Jobbnews

I dag fikk jeg vite at jeg får fortsette i vikariatet mitt frem til nyttår. Det er gode nyheter! Det er jo bare 50% jobb. Men det er jo en super jobb, og så gjør det jo hverdagen veldig mye mindre stressende i forhold til henting og levering i barnehage og på SFO. Så hvis vi klarer å kutte litt ned på utgiftene våre, og så skal jeg prøve å få litt flere fotojobber fremover så blir det nok knall!

Illustrasjonsbildet ble en blomst, bare fordi jeg prøvde ut macroobjektivet mitt i hagen her om dagen. 

Tilbake til hverdagen

Nå maser jeg mye om denne barnehagestarten her i gården, men det er mange som lurer på hvordan det har gått med minstemor. I dag hadde hun sin første lange dag i barnehagen, mens mor hadde sin første arbeidsdag etter ferien. Det gikk heldigvis veldig bra, og hun hadde lekt og vært fornøyd. I ettermiddag har hun imidlertid vært sliten og litt grinete. Så det var nok greit at hun fikk sove en liten lur i barnehagen, selv om det gjorde at hun var våken et par timer ekstra da hun skulle legge seg i kveld. Vi får se hvordan vi gjør det med soving i barnehagen etterhvert. Foreløpig har vi blitt enige om at hun kan få sove en halvtime hvis hun virker trøtt.

Selv er jeg tilbake i vikariatet mitt som kreftkoordinator, en jobb det er usikkert på hvor lenge jeg får beholde. Derfor tenker jeg hardt om dagen på hva jeg skal gjøre karrieremessig. Man har jo plutselig så mange muligheter! I det ene øyeblikket har jeg lyst til å hive meg på noe etterutdanning, i det neste kunne jeg tenkt meg å prøve noe helt nytt. Men så er jeg jo fornøyd med å være der jeg er også, og det er jo behagelig å ikke ta for mye vann over hodet. Så det kan godt hende at jeg bare blir der jeg er, og tar ekstravakter frem til det dukker opp en passende dagstilling. Time will show!

Sommerferie!!

Wee, i dag tok jeg sommerferie!! Ja, ihvertfall hvis jeg ser bort ifra at jeg har noen fotojobber hengende og at jeg skal ta bryllupsbilder neste helg. Nå skal vi være hjemme og kose oss med late morgener og gjøre akkurat det vi har lyst til å gjøre. Ja, ihvertfall i den grad man kan gjøre det man har lyst til å gjøre med små barn i hus..

Husk å nyte livet i sommer da dere, livet er alt for kort til å la seg irritere over bagateller! 

Med på mammas jobb

Sponset innlegg

Jeg har hatt koselig selskap med meg på jobb i dag. Minstemor ble sysselsatt med tegning, byggeklosser, rosiner, stiftemaskin, tegnestifter og hva vi ellers kunne finne for å holde henne gående. Haha, jeg må innrømme at det var litt styrete, men det gikk greit og jeg fikk gjort det viktigste som jeg kom for å gjøre. Jeg fikk til og med dratt på pasientbesøk, mens hun lå og sov i vogna si inne på et kontor og damene på søknadskontoret fikk oppdraget med å passe på.

Hadde jeg tenkt på det litt før så skulle jeg selvsagt tatt med en ipad så hun kunne sett på Netflix (herremin, hvor sløv kan man bli??). Hun har helt dilla på "Marsha og Mirska" og "Timmytid" om dagen. Heldigvis så er de seriene, og spesielt den førstnevnte noe som storesøskenene også kan synes at det er gøy å se på. Lillesøster må jo få velge innimellom hun også, når storebror bare vil se på Ninjago og storesøster helst vil se Lego Friends.. Så note to self: Blir det flere dager hvor et av barna må være med å jobb, så TA MED EN IPAD!!

