra Ikea er utrolig kul. Jeg fant ut at jeg måtte vise frem bilde av hele sjenken når jeg først er i gang. Legg merke til rammen med hånd/fotavtrykk og bilde av Daniel. Rammen fikk vi i gave av tante Hilde da Daniel ble født. Avtrykkene tok vi da han var to uker gammel, og bildet er fra samme dagen. Utrolig fin og koselig! Og så må jeg nevne at jeg er veldig glad i orkideèr. Den som står her blomstret nylig på nytt :)

Og til sist, den fine bildemontasjen som jeg lagde for litt siden. Den er enda finere i virkeligheten enn hva jeg får frem på bildet. Jeg lot en liten sjarmør sitte modell foran rammen, så man kan se hvor stor den egentlig er.

Edit: Jeg glemte jo å sende utfordringen videre.. Jeg sender den videre til: Heidi,

Mariann og Bine

Tantebesøk

I dag har pappaen til Daniel og jeg trillet ned til Aker brygge. Der traff vi tante Hilde og kusine Vilde. Det var veldig koselig, og vi synes det er synd at dere bor så langt unna!
Vi spiste en sen lunch på Fridays, og da måtte mor selvsagt bestille en oreo madness til dessert. Hvis du ikke har prøvd den, så har du virkelig gått glipp av noe. Jeg er ikke noen stor fan av resten av maten på Fridays, men den desserten er verdt et besøk i seg selv...

Daniel har vært litt snørrete i dag, og han har nok vært bittelitt sutrete de siste dagene også. Det spørs om ikke Daniel og jeg har pådratt oss en liten høstforkjølelse (eller er det vinter nå?). Jeg tviler på at det er bivirkninger av vaksinen, siden det kom såpass sent, og siden det fortsatt ikke er over. Jeg håper han er helt bra i morgen, for nå gleder jeg meg til å svømme på mandag..
Ønsker alle en riktig fin lørdagskveld!!

Fetter og kusine

Daniel sammen pappa, tante og kusine Vilde

Deilig å kose med tante :)

Vann, det beste som finnes

Endelig har vi funnet noe som er like godt som morsmelk.. Daniel elsker å drikke vann fra koppen :) Vi prøvde litt vann til maten for første gang her om dagen, og det var en hit med en gang.
Er det ikke utrolig å tenke på at det ikke er mange år siden så og si alle babyer fikk sukkerholdig saft på flaska??!! Jeg husker ihvertfall at noen barn jeg kjente, fikk med seg en flaske med saft i senga når de skulle sove. I dag føles dette helt utenkelig, ihvertfall for meg.. Nei, vi får satse på at Daniel fortsetter med å være glad i vann. Så lenge han læres opp til at vann er hovedtørstedrikken fra start av, så satser jeg på at det ikke blir noe problem på leenge enda.

Besøk fra Båtsfjord

I dag fikk Daniel og jeg besøk helt fra Båtsfjord, ikke dårlig :) Det var utrolig hyggelig, og tiden gikk litt for fort. Sist vi så Anne Marte lå Daniel trygt i magen til mamma. Vi håper det ikke blir like lenge til neste gang vi ses!
Anne Marte er en god venninne av meg, og man kan vel trygt påstå at det er min skyld at hun i dag bor i Båtsfjord. Da jeg fikk et lite innfall og søkte jobb i Finnmark for noen år siden, søkte jeg like godt jobb for Anne Marte også. Hihi.. Til mitt forsvar satt mannen i hennes liv der oppe, så da kan man vel si at det ikke var så galt allikevel.

Ellers kan jeg melde om at formen er den samme som den var da jeg våknet i morges. Så dagen har vært helt ok med litt paracet innabords. Jeg er meget fornøyd med at jeg ikke har blitt værre, og satser på å være bra igjen i morgen..

Snart får vi besøk av tante Hilde. Ikke dårlig med besøk både fra Vadsø og Båtsfjord på en dag. Vi gleder oss stort!

Nytt trekk til stolen

I kveld har Daniel vært sammen med mormor (og delvis sammen morfar), mens mor og far har vært ute og spist med noen venner. Vi var på Delicatessen på Grünerløkka, hvor de har nydelig tapas. Nå var det lenge siden mor og far hadde vært ute å spist, så det var på tide.
Far ble igjen for å ta et ekstra glass med vin, mens mor dro hjem kl 21. Mormor og morfar bor jo et stykke unna, og mormor skal tidlig på jobb i morgen.

