Bursdagsmania

Jeg har jo hørt andre snakke om dette bursdagskjøret som starter når barna begynner på skolen. Her har det gått litt i perioder. Plutselig har det vært mange bursdager på rappen, og så har det vært perioder med få bursdager. Nå kommer det visst en periode hvor mange har bursdag igjen. I helgen skal barna feire fem forskjellige venner i fire forskjellige bursdager. Og siden det er steder hvor barna ikke er så godt kjent så ender jeg nok med å måtte være der jeg også. Eller pappaen i huset, for jeg klarer ikke å dele meg å være flere steder på en gang.

Altså, jeg må si jeg er litt delt i meningene mine om dette med at alle på død og liv skal inkluderes i bursdagsfeiringene i dagens samfunn. Det er selvsagt en ting hvis det er et barn som alltid blir holdt utenfor, noe man selvsagt må gjøre noen tiltak for å unngå hvis man ser at det er tilfelle. Men det er jo rimelig styr med alle disse bursdagene barna må gå i også. Man kan jo ikke melde avbud heller, med mindre man har en veeldig god grunn. For det er jo fyfy har jeg skjønt. Da risikerer man jo at alle melder avbud i samme bursdag og så sitter det et barn der uten å få noen gjester på besøk. Dessuten så har barna selvfølgelig lyst til å gå i bursdag - hvem har vel ikke det?! Jaja, denne helgen slipper vi ihvertfall å lure på hva vi skal finne på... Noe sier meg at det ikke kommer til å bli bedre når minstemor er så stor at hun begynner å bli invitert i bursdager også - ohlala! Er det flere enn meg som kunne ønsket seg litt færre bursdager??

Vel overstått vinterferie

I dag hadde seksåringen sin siste vinterferiedag. Høydepunktene for ferien har nok vært at de fikk saft og kjeks på sfo og at han fikk lommene fulle av sukkertøy da han var med på møte i forbindelse med gulvvarmen vi skal legge i kjelleren i dag. Ja, og så fikk han tømme lommeboka si og kjøpe seg en Nexo Knights legosak (Nexo Knights er visst plutselig det store). Og mer enn det skal vel strengt tatt ikke til for at en seksåring skal være fornøyd med ferien. Det er klart det hadde vært hyggelig å reise bort, men det er jo ikke synd på dem om man blir hjemme og ikke gjør noen ting heller! Eller hva synes dere?

I morgen skal vi gjøre noe gøy da. Jeg titter innom i løpet av helgen med rapport :)

God helg!!

Skolemamma

Da er den første uka med skolebarn i hus overstått. Hittil har jeg erfart at det er en del nytt å sette seg inn i. Hvor mange år er det vel ikke siden man har satt bokbind på bøker?? I ukeplanen sto det at en del av ukesleksa var å få bokbind på bøkene. Jeg gikk og ventet og lurte litt på om det snart skulle komme noen bøker hjem. Men på torsdagen snakket jeg med en annen mamma, som gjorde meg oppmerksom på at det nok var arbeidsboka og meldingsboka som skulle ha bokbind. Så i går kveld gjorde jeg meg flid med de to bøkene (Ja, jeg regner med at akkurat den hjemmeleksa var til meg!?). Jeg ventet riktignok til å feste teipen til i morges, sånn at skolegutten selv kunne få se hvordan dette skulle gjøres. For til neste år blir det vel han selv som får gjøre jobben (?). Og så kom jeg til å tenke på at jeg kanskje burde ha kjøpt noen etiketter til å skrive navnene på også, så det må ordnes ved en senere anledning.

Denne ukesplanen som jeg allerede har nevnt inneholdt masse informasjon. Og jeg har allerede erfart at den må enten leses veldig nøye hver dag, eller så må den leses veldig nøye når den kommer i hus og så må alt som står der skrives inn i kalenderen. I morges måtte skolegutten f.eks. gjøre leksene sine før frokost, siden han hadde fått utdelt et ark som vi ikke skjønte at skulle være lekse til dagen etter. Heldigvis ble jeg i tvil og sendte en sms til en annen mamma, som kunne bekrefte at den sannsynligvis skulle gjøres til i dag. Jeg sendte også gutten på skolen i dag uten kopp i sekken til å plukke bær i. Heldigvis var han smart nok til å spise opp frukten som han hadde med seg i en boks, og plukke bæra oppi der. Så i kveld har barna fått grove vafler med blåbærsyltetøy laget av storebrors innhøsting. Det var populært!