Åpen søknad fra en sykepleier

I dag har jeg vært vill og gal og bestemt meg for å si opp en fast 100% stilling, uten å ha en ny jobb å gå til. Hoho, og det til tross for at jeg trives godt i jobben og føler at jeg har fått mange gode muligheter der med tanke på prosjektene jeg har fått jobbe med. Greia er bare det at turnusarbeid ikke alltid er like forenelig med familielivet. Det er stress når den ene skal på kveldsvakt og den andre vanligvis ikke rekker hjem før skole og SFO er stengt. Og det blir lite familietid når den ene jobber hver lørdag i perioder og den andre jobber hver tredje lørdag og søndag. Dessuten så blir vi alt for mye avhengig av barnevakt, og det kunne jo vært hyggelig å bruke barnevakt til noe annet enn når vi begge er på jobb, uten å ha dårlig samvittighet for at de allerede har hatt barna flere ganger den siste uken. Så etter å ha hatt et lite familieråd i helgen har vi bestemt oss for at det blir alt for mye stress for oss hvis jeg skal jobbe turnus.

I utgangspunktet skulle jeg begynne i jobben min igjen i september, men nå sier jeg altså opp sånn at jeg i stedenfor slutter når jeg etter planen skulle begynne. Det er mulig at jeg kan fortsette i det vikariatet jeg går i nå for en liten stund til, men da sannsynligvis i en enda mindre stillingsprosent enn de 50 prosentene jeg har i dag. Dessuten så får jeg en del fotooppdrag og har etterhvert måttet opprette eget foretak for fotograferingen, så helt arbeidsledig blir jeg nok uansett ikke. Men det blir nok litt lite å klare seg på i lengden, så jeg håper jo at det etterhvert dukker opp en passende jobb.

Sååå.. Hvis du tilfeldigvis har en passende jobb for meg, så er det bare å ta kontakt! Du får isåfall en blid, flittig og effektiv medarbeider med erfaring bl.a. fra arbeid innenfor sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, legevakt, rusomsorg og kreftomsorg. En god blanding innenfor helsesektoren altså. Så jobb ved et legekontor i nærheten her, en fagkoordinatorstilling i kommunen eller en selgerjobb for antibac hadde f.eks. vært midt i blinken. Den ideelle jobben for trebarnsmora ville vært en dagstilling 60 - 80%, gjerne med noe fleksibel arbeidstid. Jeg er forøvrig villig til å prøve meg innenfor andrre sektorer også, hvis det dukker opp noe som kan være av interesse. Bare så det er nevnt. Hoho, nå satser jeg på å våkne opp til full mailboks i morgen..

Jaja, man lever bare en gang, og tiden hvor barna er små går så utrolig fort. Det dukker vel alltids opp en passende jobb, før eller siden..

Jobbtur

Jeg har vært på jobbtur til Montebellosenteret i Ringsaker kommune. Montebellosenteret er en nasjonal helseinstitusjon for kreftpasienter og deres pårørende. Et fantastisk fint sted hvor man kan delta på inspirerende kurs og møte mennesker i samme situasjon som seg selv. Vel verdt å vite om hvis man er berørt av kreft eller kjenner noen som er det!

Nå er jeg vel hjemme etter et par intense og inspirerende dager, ivrig etter å komme i gang på jobb igjen til uka. Men før det skal jeg nyte en rolig helg her hjemme med mann og barn.

En riktig fin helg ønskes dere alle!

Tøff start

Ohlala, det var visst hardt for kroppen å starte på jobb igjen. I dag våknet jeg med en låsning i nakken, og da arbeidsdagen var omme hadde jeg så vondt at jeg nesten følte meg syk. Hoho, jeg begynner vel kanskje å dra på årene!? Jaja, etter litt smertestillende og en tur på trening så klarer jeg ihvertfall å snu hodet litt til hver side igjen. Jeg har heldigvis fri i morgen og i helgen, så da er nakken forhåpentligvis tipp topp igjen innen jeg skal tilbake på jobb.

Her har kulda kommet for fullt nå, og da jeg kjørte til trening i kveld så var det 21-22 minusgrader. Jeg kan ikke huske sist det var så kaldt her. De største var ute og lekte litt etter middag i dag, mens minstemor fikk nøye seg med å stå i vinduet og titte på de andre. Hun kunne nok gjerne ha tenkt seg ut en tur hun også, men jeg tenkte at det var litt i kaldeste laget for henne. Dessuten så hadde ikke nakken min lyst til å gjøre så mye annet enn å ligge på sofaen. Men det ser jo ut til at vinteren kommer til å vare en stund enda, så det blir nok flere sjanser for minstemor å leke i snøen også!
Nå skal jeg finne sengen her. God natt ønskes herfra!

Busy bee, plutselig var jeg ute i jobb igjen..