Siden mor ble sittende her alene i kveld har hun benytten sjansen til å sy ferdig puta til stolen til Daniel. Jeg var ikke så veldig fornøyd med stoffet i utgangspunktet, og syinga var litt vanskeligere enn først antatt. Men jeg synes da at den ble bedre enn hvordan den var fra før :)



Her er Daniel første gang han prøvde stolen sin, etter at mormor hadde malt den.


Her er puta med det nye trekket

Vaksinert mot svinet

Jepp, da er Daniel og jeg vaksinert. Da vi var sammen med barselgruppa i dag, var det en klok mor (Anne-Marte) som hadde fått med seg at de skulle starte vaksinasjon av barna i bydelen vår i dag. På impuls fant vi ut at det var like greit å få det unnagjort. Anne-Marte og jeg tok derfor turen til helsestasjonen med barna på slep.
Vi var utenfor helsestasjonen kl 15.30, og fikk beskjed om at det var ca en time å vente. Vi fikk en kølapp, trillet en liten tur, og gikk en tur på panduro. Da vi kom tilbake, viste det seg at vi fortsatt var laangt bak i køen. Vi tok vi oss derfor en tur på det nærmeste senteret for å få i barna litt mat.
Da vi kom tilbake derfra ble vi gledelig overrasket over at de akkurat hadde ropt opp nummeret vårt, sånn at vi kunne gå rett inn. "Yes, da er vi snart ferdig" tenkte vi. Så feil kan man ta...
Etter å ha registrert oss nede, måtte vi vente en halvtimes tid i trappa. Her var det VARMT og dårlig luft. Vi sto tett i tett med folk, og tenkte at hvis vi ikke har hatt svinet enda, så får vi det vel nå. Mot slutten fikk vi følelsen av at vi ikke trengte å stå mye lenger før vi ville svime av og dra med oss resten av gjengen bak oss i køen.
Da var det var utrolig deilig å komme opp i neste etasje. Der fikk vi stoler å sitte på, og det var frisk luft. Utrolig nok oppførte gutta seg eksemplarisk hele veien, og sjarmerte mange på vei til målet.
Etter å ha lekt stolleken på nærmere 100 stoler var det endelig vår tur. Gutta ble litt irriterte akkurat i det de ble stukket, men var glade og fornøyde etterpå.. Mødrene var også flinke, og skrek ikke i det hele tatt. Etterpå var det bare å vente de obligatoriske 20 minuttene, og da klokken nærmet seg 19.30 var vi endelig hjemme.

En liten anbefaling til andre som eventuelt vurderer å vaksinere seg:

- Spis godt før du drar
- Ta med deg hodepinetabletter
- Ta med deg vann
- Sov godt noen netter i forveien (det anbefales ikke å ha sovet minimalt den siste uka)
- Ha håndsprit i veska
- Ta med noe å bære eventuelle barn i, hvis de ikke går selv
- Gå på toalettet før du drar
- Ikke ta på deg alt for varme klær

Hmm.. Det eneste jeg selv hadde av dette, var håndspriten i veska. Da mor kom hjem med dundrende hodepine og skrapet magesekk var det deilig at far hadde laget mat. I kveld skal jeg garantert i seng før kl 24!!

Vi er optimistiske da vi får beskjed om at det er ca en time å vente før vi får komme inn..

Daniel smiler fornøyd i vogna

Det er blitt mørkt siden sist, gutta er litt mere skeptisk

Hurra, det er snart vår tur!!

Den stolte eier av...

Hehe.. Siden jeg fikk de svarene jeg håpet på å få i det forrige innlegget, er Daniel nå den stolte eier av et brio pull-along tog. Selv om han var trøtt og klar for sengen da han fikk det, var han kjempeinteressert. Det virket som om han forstod at han fikk tak i toget hvis han dro i snora også. Han lekte lenge med det, og var så opptatt at han ikke hadde tid til å se på mamma som skulle ta bilde. Et godt kjøp altså ;)

Ny leke

I dag var Daniel og jeg på tur sammen med Eirin & Helene. Vi gikk en tur innom babyshop, hvor jeg byttet en lue (siden Daniel ikke tåler ull så godt). Jeg fant dette kjempefine toget fra Brio, og var så fornøyd da vi gikk derfra. Da jeg kom hjem fikk forbrukerhjertet mitt litt dårlig samvittighet, siden Daniel allerede har en del leker + at vi har ønsket leker til jul. Hehe...
Hva synes du? Skal Daniel få toget, eller skal noen andre heldige få det i julegave??

