Dagsoving

Vi har prøvd å kutte ut dagsovingen denne uken, siden minstemor gjerne holder baluba til langt på natt. Det har resultert i en veldig trøtt frøken her utpå ettermiddagen som har sovnet som en stein når hun har lagt seg i 19 tiden. Veldig deilig for oss, men slitsomt for henne i tilvenningsfasen.. I dag var hun alene litt inne på soverommet, og da jeg syntes at det ble veldig stille fant jeg henne sovende over denne krokodillen. Haha, stakkars lille! Og den lille duppen resulterte selvsagt i mange turer opp i sengen til storesøster når de skulle legge seg til kvelden. Vi får se hvordan det går videre, det kan hende hun må få en bitteliten dupp hvis det ikke går seg til snart :) 

Søvn og sånn

Her har barna blitt så store nå at vi er over den verste nattevåkinga. Det er jo fantastisk deilig å kunne legge seg om kvelden og regne med at man sannsynligvis får sove frem til klokka ringer. Eller i det minste frem til en halvtime før den ringer, hvis eldstemann finner ut at han skal plage oss i steden for å sette seg for å spille når han står opp.

Etter at vi flyttet jentene på eget rom og storebror fikk være en halvtime lenger oppe enn jentene, så har leggingen også gått rimelig smertefritt (det var en del tull etter at klokka ble stilt). Det varte helt frem til minstemor begynte å klatre ut av sengen sin. Så hadde vi det gående her noen kvelder, før hun roet seg og vi trodde at det ikke var så spennende mer. Nå har hun imidlertid tatt helt av her og holdt det gående til sent på kveld.
Ohlala, hun hopper ut av sengen så snart vi er ute av rommet, og plager storesøster som vil sove eller som har sovnet. I dag raserte hun omtrent hele rommet der inne i tillegg, og da jeg prøvde å flytte henne over til storebror så gjorde hun akkurat det samme der inne. Haha, jeg endte til slutt med å prøve å binde henne fast i vogna si, etter å ha prøvd det meste de siste kveldene. Men da ble det selvsagt ramaskrik, og hun lovet at hun skulle legge seg ned i sengen sin (noe hun forøvrig ikke overholdt). Jeg lurer nesten på om vi må kutte ut dagsovingen allerede jeg altså. Ihvertfall prøve oss på maks en halvtime for en periode. Puh, mor blir jo helt svett her!

Heldigvis så er hun jo verdens søteste, og hun prøver seg med å sjarmere oss når vi blir skikkelig streng her. Det er ikke alltid så lett å holde maska, for å si det sånn.. 

Baluba

Her i huset har vi hatt litt baluba med leggingen i det siste, spesielt etter at klokka ble stilt. Det endte med at vi bestemte oss for at jentene skulle få eget soverom, i håp om at det skulle gjøre ting bedre. I dag bestemte jeg meg for at eldstemann skulle få være oppe en halvtime lenger enn jentene, som nok et tiltak for å få barna til å legge seg uten å rope ørten ganger for det ene eller det andre. Men da det endelig så ut til å fungere på de to eldste, så kom minstemor plutselig på banen og fant ut at hun kunne hoppe ut av sprinkelsengen sin. Så i dag har hun hoppet et ukjent antall ganger ut av sengen. Hun er så rask at man knapt rekker å snu ryggen til før hun i rakettfart har klyvd ut av sengen sin og opp i storesøsters seng. Ohlala!!
To be continued...

