Soool!

Endelig fikk vi en finfin sommerdag her oppe!! Fortsatt så kald vind at barna beholdt lua på, men en nydelig dag. Hadde det vært mange flere sånne dager her oppe i løpet av et år, så skulle vi nok ha flyttet nordover vi også. For nordnorge er virkelig fantastisk hvis du får oppleve det i fint vær!!

Vi har ikke gjort annet enn å gå en tur til byen på dagen, og en tur i fjæra på ettermiddagen. På turen i fjæra fikk lillesøster sitte i babybjørnen som vi har lånt med oss på turen. Jeg hadde jo liksom håpet at hun ville sitte i bæresjalet eller meitaien som jeg brukte så mye til storebror, men lillesøster må visst ha med seg alt som skjer. Så da tyr vi til babybjørn for kortere turer. Jeg vet at mange er veldig skeptisk til babybjørn, og jeg er jo egentlig litt skeptisk selv også, siden ekspertene mener at den ikke er ergonomisk riktig for barna. Men jeg tenker nå at så lenge man gjør ting med måte, så kan det vel ikke være så farlig. Lillesøster trives ihvertfall godt, og de gangene vi har brukt den foreløpig så har den heller ikke føltes vond for mors rygg.

I morgen skal det visst også bli litt sol - vi gleder oss!

Bæresjal

Jeg tenkte at jeg skulle slå et slag for bæresjal - ettersom jeg er så fornøyd med dette selv. Jeg kjøpte en moby wrap da jeg gikk gravid med Daniel, og var redd jeg hadde gjort et bomkjøp. Men det var det absolutt ikke, og jeg brukte det masse. Superpraktisk hvis man f.eks. skal en rask tur på butikken, og ikke gidder å drasse med seg vogna. Eller hvis man skal prøve å få laget litt mat og den lille ikke vil roe seg i grinda, vogga eller vippestolen. Dessuten er det jo herlig å bære den lille helt tett inntil seg.

Jeg har hatt med meg frøkna på kjøpesenter to ganger. Da har jeg hatt henne i bæresjalet, og når hun har blitt for utålmodig er det bare å senke henne litt ned og koble henne til matfatet. Veldig praktisk når man ikke har all verdens av tid og en liten som krever mat ofte!

Mange tror at det er så vanskelig å lære seg knytingen. Men det kan jeg garantere at går lekende lett etter at man har gjort det noen ganger. Elastisk bæresjal, som jeg har, er forresten supert å bruke de første månedene. Når barna blir litt større er det mange andre alternativer som er bedre. Jeg sverget til meitai da Daniel var baby, og kommer sikkert til å vise frem den også når den blir funnet frem til frøkna.

Bildet ble ikke det beste akkurat. Årsaken er at frøkna, som sovnet godt mens jeg lagde middag, våknet igjen så snart jeg satt meg ned for å spise. Og når jeg etter middagen fant ut at jeg måtte få tatt et bilde, så hadde jeg en frøken som slettes ikke ville sitte oppi der lenger ;)

En liten mann på besøk, og et hyggelig møte i sandkassa

I dag har Daniel og jeg hatt besøk av William. William er i barselgruppa til Daniel, og siden han manglet dagmamma i et par dager, sa vi ja til at han kunne være sammen med oss :)

Selv om vi kom litt skjevt ut, og Willilam var litt misfornøyd akkurat da han kom, må jeg si at dagen har gått veldig bra. William ble snart varm i trøya, og gutta lekte så fint sammen.

Ja, hvis man ser bort ifra at Daniel var i overkant ivrig på å ta lekene til William. Og at han ved en anledning prøvde å mate William med en plastbit, og ved en annen anledning prøvde å stikke spaden i øyet hans.. Best å følge med ;)

På lekeplassen så vi plutselig en liten, søt jente som vi har sett før. Der var nemlig lille Ada som vi har fulgt gjennom bloggen en stund, men aldri møtt. Veldig morsomt å treffes tilfeldig på den måten! Og mammaen hennes var veldig hyggelig :)

Da vi kom hjem i dag kjente mor seg ganske sliten. Det tar visst på å gå lang tur med en ti-kilos unge på ryggen og en i vogna. Så i kveld skal jeg bare se på tv og gjøre ingen verdens ting.