Fødselsrapport

Jeg har en stund tenkt litt på om jeg skulle legge ut fødselshistorien min på bloggen. Jeg skrev den ned den 5 mai, da Daniel var tre dager gammel.

Jeg kan jo begynne med å si at jeg fødte på Ullevål ABC, som er en alternativ og jordmordrevet fødestue. Man får ikke tilbud om lystgass eller andre former for smertestillende. Da jeg fortalte folk at jeg skulle føde her, følte jeg at jeg fikk mange "hehe, hun vet ikke hva hun går til!", selv om folk ikke sa det rett ut.
Mine største redseler var 1: At jeg skulle bli sendt hjem gang på gang fordi jeg kom inn med 2 cm åpning. 2: At jeg skulle angre bittert på at jeg valgte å føde på Ullevål ABC, og trygle om å bli flyttet over for å få epidural.

Lesingen er for spesielt interesserte, og rapporten er ganske lang og fyldig. Når jeg leser den igjen nå, får jeg igjen følelsen av å ha vunnet VM i fødsel, hehehe..

Da jeg våknet om morgenen 1 mai, etter en natt med kynnere og mensmurringer i ryggen, fikk jeg litt på følelsen av at noe kunne være på gang. Jeg hadde en avtale med Ida og Susanne om å møtes i sentrum og å gå en tur på Aker brygge. Jeg fant ut at det var en fin gåtur ned (ca 40 min), sånn at jeg kunne få litt trim.
Vel nede på aker brygge tuslet vi litt rundt og satt oss for å spise. Erling kom også fra jobb, og spiste sammen oss. Jeg følte da at kynnerene kom ofte og at de begynte å bli vonde, men tenkte at jeg ikke ville si noe før jeg var mer sikker på at noe skjedde. Etter maten satt vi oss ned på brygga og koste oss med en is. Jeg nevnte da for Ida at jeg hadde kjent mensmurringer i magen og at det kanskje kunne være noe..

Gode og mette trasket jeg og Erling hjemover (jeg fant ut at jeg ville gå hjem også for å få litt trim). På vei hjemover begynte kynnerene å bli såpass vonde at jeg måtte konsentrere meg for at ingen skulle se det. Jeg sa ikke noe til Erling, og måtte virkelig konsentrere meg for å holde i gang samtalen. Jeg ville for all del ikke rope ulv ulv i utide. Vi møtte en kollega av meg på veien. Hun lurte på om jeg ikke hadde født enda, så jeg svarte litt tullete "en dag til nå".

Da vi var vel hjemme var klokken litt over 18. Jeg fant da ut at jeg skulle se hvor ofte disse vonde kynnerene/riene kom. Det var ca 6 min imellom, og de kom ganske regelmessig. Mistanken min om at fødselen var i gang ble absolutt sterkere etter at en liten dotur viste en del blodig slim. Jeg nevnte derfor for Erling at jeg tvilte på at han kunne jobbe dagen etter, siden jeg trodde at noe var på gang..
Ca kl 18.45 sendte jeg en melding til noen venninner og til mamma om at noe kunne være i gjære. På dette tidspunktet var jeg egentlig helt sikker på at det var fødsel på gang, men jeg var vel litt vag til alle andre, inkludert Erling, fordi jeg tenkte at det kunne komme mer i gang først.

Jeg tok en dusj for å se om det roet seg, men det gjorde det ikke. Istedenfor begynte de nå å bli såpass vonde at jeg ikke visste helt om jeg skulle ligge, gå, stå eller komme meg på do når de satt inn. Så jeg prøvde de fleste varianter uten at noen var bedre enn andre. Men jeg ventet at det fortsatt skulle bli MYE verre, så jeg sa ikke så mye til Erling om hvor ille det egentlig var. Jeg ville for all del ikke riskere at vi dro på sykehuset bare for å oppleve at jordmor med et smil sa ”nei, her er det bare to cm åpning, det er bare å dra hjem igjen”

I 20 tiden lurte Erling på om han skulle gå og trene. Jeg sa at det bare var å trene, men at det var fint hvis han tok med seg mobiltelefonen. Han var tilbake etter en vel halvtime, siden han oppdaget at det ikke var mobildekning på treningssenteret.
Mens Erling var på trening fant jeg frem en rieteller på nettet, og registrerte at de varte fra 30 sek til over minuttet og at det var mellom tre og fem min imellom hver rie.