Nye rutiner

Jeg elsker å sitte oppe om kveldene. Det er alltid noe som frister, enten på tv, på nett eller å redigere noen bilder. Og når jeg først tenker at "nå skal jeg legge meg" så hadde jeg glemt at det gjerne tar en times tid før jeg kommer meg så langt at jeg ligger med hodet på puta. Da skal jeg smårydde litt, legge frem klær som barna skal ha å seg morgenen etter, stelle meg, ha mellomste å do for å tisse, henge opp litt klær, brette litt klær, gå "brannrunde" (runden der jeg trekker ut alle kontakter som jeg ikke vil ha stående inne om natten) og runden for å sjekke at alle dører er låst. Og så hjelper det selvsagt ikke at samboeren min har enda mer lakenskrekk enn meg..
Når man elsker å sitte oppe om kveldene så er det en dårlig kombinasjon med barn som ikke sover om natten og barn som er veldig tidlig oppe om morgenen. Elstemann i huset har alltid vært oppe i sekstiden, og minstemor er jo enda så liten at hun ofte er våken om natten - enten pga tenner, pga forkjølelse eller et eller annet annet.
I kveld bestemte jeg meg for at i kveld er kvelden hvor jeg skal starte et nytt og bedre liv. Jeg spurte min kjære om hvor mange timer han tror at vi har sovet gjennomsnittlig i døgnet de siste årene. Han tippet 5,5 timer. Jeg tipper vel omtrent det samme, ihvertfall ikke noe mer. Kanskje det ikke er så rart at man er glemsk og at rynkene i panna blir dypere for hver dag som går?? Så i dag har jeg allerede begynt på kveldsritualene mine. Nå skal jeg bare klappe sammen Macèn, henge opp noen klær og komme meg i seng.
God natt!

Søsken som deler soverom

Jeg tenkte at jeg kunne dele noen av mine erfaringer med søsken som deler soverom. For vi har hatt så god erfaring med det at minstemor også har flyttet inn på rommet sammen med de to eldste. Så nå sover de søtt der inne alle tre. Herlig!!

Vi har alltid lagt ned litt arbeid for at barna skal være flinke til å legge seg, kanskje spesielt med førstemann da han var helt liten. Hvis det har vært perioder hvor de har tullet mye med leggingen, så har det hendt at vi har sittet der inne eller truet med (og gjennomført) at en må flytte ut derfra. Så stort sett så legger de seg uten noe problem. Vi leser gjerne litt sammen først, og så legges alle i hver sin seng før vi går ut derfra. Minstemor måtte vi alltid sitte inne hos helt til hun sov, men etter at hun fikk flytte inn til de andre så har hun også blitt flink til å legge seg. Så jeg tenker at det sikkert føles trygt og godt for de å være sammen.

Det er ikke plassmangel som gjorde at vi la barna på samme rom til å begynne med. Det var mest fordi vi ønsket å ha et eget lekerom og et eget kontor. Og så har vi et eget gjesterom i kjelleren, der er det uansett ikke aktuelt å ha barna sovende. Nå har vi også ryddet og ordnet i kjellerstua, sånn at barna kan leke der nede. Der har storebror også fått en egen "borg" med all legoen sin, mens jentene har fått en krok i en annen del av stua.

Etterhvert som barna blir eldre så regner vi med at de også ønsker seg eget rom. Da blir det nok lekerommet som må vike i første omgang. Dit inn skal storebror få flytte når han begynner å mase om å få eget rom (det er sikkert ikke så lenge til). Så får vi se hvor lenge jentene kan dele rom - jeg håper at de ihvertfall kan dele til de begge er i skolealder.

Som dere skjønner, så kan jeg virkelig anbefale å la barna dele rom dersom dere vurderer det. Jeg synes det er så utrolig koselig å se hvor fint de har det sammen, og jeg blir helt varm om hjertet når de ligger der og sover alle sammen..  

Om søvn og sånn

Mange lurer på hvordan det går med søvnen her i heimen. Jeg kan melde om at minstemor sov i ett fra vi la oss ved midnatt til kl 06.30 i går. Det er ny rekord siden sommeren, tror jeg. Vi krysser fingrene for at det også er en ny trend!! Vi har jo ventet på flere tenner leeenge nå, men det har fortsatt ikke kommet flere tenner. Det virker ofte som om det er noe som plager henne, og hun har vært mye våken om nettene. Verst var det da hun hadde vannkopper, da sov hun jo knapt i det hele tatt, stakkars. Men nå virker det altså som om det går den rette veien. Så kan vi kanskje ha et håp om at vi snart er ferdig med lange perioder med nattevåk. Det er jo ikke ikke mye som er deiligere enn å kunne sove sammenhengende flere netter i slengen, eller hva!?