Dagene ble plutselig litt hektiske her. Jeg hadde takket ja til et par ekstravakter på legevakten, og så fikk jeg plutselig en forespørsel om jeg kunne hoppe inn i et 50% vikariat som kreftkoordinator for noen måneder. Det var et tilbud jeg ikke kunne si nei til, så da var det bare å hive seg rundt. Mormor og morfar var heldigvis positive til å passe minstemor, så i dag hadde jeg allerede min første arbeidsdag som kreftkoordinator, etter en kveldsvakt på legevakten i går. Hoho, så da var jeg plutselig working mum allikevel. Heldigvis med spennende jobb, lav stillingsprosent og fleksibel arbeidstid. Så da kan jeg fortsatt kose meg litt hjemme med minstemor en stund til!

Ellers så har vi brukt en del tid utendørs de siste dagene. Det er jo fantastisk gøy for alle mann med all den fine snøen vi har fått her. Storebror og pappaen har laget den kuleste snøhulen ute i hagen, og i kveld var de ute og gjorde siste finishen før kulda kommer. Nå står den nok fint ihvertfall resten av denne uka, så jeg tipper det er noen barn som har lyst til å leke utendørs etter skole og barnehage i dagene som kommer. Til tider må vi jobbe hardt for å få med oss barna ut her i huset, så det er ingen ting som er bedre enn noe som frister til mer utelek!!
En finfin uke ønskes herfra!

Back to work

Sponset innlegg

Ja, eller ikke helt da. Men i går hadde jeg en liten gjesteopptreden tilbake på jobb. Det var jo kjempekoselig å se kollegaer og pasienter igjen, selv om jeg er glad for at jeg skal gå hjemme en stund til.

Jeg får ofte spørsmål om hva jeg gjør for å få dagene til å gå, nå som jeg går hjemme. Haha, jeg må si at jeg er forundret over at det er så mange som spør om det, for jeg synes at dagene og ukene bare flyr avgårde. Selv de dagene hvor jeg ikke har noe planlagt synes jeg at det går unna; Jeg henter og leverer på skole/i barnehage, prøver å holde litt orden i heimen, leker og steller med minstemann og prøver å ha middagen klar til pappaen kommer fra jobb. Men det er stort sett flere av de dagene hvor jeg har noe på programmet, enn de dagene hvor jeg ikke har noe planlagt, og da er det ikke alltid at jeg rekker å få vasket klær eller andre ting som egentlig bør gjøres hver dag.

Det blir ikke så mye tid til tv`titting på meg når dagene er mest hektiske, da er det ihvertfall veldig kjekt med Netflix sånn at man kan se ting når man ønsker det selv. Den siste serien vi har begynt å se er spiondramaet "The Americans". Foreløpig har vi bare sett de første episodene av den første sesongen, men det virker lovende! Er det noen som har sett den kanskje?

Deler av innlegget er skrevet i samarbeid med Netflix. 

Småbarnsforeldre og sykefravær

Før jeg fikk barn var jeg så og si aldri borte fra jobb. Det var stort sett bare den ene gangen i året hvor jeg lå med omgangssyken, ellers var jeg sjelden så syk at jeg måtte holde meg hjemme. Jeg husker flere ganger hvor jeg lurte på hvorfor i alle dager disse småbarnsmødrene var så mye borte fra jobb; "Hæ, borte nå igjen??? Er det mulig??". Så ble jeg jo etterhvert småbarnsmor selv, og da begynner man liksom å skjønne greia..

Altså, nå vil jeg gå så langt som å si at småbarnslivet egentlig ikke er veldig forenelig med full jobb hos både mor og far! Alt går jo, men det er vel ikke tilfeldig at mødrene før i tiden gjerne tok seg av hus, hjem og barn, mens fedrene var ute og jobbet!?
Jeg må bare si at jeg er lykkelig for at alle tre barna har fått vannkopper nå som jeg uansett går hjemme. Hvor kjipt hadde det vel ikke vært å begynne på jobb i august, og knapt vært innom jobben før man dag etter dag ringer og sier at man ikke kan komme på grunn av syke barn.. Det er så utrolig deilig å slippe og ha dårlig samvittighet for at man ikke kan komme på jobb! Og det er så utrolig godt å kunne ha rolige dager her hjemme når man natt etter natt blir holdt våken av urolige barn!
Forresten, så hadde vi sikkert ordnet med barnevakt og/eller overlappet hverandre med å komme litt senere eller dratt litt tidligere på jobb dersom jeg jobbet. Så hadde det endt med at vi ble totalt utslitt, siden barna gjerne holder oss våken store deler av natten når de er syke og man aldri ville fått tid til å hvile. Der har vi vært før, og det er absolutt ikke noe å trakte etter!