Ca kl 22 fant jeg ut at det var på tide å ringe føden, for å fortelle at det var fødsel på gang. De sa at så lenge jeg følte det var greit selv var det bare å fortsette å bli hjemme. Jeg var som sagt livredd for å reise for tidlig til føden, så jeg sa at riene ikke var så ille, og at jeg godt kunne bli hjemme inntil videre.

Rundt kl 23 lurte Erling på om vi skulle prøve å legge oss litt for å slappe av. Jeg sa at det var en god ide. Men jeg klarte ikke å ligge rolig, og måtte hoppe opp av sengen for hver rie som kom. Erling sa i ettertid at han ikke helt skjønte at fødselen var ordentlig i gang enda da, og at han lurte på om jeg kanskje overdrev litt når jeg spratt opp av senga på den måten. Hehe, han skulle bare ha visst...
Nå begynte det å komme såpass tett at jeg ikke følte at jeg hadde noe særlig med pauser imellom. Jeg sa til Erling at han måtte pakke ferdig bagen, og ringte føden og sa at vi kom inn for en sjekk. De sa at jeg måtte belage meg på at jeg kanskje ble sendt hjem igjen, men at jeg gjerne kunne ta meg en tur sånn for sikkerhets skyld.
Vi fikk pakket de siste tingene og Erling strøk en skjorte (!), jeg vannet noen blomster (siden Erling tydeligvis hadde god tid) og ca kl 24 var vi ute av døren. Utenfor møtte jeg igjen den samme kollegaen som vi hadde møtt på vei hjem fra byen tidligere på dagen. ”er det på gang nå” ropte hun fra gaten. Midt i en ri klarte jeg å få presset ut ”ja jeg tror det!”. ”Lykke til, dette klarer du fint mona” var det siste jeg hørte før jeg parkerte den fødeklare kroppen inn i bilen.

Bilturen føltes gaske heftig. Jeg hang i håndtaket i taket på bilen og ga veiinstrukser til Erling. Det ble mest ”venstre fil”, ”inn til høyre”. Det var de lengste setningene jeg klarte å få ut for øyeblikket. Samtidig tenkte jeg inni meg at "herregud hvis jeg har to cm åpning nå og blir sendt hjem".
Jeg er ganske sikker på at hvis man bikker over på dette tidspunktet, og begynner å hyperventilere, så er løpet kjørt. Jeg jobbet hardt med å konse på å puste under hver rie, helt fra begynnelsen av. Og det var slettes ikke lett...

Vel inne hos jordmor lurte hun på om riene kom "så tett". Jeg bekreftet dette og kom meg fort i seng så hun kunne undersøke meg. Erling kom vel akkurat inn døren da vi fikk beskjed om at her var det full åpning, og bare å begynne å trykke. Herregud, jeg tror aldri at jeg har blitt så glad i hele mitt liv!!!!!!!! Det føltes virkelig som om jeg var på tur til å vinne VM i fødsel, MINST..
Erling fikk beskjed om å være rask ned i bilen for å hente tingene våre. Han sa i ettertid at det var vel egentlig ikke før dette at han virkelig forstod at fødselen snart var i full gang, hihi. Jordmoren tappet i badekaret og jeg skal si det var deilig å sette seg nedi der. Jeg satt først med varmt og godt vann på slangen. Det var utrolig deilig, helt til jeg ble så varm i kroppen at jeg forlangte iskaldt vann. Jordmor var litt bekymret for at vannet skulle bli for kaldt. Men for min del kunne hun gjerne pøst på med bøttevis av isbiter. Men det hadde vel ikke vært så snilt gjort mot lillekaren som snart skulle komme….

Jeg fikk fort trykketrang. Helt merkelig følelse!! Jeg trodde at man bare skulle kjenne behov for å trykke, men neida, hele kroppen bare trykket helt av seg selv. Jeg syntes det var j.... vondt å trykke, og sa til jordmoren imellom en ri at "jeg har hørt så mange si at det er så deilig når man først kan trykke, men jeg synes ikke det er noe deilig i det hele tatt!!".
I mellom riene spurte jeg høflig Erling om han kunne hente saft og komme med nye kalde kluter til meg. Etter å ha hørt skrekkhistorier fra kompiser som har blitt skjelt ut av sin kjære under fødselen, så syntes han at jeg var verdens snilleste fødende. ”du takket til og med hver gang du fikk saft og kald klut” sa han etter fødselen.