Håper alle har hatt en fin dag!

Sydamen Mona

Etter at det forrige syprosjektet mitt føltes ganske mislykket, både arbeidet underveis og det ferdige resultatet, var ikke selvtilliten min på topp hva gjaldt sying lenger. Allikevel bestemte jeg meg for å forsøke å sy en tredje meitai. Denne gangen en som skal gis bort i gave.
Jeg måtte jo benytte sjansen til å gjøre noe "fornuftig" siden Daniel har vært syk, og at vi derfor har holdt oss hjemme hele helgen. Jeg bestemte meg for å gjøre visse endringer hva gjaldt utforming og syteknikk sammenliknet med den forrige meitaien.

Denne gangen hadde jeg visst hellet med meg, og jeg må si meg meget fornøyd :D Da jeg sydde fast magestroppen, tenkte jeg: "jeg har jo ikke gått tom for undertråd på et eneste upassende sted en gang". Jeg hadde vel såvidt rukket å tenke tanken ferdig da jeg gikk tom for undertråd. Men siden dette var en av de siste sømmene som skulle syes, og det at jeg ellers var meget fornøyd med resultatet, lo jeg bare for meg selv av hendelsen. Jeg har jo blitt en kløpper til å skifte undertråd også, så like etter var meitaien fiks ferdig.

Den personen som skal være så heldig å få en MYE finere meitai enn den jeg har selv, pleier ikke å lese bloggen min. Hvis noen andre vet hvem den er til; Hysj, hysj, for jeg skal ikke gi den bort riktig enda ;)

Daniel fikk lov til å være prøvekanin. Her med hodestøtten opp

Og med hodestøtten ned. Hvis dere synes at den ser litt stor ut, så er det korrekt. Det har jeg gjort med vilje, for at den skal vare lenge.

På innsiden har jeg sydd på en applikasjon som jeg har laget selv. Dermed kan meitaien brukes begge veier.

Daniel syntes ihvertfall at den var fin :D

Mor har sydd meitai... igjen

Da har jeg fullført mitt andre syprosjekt. Mitt første syprosjekt siden ungdomskolen føltes jo såå enkelt, derfor gikk jeg i gang iver og lyst denne gangen.

Jeg begynte med å sy sammen panelet. Da jeg var halvveis på den ene siden av panelet gikk jeg tom for undertråd. Passelig irrirerende, siden jeg ikke hadde lyst til å begynne på en ny runde midt på panelet. Derfor gikk jeg løs med saks og nål for å ta opp det jeg hadde sydd så langt. Jeg angret bittert da det viste seg å være en veldig vanskelig og tidkrevende jobb.
For å gjøre en lang historie kort kan jeg si at jeg gikk tom for undertråd ihvertfall 4 ganger underveis, og alle gangene på dårlige tidspunkt. Den ene gangen fortsatte på mirakuløst vis undertråden i en annen farge, så på en halv stropp har jeg biege undertråd, mens det er sort tråd på resten.

Det å gå tom for undertråd var heller ikke det eneste som gikk galt. Jeg kan nevne at jeg flere ganger hadde sydd langt om lenge, før jeg oppdaget at tråden hadde hoppet av i det jeg begynte å sy. Jeg sydde også den ene stroppen på vranga, sånn at jeg måtte lage en helt ny.
Men den mest irriterende feilen av alle vil jeg si var da jeg fant ut at jeg skulle være kjempelur og feste på en trykknapp på panelet. Sånn at jeg kunne trykke hodestøtten fast når den er brettet ned. Jeg fant en kjempefin trykknapp i syskrinet mitt, og fant frem hammer (hvordan skulle jeg ellers få på plass trykknappen??).
I det jeg slo hammeren ned i knappen slo det meg at dette var en dårlig ide. Og da jeg løftet opp hammeren igjen fikk jeg bekreftet min mistanke.. Den delen som skal trykkes inn i den andre delen (hvis du forstår) var jo trykket helt flat. Altså ubrukelig... Jeg fant frem skrujern for å løsne trykknappen igjen. I det jeg dro til skled den, sånn at jeg lagde et lite hull i pyntestoffet på panelet. Jaja, jeg fikk ihvertfall fjernet knappen igjen.