Så poenget mitt er vel bare ALL ÆRE TIL SMÅBARSFORELDRE I FULL JOBB! De som ikke har vært der selv aner ikke hva man snakker om...

Karriere eller husmor?

For tiden har jeg 100% stilling som sykepleier i hjemmesykepleien, jobben er turnusbasert med dag/kveld og jobbing hver tredje helg. Jeg har valgt å ta tidskontopermisjon, så nå jobber jeg 30% stilling som prosjektleder for et prosjekt vi har gående i kommunen. Prosjektet er ferdig til sommeren, samtidig som permisjonen min er over.

Og hva da? Tilbake til 100% jobb? Vi har bestemt oss for at jeg skal gå hjemme frem til nyttår 2015/2016, og at minstesøster ikke begynner i barnehagen før da. Med å gå hjemme, så mener jeg at jeg ikke skal tilbake i fast turnus og 100% jobb. Men jeg kommer nok til å jobbe litt kveld/helg, for å få endene til å møtes.

Men innerst inne så ønsker jeg egentlig å gå enda lengre hjemme. Jeg skulle ønske at jeg kunne vært husmor på heltid mens barna er små. Jeg synes det er litt trist at vi i dagens samfunn forventes å være både karrierekvinner og husmødre på en gang. Vi skal stresse avgårde for å få barna levert i barnehagen og på skolen om morgenen, gi vårt ytterste på jobb, stresse hjem for å hente de søte små igjen, hjem og lage sunn og god middag, ha kvalitetstid med barna, rydde og vaske, kjøre til fritidsaktiviteter, hjelpe til med lekser og lese godnatteventyr for barna.
Misforstå meg rett, jeg liker å jobbe og jeg trives godt på jobb. Og jeg har også lyst på økonomisk frihet til å kunne reise på ferie og til å kjøpe ting man har lyst på (synd man ikke kan få i pose og sekk..). Men jeg tenker at tiden går så uendelig fort, og denne tiden hvor barna er små er sannsynligvis den fineste tiden i livet. Hva hvis man sitter på sykehjemmet og angrer på at man ikke jobbet mindre og heller hadde god tid til å følge opp barna??

I dagens samfunn blir man liksom uglesett om man ikke står på barrikadene for likestilling og ikke har lyst til å jobbe 100% mens barna er små. Tenk på alle husmødrene som jobbet for likestilling før i tiden! Tenk på samfunnet som trenger din arbeidskapasitet! Og ikke minst, tenk på pensjonen din!!

Nei, når vi kommer hjem fra ferien vår i mars, så skal jeg prøve å la familien leve så billig som mulig. Så kanskje, bare kanskje vi finner ut at vi klarer å vente enda litt lengre før minstemann skal begynne i barnehagen.

Hilsen husmora, som til og med har lært seg å bake knekkebrød... 

Om jobbing i permisjonstiden

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere litt på hvordan det har gått å begynne å jobbe igjen.. Som jeg har nevnt tidligere, så har jeg valgt å ta tidskonto-permisjon, sånn at jeg kan jobbe 30% i permisjonstiden og på den måten strekke ut permisjonen. Jeg skal ikke jobbe med pasienter, men med et prosjekt som går på kompetanseheving av de som jobber med døende pasienter i den kommunen jeg jobber i. Jeg begynte å jobbe igjen da lillemor var 7 uker gammel, så nå har jeg rukket å jobbe i fire uker.

Planen var at jeg skulle jobbe litt ettersom det passet meg, så lenge jeg fikk de timene jeg skulle. Jeg har fått en hjemmekontorløsning, sånn at jeg kan jobbe en del hjemmefra, og så har jeg tatt med meg minstemor rundt på diverse møter og fagdager. Men jeg ser allerede at dette er en dårlig løsning..
I dag har jeg hatt møte med min nærmeste leder, og vi har bestemt oss for at det er bedre at jeg jobber faste dager. Dette for at det skal være mulig å ta ut sykedager eller syk-barn dager, og at jeg f.eks. kan få fri dersom en helligdag faller på en arbeidsdag. Sist uke hadde jeg f.eks. sykt barn hjemme her i tre dager, og da var det ikke lett å få jobbet de timene jeg hadde planlagt. Dessuten har det vært ekstra mye nå i oppstartsfasen av prosjektet, så jeg har følt at jobben har hengt over meg hele tiden. Jeg har liksom måttet sjekke mail og fikse noen småting støtt og stadig, og har også endt opp med å jobbe flere timer enn hva jeg egentlig skulle for å rekke over alt.