Jeg aner ikke hvor mange pressrier jeg hadde, men plutselig kjente jeg hodet sto i åpningen og fikk beskjed om å vente med å presse mer til neste ri. Oh lord, så vondt det gjorde... Jeg slet stort med å ikke presse, kroppen ville liksom bare få det ut. Jeg nesten bønnfalte jordmoren om å få presse med en gang, men hun sa på klingende og rolig svenk ”venta på neste ri, Mona, det klarer du”.
På neste ri kjente jeg hodet, og så kroppen gled ut, og fikk en liten bylt opp på brystet. Herregud så deilig!! Jeg fikk ikke noen umiddelbar morsfølelse, og ble heller ikke særlig rørt. Men fy så godt det var at det var over!! Helt merkelig følelse... Klokken var da 01.15, det var 1 time og fem minutter etter at vi kom til sykehuset. Erling klipte over navlestrengen og erklærte barnet for ankommet. Han sa ikke det altså, men han sa etterpå at han følte seg som kongen som klippet snoren for en ny tunell på vestlandet.

Etterpå måtte jordmor i gang med litt nål og tråd og rette opp noen små rifter. Det tok sin tid det også siden hun midt under syingen måtte ut og assistere på en ny fødsel. Som den moderne mor jeg er, satt jeg 20 minutter etterpå og sendte ut gledes SMS’er til venner og familie med den vakre lille skapningen på magen.

Vi var så heldige at alt var en dans på roser også etter fødselen. Morsfølelsen kom raskt, og ammingen gikk som en drøm. Vi reiste hjem fra sykehuset etter et og et halvt døgn, på søndags formiddag. Russebiljentene kom på besøk på søndags ettermiddag, og jeg tror at svigermor ble alvorlig bekymret da Erling fortalte henne at jeg holdt på å støvsuge før de skulle komme.
På mandags formiddag var det to stolte foreldre som var på sin første trilletur med sin to dager gamle sønn. Det var en veldig rar følelse å gå der med vogna. Alle gikk forbi oss på gaten, akkurat som det var en helt vanlig dag (det var det jo selvsagt også, for alle andre), og jeg hadde nesten lyst å rope ut "hallo, vi har en to dager gammel gutt i vogna her!!!"

Og jeg må også si at fødselen ble aldri så vond som jeg hadde forventet. Piece of cake!! Jordmor mente at jeg sannsynligvis var skapt for å føde.

Jeg kan ikke forstå at hverken jordmoren eller Erling kunne fortelle meg at jeg hadde mascara smurt godt utover nedenfor øynene, hehe..

Daniel øver seg på å krabbe

Nå er det to mnd siden Daniel begynte å gå opp i krabbeposisjon, men fortsatt har han ikke lært seg å krabbe. Han kommer seg såvidt noen cm fremover, men som oftest går det fortsatt bakover. Hehe :) Her kommer et par små videosnutter fra da mor prøvde å lære Daniel å krabbe for noen dager siden.

Ønskeliste til jul

Tenkte bare jeg skulle si ifra at hvis det er noen tanter, onkler eller besteforeldre som ikke har en aning om hva de skal kjøpe i julegave til Daniel, så er det bare å si ifra. Jeg har utarbeidet en lang og detaljert ønskeliste. Hehe...
For anledningen legger jeg ved et bilde av fetteren til Daniel fra jula i fjor. Kornelius var bare noen uker eldre enn det Daniel er nå. Jeg prøvde egentlig å finne et bilde av den lille magen, som jeg på det tidspunktet syntes at var såå stor. Men det viste seg å være vanskelig..

Rødnesedag og enda mere sovetull

Daniel kjøpte seg en rødnese i dag, for å støtte Redd Barna (til de som ikke bor i norge, så kan dere lese om rødnesedagen her). Siden pappaen til Daniel og jeg syntes at dette var en god sak, lot vi han få nesa. Vanligvis prøver vi å være konsekvente på å si nei når vi er i butikken ;) Irriterende nok, så ville han ikke ha nesa på seg da vi kom hjem. Han bare vred seg unna hver gang vi prøvde å ta den på han, og det var bare såvidt mamma klarte å ta et bilde av han med den på.