Da jeg kun hadde igjen å sy på stroppene gikk jeg jammen helt tom for tråd. Så da bar det av sted til panduro for å handle ny tråd. Like før pappaen til Daniel kom hjem fra jobb i dag var meitaien ferdig, puh. Da jeg skulle rydde bort symaskinen brant jeg meg på fingeren i det jeg tok der lyset på maskinen var......

Jeg sitter altså ikke igjen med noen følelse av at jeg skulle valgt en karriere som sydame denne gangen. Og jeg er dessverre ikke heelt fornøyd med resultatet heller. Jeg har notert meg noen småting som skal justere på hvis jeg våger meg ut på et nytt prosjekt ;)

Med hodestøtten ned

Med hodestøtten oppe

Jeg vurderer å sy en applikasjon over der det lille hullet er. Hva synes du om denne?

Eller denne?

Man ser nesten ikke hullet da, det er veldig lite. Men jeg er redd for at det kommer til å rakne mere. Ville du droppet applikasjon, tatt en av de jeg har laget, eller kjøpt en ordentlig fin applikasjon på panduro?

Missing meitai og kaos på kjøpesenteret

Jada, vi har klart å miste den fine meitaien som jeg var så stolt over å ha sydd... Sannsynligvis har vi mistet den ut av vogna i parkeringshuset på Sandvika storsenter. Jeg sendte en mail dit, men de hadde ikke fått den inn.
I dag kjørte vi en tur tilbake, for å handle litt og for å se etter den i parkeringshuset. Jeg tenkte at jeg endelig kunne få kjøpt meg noen nye klær (det begynner å bli krise på garderobefronten)..
Vi dro sent og tenkte at vi skulle ha senteret nesten for oss selv. Da vi kom i parkeringshuset syntes vi det var litt rart at det var helt fullt en time før stengetid. Da vi kom inn viste det seg at det var nattåpent og moteshow. Det stappfullt med folk, for å si det mildt. Vi orket bare å gå en rask runde, før vi bestemte oss for å kjøre hjem igjen. Det var nærmest umulig å komme frem både i butikkene og på selve senteret. Jeg fatter ikke at folk orker å handle i sånn kaos!
Og meitaien så vi ikke snurten til..

Da må vel mor frem med symaskinen igjen

Laang tur i dag

I dag hadde Daniel og jeg date med Siv og Beate med barna. Vi hadde tenkt til å koke svisker for å ha til barna, siden de såvidt har begynt å smake litt mat nå. Men siden det var så fint vær, fant vi ut at vi heller skulle gå en tur. Og det kan man jo si at vi gjorde til gagns.
Vi gikk en fire timers tur til Østensjøvannet og rundt det. Vi angret bittert på at vi ikke hadde med oss niste, og var skrubbsultne da vi kom tilbake. Da Daniel og jeg kom hjem i 18 tiden, etter å ha vært ute siden kl 11, hadde mor en real hodepine etter å bare ha spist en svele siden frokost. Jaja, jeg kan vel bare takke meg selv..
Det var en kjempefin tur da! Vi satser på gjentakelse om ikke alt for lenge hvis været holder seg. Men da blir det helt klart en matpause underveis.

Beate med meitai og Siv med moby wrap

Beate og Milian

Danny boy er i godt humør etter et lite måltid melk

Siv og Mali

Jeg er kjempefornøyd med meitaien. Den er utrolig god å bære i! Hvis jeg får tid, så kan det hende at jeg prøver meg på å sy en litt mer avansert en litt senere :)

Om jeg er stolt??