Ukeplanen kommer forøvrig i denne mappa, hvor det også kommer diverse annen post hjem til mor og far. Jeg har også erfart allerede at det kan være lurt å sjekke den godt hver dag! Her om dagen trodde jeg den var tom. Heldigvis nevnte gutten selv morgenen etter at de skulle ha med maleklær den dagen. Da jeg spurte en annen mamma om dette når vi kom til skolen, viste det seg at det hadde vært en liten lapp i "postmappa". "Den må du huske å sjekke hver dag, vet du!!".
Jaja, når mellomste begynner på skolen om tre år, da er jeg sikkert den der erfarne mammaen som kan svare på alle de dumme spørsmålene til disse foreldrene som har skolebarn for første gang... :P

PS: Det går veldig fint med skolegutten selv - han stortrives! I dag fikk jeg høre at han allerede har rukket opp hånda og svart på spørsmål. Herreminhatt, så glad man blir i mammahjertet sitt av å høre sånne ting!!

Første skoledag

I går var det vår tur til å stå der stolt, glad og med en klump i halsen.. Jeg har jo sett disse oppdateringene fra mammaer og pappaer hvert år, der de stolt viser frem skolebarna sine. Og så tenker man at det er heldigvis lenge til man står der selv, og det føles veldig fjernt. Vips, så var man der selv også gitt!!

Gutten vår er ikke av typen som er mest frempå, men han synes tydeligvis at dette med skole er stor stas. Selv om han ble ropt opp først av alle, så gikk han med faste skritt frem for å hilse på rektor og lærer, og så knapt tilbake på oss før de forsvant avgårde inn i klasserommet sitt.

Vi foreldrene fikk ikke komme inn i klasserommet før skoledagen var over, og da var det en strålende fornøyd kar som satt ved pulten sin helt fremst i klasserommet. Vi hadde egentlig ikke tenkt at den første skoledagen også skulle være den første dagen på SFO, men gutten selv ville gjerne være igjen på SFO også. Så da ble det full dag på skolen fra første dag, og en strålende fornøyd gutt som kom hjem til middag. Ingen ting er vel bedre for mammahjertet enn det!!?

Et nytt kapittel

I kveld var det en spent og glad gutt som gikk og la seg. I stua står skolesekken pakket klar, med nytt pennal og nye innesko. Matboksen og vannflaska står klar til å fylles opp i morgen tidlig før vi setter avgårde til podens aller første skoledag. Jeg spurte om han gruer seg, eller om han bare tror det blir gøy. Heldigvis fikk jeg til svar at han bare tror at det blir gøy - Han gleder seg til å lære å lese og skrive, og han gleder seg til å få nye venner!

Selv må jeg innrømme at jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg. Jeg kan faktisk ikke huske å ha gruet meg til noe som har med barna å gjøre før. Det er igrunn sjelden at jeg gruer meg til noe som helst. Det er stort sett bare hvis jeg skal snakke foran mange mennesker, på jobbintervju eller noe annet i samme gate at jeg gruer meg på forhånd.

Jeg gruer meg ikke fordi jeg tror at det blir så vanskelig med alt det nye som må følges opp, og jeg tror heller ikke at poden ikke er klar for å begynne på skolen. Tvert imot, så tror jeg at han kommer til å være flink i fagene og jeg tror at han kommer til å få mange venner.

Det jeg gruer meg til er først og fremst det med at det er et nytt kapittel. Jeg synes det er så trist at tiden går så fort, og jeg skulle ønske at vi kunne stoppe tiden i noen år nå mens barna er små. Alle sier også at når barna begynner på skolen, DA går tiden fort! Men jeg føler jo at han begynte i barnehagen i forrige uke... Jeg gleder meg jo selvsagt også over nye milepæler, men akkurat nå så synes jeg ærlig talt at det er mer trist enn gøy (men det kan man jo ikke vise til barna..).

Jeg gruer meg til den dagen barna ikke vil holde i hånda mi lenger. Jeg gruer meg til den dagen de synes det er flaut at jeg kommer inn i skolegården for å hente dem. Og jeg gruer meg til de lærer om alt som ikke er kult..