Det som har fungert fint har vært å ha med seg minstesøster rundt på forskjellige ting. Den lengste arbeidsdagen hadde jeg da hun var 8 uker gammel. Da dro jeg hjemmefra kl 07.15 og var ikke hjemme igjen før litt etter kl 20.30. Da var jeg riktignok rimelig sliten etterpå, men bittelille oppførte seg eksemplarisk hele dagen. Hun får veldig mye oppmerksomhet rundt omkring da. Vi har rukket å være på fire forskjellige konferanser/fagdager allerede, og da har hun fått kommentarer fra foredragsholderne alle steder, og mange vil bort og hilse på i pausene. Heldigvis er alle positive, og synes at det bare er hyggelig at jeg har henne med. Hun er jo en rolig baby, som stort sett er fornøyd så lenge hun får jevnlig påfyll av mat, rene bleier og søvn, så jeg tror ikke at hun er noe forstyrrende element.
Verre blir det selvsagt når hun blir større og krever mer. Men da blir det også mindre av disse heldagstingene som jeg må være på, og jeg regner med å kunne gjøre mer jobb hjemmefra. Dessuten er vi jo så heldige å ha mormor og morfar rett ved siden av her, og de stiller nok gladelig opp som barnevakt dersom jeg skal på et møte hvor det ikke passer seg at jeg har henne med.

Så om jeg skal oppsummere; jeg angrer ikke på at jeg tok tidskontopermisjon, men jeg har også syntes at det har vært slitsomt denne måneden. Jeg håper (og tror) at det blir litt mindre stress når vi har kommet ordentlig i gang med prosjektet!

Er det andre som har erfaring med å jobbe i permisjonstiden? Hva syntes dere at fungerte eller ikke fungerte?

Sliten.no

Puh, da var en laang arbeidsdag med to fagdager over. Lillemor har heldigvis oppført seg eksemplarisk, selv om hun ga mor litt oppmerksomhet til tider. Heldigvis med godlyder og smattelyder.

Jeg har også lært at det er noe som heter øyemigrene i dag, og fikk meg en liten runde hos optiker i løpet av dagen. Heldigvis er det ikke noe farlig, selv om det var svært ubehagelig med kraftig synsforstyrrelse i en liten halvtime. Optikeren mente at det gjerne kunne komme i perioder med mye stress og lite søvn - jeg skjønner ikke hva han mener... :P

I morgen blir det heldigvis en roligere dag her, og da er det også klart for shushifredag. Akkurat det skal dere få høre mer om siden. Jeg gleder meg!

Hviledag

Puh, det har vært noen hektiske dager her. Det har gått fint å ha lillemor med på jobb, og det er på en måte godt å være i gang. Men slitsomt er det selvsagt..

I dag leverte min kjære barna i barnehagen, sånn at jeg kunne sove litt ekstra. Jeg hadde egentlig tenkt til å bruke dagen på å gjøre husarbeid. Meen isteden benyttet jeg sjansen til å slappe av og bare kose meg med minstemor. Litt husarbeid fikk jeg gjort da, bare et godt stykke ifra det jeg egentlig synes at burde vært gjort. Jaja, vi har vel en god unnskyldning for å ikke ha huset helt strøkent for tiden, har vi ikke det da??!

God helg ønskes herfra!

Back in business

I dag har jeg vært på tur med min nye barselgruppe. Foreløpig er inntrykket mitt positivt, og jeg gleder med til å bli bedre kjent med jentene. Jeg håper at jeg får en like velfungerende barselgruppe denne gangen som jeg har hatt de andre gangene. Det er virkelig gull å ha en fin barselgruppe!!

