Senket grind & seng og mislykket oppdragelse

I dag har vi senket lekegrinden og senga. Jeg har lenge tenkt på å gjøre det. Og etter at Daniel tok tak på toppen av grinda, og forsøkte å dra seg opp i går, fant mor ut at tiden var inne. Jeg synes det er litt vemodig da... Og så må jeg innrømme at jeg angrer på at jeg ikke kjøpte en seng hvor den ene siden kan senkes og eventuelt tas bort. Nå ligger han jo så langt unna at jeg nesten ikke rekker ned for å gi en nattasuss :(

I det siste har Daniel tullet litt med sovingen. Både det at han våkner en del om natten, og at det noen kvelder er vanskelig å legge han. For noen dager siden fant jeg en genial løsning på problemet. Ved at jeg tok med meg en skolebok og satt meg i stolen ved siden av sengen for å lese, fikk jeg slått to fluer i en smekk. Jeg fikk altså endelig begynt å repetere fag, som jeg har tenkt på å gjøre siden jeg var ferdig på skolen for flere år siden, og leggingen av Daniel gikk mye lettere. Han bare lå og tittet på meg en stund før han la seg godt til rette og sovnet.

I dag var det imidlertid ikke like enkelt... Daniel var tydeligvis ikke veldig trøtt, og fant ut at det var utrolig gøy å spinne rundt i sengen. Hver gang jeg la han over på ryggen, smatt han over på magen og opp på knærne.
Mor fant derfor ut at det var på tide å begynne med oppdragelse. Jeg prøvde derfor å si strengt "nei" og snu han tilbake på rygg med en gang han prøvde å snu seg. Men hva skjedde?? Gutten bare lo hjertelig av meg... Og hvem kan være streng til det søte lille leende jeg-vil-ikke-sove-trollet der da??? Jeg klarte rett og slett ikke å holde meg alvorlig. Hvordan skal dette gå?? Hehe..
Jaja, han sovnet da til slutt i dag også. Og han var i det minste i godt humør helt til søvnen innhentet han :)

Daniel inspiserer grinda etter at den er senket

Han ser litt lei seg ut på bildet her, men han var egentlig kjempefornøyd med å spinne rundt i senga