Ja, og nå sover minstemor faktisk inne hos de to største. Hoho, ikke dårlig med tre barn på samme rom, eller hva?? Storebror skal nok få sitt eget rom etterhvert, men foreløpig så synes de at det er greit å dele. Og så er det veldig fint å kunne ha både eget lekerom og eget kontor. 

Roadtrip

I dag har jentene og jeg vært på farten. Nærmere bestemt på Oslotur, sammen med MammaKine og hennes kjekke lille Noah. Bilturen innover ble ikke så veldig avslappende, men vi kom oss frem og fikk med oss et hyggelig bloggevent. Mer om det får komme i morgen - nå har jeg nemlig tenkt til å komme meg i seng. I natt var nok en natt med aalt for lite søvn, så vi går som vanlig rundt her i tåka. Men i natt har mormor vært så snill og påtatt seg jobben med nattevåk (hurra for snille bestemødre!!). Da er det bare å krysse fingrene for at de to andre sover godt, så kanskje man kunne fått ihvertfall seks timer med søvn! God natt!!

Trivielle problemer

Jeg er stort sett veldig fornøyd med tilværelsen, og føler at vi har det utrolig fint. Men i dag vurderte jeg å skrive et lite klageinnlegg, siden vi sliter "litt" med søvnen her i heimen om dagen. Nå begynner perioden med alt for lite søvn å bli såpass lang at vi voksne føler at vi går rundt i tåka hele tiden, og merker at kroppen begynner å si ifra at dette ikke er helt greit. Vi håper at det snart spretter ut noen tenner som kan gi oss nattesøvnen tilbake!

Men så kom jeg på at dette skulle vært femårsdagen til den vakre lille gutten til min Australske venninne. Den lille gutten som aldri fikk feiret sin femårsdag.. Da følte jeg plutselig at våre søvnproblemer ikke akkurat er noe å klage over!

Venninnen min ønsker at bursdagene hans feires med å sende opp hvite ballonger til himmelen. Så i ettermiddag tok jeg med meg barna ut i skogen og sendte opp fem hvite ballonger. Vi gjorde det samme i fjor, og barna husket dette og gledet seg til å være med! En veldig koselig tradisjon for å minnes en fantastisk fin liten gutt!

I nattens mulm og mørke

Søvn er jo noe som opptar oss småbarnsforeldre. Og er det noe man har erfart etter å ha fått noen barn, så er det at det med søvn svinger veldig. Uansett hva man gjør så vil det komme perioder med dårlig søvn. Med eldstemann prøvde vi å gjøre alt etter boka for at han skulle sove best mulig, men det skulle ikke mer enn en liten forkjølelse, en liten tann, en ferietur eller annet til før man måtte begynne forfra igjen.