I kveld har jeg vært på fotballtrening (husmorfotball der altså). Jada, er jeg ikke flink??! Kjempegøy å være tilbake, selv om formen ikke er helt på topp. Jeg gleder meg til å kjenne at formen forhåpentligvis blir bedre utover høsten! Og etter trening har jeg gjort klart for jobb. Ja, for i morgen tidlig drar jeg og lillemor på jobb. Hjelpes, jeg er spent på hvordan det blir! Ammetåka henger jo tykt her... Wish me luck!

Ja, og bildet.. Hoho, jeg prøvde meg litt på trampolina her en dag. Litt risikosport like etter sin tredje fødsel, men det var heldigvis ikke helt krise!

Hodet over vannet

Hittil så synes jeg stort sett at det går fint med tre små, men så kommer det plutselig noen dager innimellom hvor man lurer på hvordan man skal klare å holde hodet over vannet. Denne uken har jeg hatt veldig mye på agendaen, og med lite søvn kjenner man fort at man har "bomull" i hodet. I går hadde jeg barna alene her hele dagen igjen, siden min kjære jobbet. Ikke at jeg synes at det er krise å ha de alene, men det er jo ikke til å stikke under en stol at det går i ett hele dagen. Og hvor typisk er det ikke at bittelille får en sånn våkenkveld igjen, hvor hun bare vil henge i matfatet hele kvelden, den samme dagen?! Så i går kveld var jeg såpass sliten at jeg lurte litt på hvordan det skal gå å begynne å jobbe til uka...
I dag sto pappaen i huset opp med de to største. Og utpå dagen var storebror en tur hos fetteren og kusinen, mens storesøster plutselig var en tur på sykkeltur med nabojenta og pappaen. Og vips så fikk man en mye roligere dag, og hentet seg inn litt igjen. Herlig!

Jeg er fortsatt spent på hvordan det skal gå og begynne å jobbe litt nå da. "Bomullen" i hodet forsvinner jo ikke etter en litt rolig dag, for å si det sånn. Jaja, om et par uker kan jeg nok si litt mer om hvordan det går. Dere får krysse fingrene for meg så lenge!

Hipp hurra...

..jeg er så glad i dag!! For i dag hadde jeg min siste arbeidsdag, og nå er jeg offisielt ute i PERMISJON!! Hoho, såå deilig :)
I tillegg så venter vi straks besøk av tante Silja her. Som vi gleder oss!! Eneste skåret i gleden er denne grusomme varmen. Haha, jeg kan ikke skjønne at folk liker at det blir så varmt! Jeg må nok bare søke dekning i kjelleren i dagene som kommer tror jeg.. 

Hoppende glad!

Hoho, i dag fikk vi svar fra Helsedirektoratet på søknaden vår om nye tilskuddsmidler. Jeg skriver ikke så mye om jobb her inne, men jeg har vel nevnt at jeg har jobbet med et prosjekt en dag i uken siden i høst. Utrolig gøy og inspirerende å få sitte som prosjektleder for et prosjekt man brenner for!
Og i dag fikk vi akkurat det svaret vi hadde håpet på, noe som innebærer at jeg kommer til å ta ut gradert svangerskapspermisjon og jobbe ca en dag i uken allerede fra høsten av. Så får vi bare krysse fingrene for at lille er såpass rolig at det går fint!! En del av jobben kan jeg nok gjøre hjemmefra, og så satser jeg på at mormor og morfar kan passe den lille innimellom når jeg må inn på møter og sånn, eller at jeg klarer å time det sånn at jeg kan ta den lille med meg.

Jeg var så fornøyd i dag at jeg ble med storebror en tur på trampolina med kameraet. Haha, og først nå skjønte jeg hvorfor jeg er så gåen i bekkenet i kveld...

For de som lurer, så jobber jeg med et prosjekt innen palliasjon. Ikke et tema man vanligvis er hoppende glad for, men en pasientgruppe som det er ekstra viktig å gi et godt tilbud til i kommunen, og som helt klart fortjener økt fokus og best mulig pleie!

29 + 5

Snart 30 uker, altså. Tenk det!!
Mange lurer på hvordan det går med magen, hvem som bor inni magen og hvordan det går med redebyggingen.