Jeg gruer meg også til alt det vonde barna skal igjennom på skolen. Altså, for de aller fleste så er det jo mest positivt som skjer, men alle blir vel ertet eller plaget for et eller annet på et eller annet tidspunkt.. Barn er jo så slemme med hverandre! Hva er vel verre for mammahjertet å tenke på enn at noen kan være slem med barnet ditt?? I barnehagen er det jo litt mer uskyldig det slemme barna gjør mot hverandre, mens på skolen ser jeg for meg at de kan bli utsatt for det meste. Det føles litt som å slippe barna ut til ulvene der ute!

Lite visste jeg da jeg begynte på skolen selv at noen voksne kanskje ikke syntes at det var bare gøy, sånn som jeg følte det! Jeg enset ikke en eneste tåre i noen mammaer eller pappaers øyne, men nå tenker jeg at de helt sikkert var der..  Heldigvis så er det meldt sol i morgen, så da kan jeg stå med store solbriller og smile mitt største smil i det jeg sender poden over skolegården...

Snart skolegutt

Gjett om det er en liten (stor) kar som gleder seg til skolestart?? Vi fikk tips på skolen da vi var på førskoledag om at vi måtte lære barna ordlyden av bokstavene, og ikke navnet på bokstaven. Og jaggu så har han ikke begynt å skrive små ord etter at vi begynte å snakke om ordlyder. Vi får se hvor lenge det blir gøy å gjøre lekser før han innser at det egentlig ikke er så moro. Jeg har hørt rykter fra andre skolebarnsmødre om at det ikke pleier å ta så veldig lang tid.

I løpet av sommeren må vi ut og kjøpe skolesekk, matboks og pennal. Jeg har hørt at disse Beckmann sekkene skal være fine. Hvor kjøpte du skolesekk, og har dere vært fornøyd?

Snart skolegutt

Her var det klart for førskoledag på skolen i dag. Bildet gjenspeiler hva eldstemann syntes om det, mens mammahjertet mest synes at det er vemodig at barna blir så fort store. Hvor ble det av den lille gutten min liksom? Herreminhatt altså, jeg skjønner virkelig ikke hvor tiden har blitt av.

Dagen ble kjempefin, og vi er utrolig fornøyd med klassen han kom i. Dessuten så virket læreren veldig koselig, og jeg har hørt rykter om at hun skal være veldig flink. Så dette blir nok veldig bra!!
Barna fikk være noen timer i klasserommene sine i dag, mens vi foreldrene fikk en del informasjon. På slutten av dagen kom alle barna inn og sang for oss, til stor glede for alle de stolte foreldrene.

Jeg må innrømme at jeg har gruet meg litt til eldstemann skal begynne på skolen. Ikke at det er noe jeg går og tenker på hele tiden, men mammahjertet har noen bekymringer rundt det med skolestart. Barn kan jo være så slemme med hverandre, og man hører jo stadig historier om hva de kan finne på å gjøre mot hverandre. Men dagen i dag gjorde ihvertfall at jeg fikk en bedre følelse rundt dette med skolestart, selv om jeg fortsatt synes at det er vemodig. Jaja, det blir vel verre den dagen yngstemann begynner på skolen kanskje..

Snart skolegutt

I dag har vi vært på skolen for å skrive inn eldstemann. Shit, hvor blir tiden av?? Jeg har jo blitt en sånn soft mamma, så det var nesten så mor måtte felle en tåre da det kom brev i postkassa om innskrivning på skolen. Haha, dette er jo STORT!
Storebror selv var strålende fornøyd da vi tittet rundt på skolen, og vi møtte flere kommende klassekamerater som vi kjenner litt fra før. Vi krysser fingrene for at han kommer i en fin klasse, sammen med noen som han kjenner.

Jaja, da jeg begynte å blogge sa jeg jo egentlig at jeg bare skulle holde på til storebror blir skolegutt. Og vips, så var vi der gitt. Selv om jeg fortsatt kan synes at det er litt pinlig å måtte fortelle folk at jeg blogger, så synes jeg jo samtidig at det er gøy. Jeg elsker å kunne lese tilbake i gamle innlegg, og jeg liker å kunne vise frem litt bilder og fortelle små historier fra hverdagen. Dessuten så vet jeg jo at familien i nord setter veldig stor pris på denne bloggen. Så jeg må vel revurdere hva jeg skal gjøre videre..