Med minstemor har det også vært mye dårlig søvn i perioder. Etter at hun flyttet ut av vårt rom og inn på kontoret så har hun i perioder sovet natten igjennom og i perioder holdt det gående omtrent hele natten. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har stått og strøket på henne i sengen, for at hun ikke skal skrike så hun vekker resten av huset.. Så når man tror at hun endelig har sovnet, da er det bare å prøve å komme seg umerket ut fra rommet. Og etterhvert så blir man rimelig desperat etter å komme seg helt inn til sin egen seng..
Ofte blir jeg stående og stryke lettere og lettere helt til jeg bare holder på henne med noen fingre. Så slipper jeg forsiktig med en finger etter en annen, "Yes! Hun sover!". Da er det bare å bli stående noen sekunder for å se om hun virkelig ligger rolig, før jeg kan begynne ferden mot døren. Det føles som om føttene er limt til gulvet, og jeg banner inni meg for at jeg ikke sover med nattsokker sånn at det er lettere å bevege seg uten lyd. For hver gang jeg løfter en fot fra gulvet så høres det ut som om foten er klistret fast, og jeg er livredd for å vekke den lille. Til slutt kommer jeg frem til døren, får dratt den umerket opp og smetter imellom. Innimellom smeller jeg plutselig borti dørhåndtaket, og jeg rykker tilbake til start. Da er det bare å beregne laang tid med stryking igjen før jeg på nytt kan starte ferden mot døren. Men om jeg er heldig klarer å komme meg ut av døren uten å smelle borti noe, så er det bare å fortsette videre over gulvet i gangen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forbannet knirken i gulvet i mellomgangn her (som vi forøvrig burde gjort noe med). Jeg lister meg over som en edderkoppkvinne, med så laange og rolige steg som jeg klarer, mens jeg prøver å holde meg fast i kommoden eller en dørkarm for å lage minst mulig lyd. Men plutselig så skjer det; "KNIIIRK!" og vips så er man tilbake til start igjen. Da er det bare å beregne good tid på stryking igjen før man på nytt kan begynne ferden mot soverommet.
Etter noen timer på denne måten begynner jeg gjerne å bli kald og passelig muggen. I natt kom jeg meg endelig i sengen litt før kl 02.00. Lykkelig pakket jeg meg under dyna for å få varmen i meg, og akkurat i det jeg var på vei inn i drømmeland ble jeg rykket rettt ut igjen; "VÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!".  Og da hender det at jeg blir liggende litt ekstra lenge, sånn at pappaen i huset må opp og ta en runde selv om han må opp tidlig på jobb. Man kan jo bli sprø til slutt når det føles som om man aldri får sove!

Jaja, og sånn kan man holde på omtrent hele natta. Men heldigvis så glemmer jeg fort hvordan nettene er, så hvis hun har sovet godt i et par netter, sier jeg til folk at hun stort sett sover godt. Hadde noen spurt om det samme i dag, så hadde jeg svart at hun nesten ikke sover for tiden!

Jeg har ofte lurt på om innbruddstyver tør å prøve seg på hus med småbarn i om natten?? Hvor stor er sjansen for at det ikke er noen som er oppe eller som våkner i det de lister seg over gulvet??

Rapport nattavvenning

Mange lurer på hvordan minstemor sover for tiden. Og jeg kan med stor glede fortelle at hun sover hele natten. Det hadde jeg aldri trodd for noen uker siden! Nattavvenningen og flyttingen over på eget rom har bare hatt magisk effekt. Men som trebarnsmor vet man jo at det sannsynligvis bare varer frem til den neste tannen kommer eller til neste forkjølelse, så det er bare å nyte det mens man kan. Og så må vi bare håpe at vi ikke gir etter når de vanskelige nettene kommer igjen. Det er jo så lettvint å bare gi den puppen, så vet man at man får sove..

Som jeg nevnte, så var det mormor som påtok seg den verste jobben denne gangen. Mormor er verdens snilleste og så er hun så flink og tålmodig med barna. Jeg vet at vi er utrolig heldige! Det er jo bedre for babyen også å ikke ha mammaen i nærheten når man tar avvenningen, for da skjønner de jo ikke hvorfor de ikke bare kan få pupp sånn som de alltid får. Men med en tålmodig pappa eller mormor som de kjenner godt, så kan de få den trøsten de trenger til å roe seg uten puppen. Ja, og så har de selvsagt fått tilbud om vann på flaske, i tilfelle de er tørst.

Nattavvenningen er liksom noe vi har måttet stålsette oss for hver gang, men så har det gått mye lettere enn ventet når vi først har gjort det. Et par netter med lite søvn og en del trøsting, og så går det raskt mye lettere. Og så er det jo fantastisk deilig når man da plutselig får sove en hel natt i strekk igjen!! Men det er faktisk sånn at jeg er mye mer trøtt om morgenen nå, og det er bare såvidt jeg klarer å komme meg ut av sengen. Kroppen er jo vant til å aldri sove noe sammenhengende og maks fem-seks timer per natt. Så når man plutselig får sove syv timer i strekk, så skjønner vel ikke kroppen noe som helst. Men det kan jeg leve med alstå ;)

Jetlag?