Formen:
Formen er ikke så verst. Nå som jeg ikke har jobbet ute hos pasientene på et par uker, og vært flink til å ikke gjøre andre ting som jeg kjenner at ikke er bra for bekkenet, så kjennes det MYE bedre. Det som kanskje er mest plagsomt om dagen er at søvnen blir dårligere og dårligere. Jeg kjenner at jeg sliter med konsentrasjonen, og at det til tider er vanskelig å holde tråden i det jeg holder på med. Spesielt på jobb.
Ellers så har man selvsagt litt halsbrann, hender som dovner bort og andre plager som følger med. Jeg tenker av og til at de som sier at svangerskap ikke er en sykdom, de har enten ikke vært gravide selv eller så har de glemt hvordan det er.. Jaja, jeg vet at det ikke er en sykdom, men det følger ihvertfall MANGE plager med som føles som sykdom.

Jobb:
Jeg kommer til å gå ned i stillingsprosent nå, enten ved delvis svangerskapspenger eller gradert sykemelding. Det er vanskelig å tilettelegge på jobb, og vi har funnet ut at det beste for alle parter er at jeg nå trapper ned. Jeg vil helst ha svangerskapspenger, sånn som jeg fikk på slutten av mitt forrige svangerskap, siden hovedproblemet er at det er vanskelig å tilrettelegge på jobb. Hverdagen er for hektisk, og det er for mange "tunge" pasienter til at jeg kan jobbe fullt ute. Spesielt i helger og på kvelder. Men jeg må innrømme at jeg er såpass sliten om dagen at jeg tenker at det skal bli VELDIG deilig å trappe ned litt.

Redebygging:
Eh, det er da lenge igjen!! Mormor har ihvertfall strikket ferdig en lue til den lille, og så har hun begynt på hentejakka. Ellers så har vi jo det meste vi trenger, enten det kommer en gutt eller en jente.

Hvem bor i magen??
Jeg må innrømme at jeg faktisk ikke grubler så mye over hvem som bor i magen. Mange spør, og er veldig spent på om det er en gutt eller en jente, og de fleste vil gjerne gjette utifra magens fasong, symptomer og hjertelyd. Vi er selvsagt spent på det vi også, men livet er såpass hektisk at jeg ikke tenker noe særlig på det. Jeg har fortsatt mest guttefølelse da, og blir nok mest overrasket om det er en liten jente som kommer.
Og for de som vil spekulere:
Ut ifra barnets hjertelyd, så kommer det en jente.
Ut ifra magens fasong, så kommer det ifølge de fleste en gutt.
Ut ifra symptomer, så kommer det nok et intetkjønn.
Og nå måtte jeg også inn og sjekke det kinesiske fødekartet, som faktisk stemte på begge de to første. Og det viser...... Jente!

Navn??
Neida, vi er laaaaangt ifra å finne noe navn på den lille. Selv tittet jeg innom navnekarusellen her en dag jeg var ledig, og huket av på navn som; Luca, Liam, Almar og Martin. Ja, det var vel noen flere også, men de har jeg visst glemt. Og som dere ser, så var det bare guttenavn jeg tittet på. Det blir nok en sånn baby som ikke får navn før den er mange uker gammel, tenker jeg!

Jeg prøvde forøvrig å få med lillesøster på et par bilder sammen med magen 17 mai. Og over kan dere se hvor vellykket det ble ;)

Sliten.no

Puh, for en slitsom uke vi har hatt! Det er ikke bare bare med sykdom i heimen samtidig som både en selv og pappaen i huset har mye jobb. I natt tror jeg at jeg var mer oppe av sengen enn i sengen også, lillesøster hadde vondt, pappaen i huset var våken pga sykdom, jeg hadde masse kramper i bena, jeg måtte opp og tisse x flere og så våkner man jo hver gang man må snu seg i sengen for tiden. For å si det sånn, så føltes det som alt annet enn en lystig dag på jobb. Og da jeg kom hjem, og følte at jeg var så kaputt at jeg knapt orket å stå oppreist, så fant jeg ut at det var like greit å få lillesøster på legevakten. Hun har så vondt i lymfeknutene på halsen, og er så hoven at hun går med hodet helt på skakke og snur nesten ikke på hodet. Huff og huff! Heldigvis mente legen at det bare er en kraftig halsbetennelse, så nå har vi fått apocillinkur og håper at det blir bedre snart.

Jaja, når det er strevsomt så kan det jo bare gå oppover, eller hva?? Neste uke tror jeg blir veldig fin. Da får vi besøk av bestemor fra Vadsø også. Vi gleder oss!!