Haha.. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle prøve å sy en Meitai. Siden jeg skulle være hos Daniel sin mormor og morfar fredag kveld og lørdag dag, tenkte jeg at jeg måtte benytte sjansen til å låne symaskinen. Jeg har ikke brukt en symaskin siden vi hadde forming på skolen, så jeg var mildt sagt spent på resultatet.
Jeg fant en idiotsikker oppskrift på nettet, som jeg mener at enhver som forstår hvordan man bruker en symaskin kan lage. I går kveld startet jeg med å klippe ut alle delene jeg trengte, og begynte såvidt å sy. Det var jo utrolig morsomt! Det strømmet på med gode minner (?? ja, de føltes ihvertfall gode nå) fra Marie http://mammabloggfraaustralia.blogspot.com/ og jeg satt med Bernina og Bernette i formingstimene på ungdomsskolen. Jeg tror jeg følte meg like entusiastisk som mormor sikkert gjorde da hun fikk sin første elektriske symaskin, og tanken slo meg at "jeg skulle jo blitt sydame"..
I dag startet jeg opp like entusiastisk. Heldigvis var mormoren til Daniel i nærheten og kunne fylle på med undertrå når det var tomt, og vise meg hvordan jeg skulle tre tråden når den hoppet av. Jeg støtte faktisk på svært få problemer, og bannet bare en gang underveis. Det var da jeg for andre gang hadde sydd nesten hele lengden på en av stroppene, før jeg fant ut at tråden hadde hoppet av da jeg startet. Daniel sin morfar var akkurat i rommet og mente at jeg ikke måtte snakke sånn til symaskinen, for da risikerte jeg at den ville mislike meg og slå seg vrang.
Jeg ble også litt irritert da jeg gikk tom for undertrå, og mormor hadde gått på lekeplassen med Daniel og fetter Kornelius. Men etter å ha prøvd meg frem klarte jeg både å fylle på spolen og hente opp undertråden. Jeg ble så fornøyd med meg selv at jeg måtte spørre Daniel sin morfar om han ikke var stolt av datteren sin.
Etter noen timer var bæretøyet fiks ferdig, og jeg må si at det er lenge siden jeg har følt meg så stolt. Det var nesten så jeg måtte ta den på og gå en tur i nabolaget for å vise den frem (jeg gjorde ikke det altså, men jeg tenkte tanken).

Legg merke til at jeg til og med har festet noen knappenåler!!

Kornelius var den første som fikk prøve å sitte på. Han lo godt da jeg hoppet rundt på plenen og lekte hest..

Daniel er litt forundret. Kanskje han tenkte at "mamma kan da umulig ha laget denne fine greia her!"?

Jeg ønsker meg herved et stort fint hus med hobbyrom og en ny, fin symaskin :)

Daniel sin første flytur

I dag reiste Daniel og jeg til Evenes. Daniel har altså tatt sin første flytur :) Daniel er en stille og rolig kar, så jeg regnet på forhånd med at det skulle gå bra. Min største bekymring var vel egentlig at han etter 5 dager uten å bæsje skulle slippe en real ladning oppover ryggen og utover klærne på flyet.
Mamma kjørte oss til Gardermoen og tok bildet over før vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg hadde altså med meg stelleveska og pcèn som håndbagasje. Sikkerhetskontrollen gikk veldig fint, bortsett fra at jeg glemte å snu meg og vinke til mamma som sto og kikket etter oss...

Vel inne gikk jeg innom kiosken og kjøpte med en baguett, farris og se & hør. Jeg vandret bort til gaten og følte meg litt overlesset; med de to veskene, en på hver skulder, daniel på magen, jakka over armen og farris og baguett i hver hånd. Jeg fikk satt meg ned og spist litt. Så kjente jeg at jeg måtte tisse... Hmm.. Hvordan skulle det gå til? Mitt første problem på turen. Jeg fant meg en tralle til å putte alle tingene mine på og fant en handicap-do. Første problem løst!

Vi går så ombort i flyet. Selvfølgelig har jeg fått plass helt bakerst og må gå sidelengs gjennom hele flyet, pga veskene jeg har på hver skulder. Vel fremme er det ingen som viser tegn til å hjelpe meg med å legge ting opp i hattehyllen. Nei, nei.. Jeg ordner meg selv.
Heldigvis sitter vi mot midtgangen, og setet ved siden av oss er ledig. Det gir meg rom til å sette Daniel fra meg mens jeg rigger til stellevesken foran meg.

Så kommer flyvertinnen med belte og redningsvest til Daniel. Hva er liksom greien med redningsvestene til småbarn?? De er jo som en kjole uten stropper mellom bena. Ungen kommer jo til å synke som en stein mens redningsvesten ligger igjen og flyter på overflaten! Jeg satser på at vi slipper å bruke den noen gang.