Til de som lurer, så kan jeg si at Daniel ikke sov bedre i natt heller. Som de andre nettene den siste uka, så er mammaen og pappaen til Daniel så lure at de kommer seg i seng kl 00.30. Før vi rekker å sovne, eller rett etter, våkner Daniel for første nattmåltid. Siden våkner han tre ganger til før det er god morgen kl 09.
Etter en uke på denne måten var mammaen til Daniel veldig trøtt i dag (helt sikkert pappaen også). Så da klokken ble 10.30 i dag, og Daniel var klar for sin første lur for dagen, var mammaen til Daniel også veeldig klar for å sove litt til. Men Daniel hadde visst andre planer.. Han har egentlig aldri tullet noe særlig med lurene på dagtid, etter at vi fikk rimelig rutine på ting. Men i dag tok han igjen for alle dagene hvor han har lagt seg uten tull. Mammaen til Daniel prøvde alle triks i boka, og var til og med ute i bakgården for å trille han i søvn. Men neida..

Da vi gikk til byen kl 14.30 sovnet han endelig. Men han syntes det var like greit å bare sove i 20 minutter. Da vi gikk hjemover igjen, sov han i 20 minutter til, og det er alt han har sovet i dag.
Heldigvis har han vært i ganske godt humør allikevel, og utrolig nok (?), så sovnet han som en stein kl 21 i kveld. Så trikset for å få han til å sovne med en gang, uten noe tull, er kanskje å holde han våken og sysselsatt hele dagen??

Og akkurat i det jeg skulle til å poste innlegget, så våknet han igjen gitt. Heldigvis sovnet han igjen forholdsvis fort. Da blir det spennende å se hvordan denne natten blir :)

Håper alle har en trivelig kveld. God helg til dere alle!

Etter å ha fått denne fine nesa, ville han ikke bruke den selv..

Det var morsommere når mamma og pappa hadde på seg nesa, sånn at Daniel kunne ta den.

Cafe og sovetull

I dag har Daniel og jeg vært på cafedate med to av mine kollegaer. Turen gikk til Påfyll på toppen av Grünerløkka, hvor de har plass til vogn og god kaffe. Det var veldig koselig, og Daniel var stort sett veldig fornøyd selv om han hadde sovet litt lite. Bare man får nok oppmerksomhet er man fornøyd nesten uansett ;)

I kveld har han ikke vært like fornøyd. Han tuller litt med legginga for tiden, og det har ikke akkurat blitt bedre etter at han var syk. I kveld prøvde jeg en ny strategi hvor jeg stelte han i good tid før han skulle legge seg, ga han grøt etter dette, og lot han sitte oppe til han begynte å virke trøtt. Jeg kan vel ikke si at det var stor suksess, siden det tok 1 time og ti min fra jeg la han i sengen, til han sov.
Han lå først og styret ganske lenge, så begynte han å bli sinna. Da han ble sint gikk jeg inn og ut noen ganger, før jeg prøvde meg på å gi pupp igjen. Dette hjalp visst ikke, og det endte med at jeg lot han få være litt oppe inne på rommet. Da var han blid som en sol og smilte fra øre til øre. Han ble imidlertid like sint da vi prøvde oss på sengen igjen. Men da mor prøvde seg med puppen nok en gang falt han endelig til ro.
Jaja, vi får satse på at det bare er en periode, og at han går tilbake til gamle vaner igjen snart ;)

Jeg er spent på om han våkner like mye som han har gjort de forrige nettene i natt da. I dag virket han ikke så tett i nesen, i tillegg spiste han litt grøt i dag. Han har ikke villet ha hverken middag eller grøt mens han har vært syk. Vi krysser fingrene!

Daniel koser seg på fanget til Benedicte

Nye, fine strikkaklær

I dag har Daniel vært i fin form. Han er fortsatt litt tett i nesa si, men virker ellers å være frisk som en fisk. Derfor tok vi sjansen på en aldri så liten tur i boblebadet sammen med Eirin & Helene. Deilig! Etterpå spiste mødrene en god lunch, mens barna sov søtt i vognene sine.

I ettermiddag kom mormor en tur innom med kjempefine gaver. Hun hadde med en strikka genser med matchende lue til, som min kusine, Ulla har vært så snill å strikke i gave. Dette passet perfekt, og Daniel ble kjempefin (det er ikke satt i knapper enda, men det skal vi gjøre i morgen)! Tusen takk til Ulla, og til tante som har montert det!!
I tillegg hadde mormor med en bukse, som hun har strikket selv på bestilling fra Daniel sin mamma ;) Hun holder på med å strikke jakken som hører til buksa også. Det er så supert med strikkede klær!!


Se så fin Daniel ble!!!

Daniel ble veldig glad for et lite besøk av mormor!