På vei opp ammet jeg. Daniel var kjempefornøyd og viste ingen tegn til vondt i ørene eller liknende. Vel oppe leser vi litt i se & hør før han blir litt utålmodig og må få stå i fanget mitt. Det er da jeg hører det.. Det braker i buksa. Neiii!!! Mitt andre problem! Selvfølgelig står akkurat flyvertinnene ved siden av oss, sånn at jeg ikke kommer meg opp og ut på toalettet. Jeg venter tålmodig og er kjempenervøs for at det skal begynne tyte ut av klærne (ja, jeg har opplevd det noen ganger før). Vel ute på toalettet får vi skiftet en full bleie, det er ikke en flekk utenfor, puh! Jeg må også nevne at jeg selv aldri går på do på flyet, fordi jeg ikke liker og fly, og helst ikke vil sitte alene på do hvis flyet styrter.. Jaja, vi overlevde turen i dag også!

Plutselig sier kapteinen at de har startet innflygningen. Jeg legger Daniel til puppen igjen, og han sovner mens vi lander. Jeg putter han ned i sjalet igjen, og han sover til han blir plassert i bilen til sin morfar :D Snakk om drømmebaby!!



Her sitter Daniel som en prest i setet ved siden av sin mor :) Jeg tror de andre rundt oss var imponert, det var nok av andre babyer som skrek som besatt lengre frem i flyet.

Sognsvann

I dag har Eirin og jeg gått tur rundt Sognsvann. Tro det eller ei, så var det første gang jeg var der. Veldig koselig! Vi har begge bæresjal, og siden vi kjørte fiat punto opp dit, fant vi ut at vi droppet vognene. Hehe :P

To små søte hoder som stikker opp >

Amming i bæresjalet

Siden jeg har fått noen spørsmål om dette med amming i bæresjalet tenkte jeg å ta et bilde. Benyttet sjansen da vi var på shopping i dag og Daniel ble sulten. Her henger han i sjalet og spiser og koser seg. Tidligere har jeg pleid å ha bena inni sånn at han liksom sitter i froskestilling. Nå har han begynt å strekke mer på bena når han ligger der, så da tar jeg de ut når han ønsker det.

Her er vi hjemme før vi gikk ut i dag. Fant ut at jeg skulle prøve å putte han i sånn at han ser ut. Veldig morsomt! Det virket som om han slapper bedre av når han ligger andre veien da, så jeg tror jeg fortsetter med det en stund til.

Moby Wrap

Jeg må bare skryte litt av hvor fantastisk praktisk det er med bæresjal. Jeg har en svart moby wrap som jeg kjøpte brukt (kun brukt to ganger) for 250,- Jeg var litt redd for at det skulle bli et bomkjøp, det er jo en typisk ting man kjøper men aldri får brukt. Men jeg kan nå si at dette absolutt ikke har vært et bomkjøp!!
Jeg bruker den hver gang jeg skal noe sted med bilen og ikke MÅ ha med vogna. Er jo litt pes å drasse med vogna over alt. Nå har jeg også begynt å ha den med i vogna når jeg er ute på tur, da kan jeg ta den på hvis Daniel skulle bli urolig i vogna. Han roer seg alltid i sjalet!

I dag var jeg ute og handlet litt. Etter en stund begynte han å bli litt utålmodig, og jeg tenkte at jeg måtte få gitt han litt mat. Når jeg er sammen andre synes jeg det er helt greit å sette seg på en benk for å amme. Men når det bare er meg og Daniel, føler jeg plutselig at det ville vært veldig rart. Derfor knøt jeg bare på meg sjalet og koblet han til puppen der. Han smilte fornøyd til meg før han sugde tak, og han spiste vel og lenge mens jeg var innom flere butikker og gikk hjemover. Da han var ferdig å spise sov han som en stein til vi var hjemme igjen. Helt supert!!

Bildet er tatt første gangen vi brukte sjalet. Da var Daniel tre dager gammel. Vi hadde akkurat vært på sykehuset for å ta blodprøver, og en tur innom jobben min for å hilse på :)
Haha, jeg ser nå at jeg hadde min vanlige veske. Jeg hadde ikke skjønt enda at man ALLTID må ha med seg stelleveska. Husker jeg tenkte at jeg sikkert ikke trengte den, siden vi skulle bare en snartur bort på sykehuset. Så når vi kom på dit hadde Daniel bæsjet, og vi måtte få ny bleie der...