Mange lurer på hvordan det har gått å snu døgnet igjen etter at vi kom hjem fra ferien. Jeg kan informere om at det helt klart var værre å snu om denne veien. De første nettene var barna våkne til to-tre-tiden. Og den ene kvelden hvor vi prøvde å legge de tidligere, så våknet de kl 02 og holdt det gående i flere timer. Men nå ser det ut til at det har begynt å gå seg til, og de største har sovnet en times tid etter vanlig leggetid både i går og i dag. De var imidlertid trøtte i morges da jeg dro de opp for å rekke barnehagen før de skulle på tur i nitiden.  Vanligvis er de morgenfugler, og storebror pleier å være oppe og hoppe i sekstiden.
Minstemor holder det enda gående om kvelden her da, og har akkurat sovnet for natten nå like før kl 24. Tilbake til gamle vaner der altså..

Bildet tok jeg forøvrig i går. Jeg måtte bare dele ;)

Søvn - og mangel på sådan

Er det noe som opptar småbarnsforeldre, så er det søvn. Eller rettere sagt, mangel på søvn. De færreste får barn som sover natten igjennom fra de er nyfødt, og som fortsetter med det til de blir store.

Med eldstemann gjorde vi det meste etter boka i forhold til søvn. Han sov allikevel ikke natten igjennom før han var ferdig med det første barnehageåret. Tror jeg ihvertfall.. Man glemmer jo etterhvert. Men jeg husker ihvertfall at vi ofte trodde at det hadde gått seg til, men så kom det en tann eller en forkjølelse eller annet, og så hadde man det gående igjen.

Andremann var vel den vanskeligste i forhold til søvn i starten. Hun sov to tre veldig korte lurer på dagtid frem til hun var rundt åtte måneder, da begynte hun plutselig å sove en lur på to-tre timer. Om natten våknet hun også ofte. Men jeg tror hun begynte å sove natten igjennom da hun var rundt året. Og det har hun fortsatt med siden (det hender selvsagt at hun våkner om natten, men det er ikke ofte).

Tredjemann har sovet godt på dagtid hele veien. Nå sover hun to eller tre lurer på dagen. En lang lur på to til fire timer, og en til to kortere lurer. Hun hadde en liten periode hvor hun kunne sove natten igjennom (ja, hvis man kan kalle det for det når de sover fra kl 01 til kl 07. Men det er godt nok for meg ihvertfall), men siden hun ble forkjølet før jul har hun våknet sånn ca hver eneste time om natten. Dessuten er hun veldig vanskelig å legge om kvelden, og vi ender ofte med å bare ha henne oppe her, siden det tross alt er koseligere enn å sitte inne på rommet med henne hele kvelden mens hun skriker i vugga si. Når hun er oppe er hun ihvertfall i godt humør, dessuten er det jo koselig å få litt tid med henne etter at de andre har lagt seg også. Jeg har selvsagt tenkt tanken at hun kan være overtrøtt, og at det er derfor hun våkner så ofte om natten. Men tro meg, jeg har forsøkt å legge henne tidlig også. Flere ganger.

Hadde jeg vært førstegangsmamma nå, så hadde jeg sikkert tenkt noe sånn som "Herlighet, de kan jo ikke ta henne opp når de først har lagt henne!" og "Du må jo ikke gi pupp hver gang hun våkner om natten, da vil hun jo ha det hele tiden!!". Men når man er tredjegangsmamma så tenker man heller "Jaja, det går seg vel til snart allikevel!" og "Jeg må bare få det lille jeg kan få av søvn, så hun får heller ligge på puppen hele natten!"

Jeg vet ikke helt hvor jeg ville med dette, men jeg har hørt mange si at det hjelper å høre at andre også har det sånn. Og om det er flere som har babyer som ikke vil sove, så kan jeg bare si at tiden går veeeeldig fort. Snart er de store og sover mer enn du ønsker!! Av og til tenker jeg at jeg håper ikke at jeg kommer til å glemme mye av denne perioden på grunn av massiv søvnmangel. For jeg er ganske så sikker på at dette allikevel er en av de fineste periodene i livet, og jeg vil helst huske så mye som mulig av det når jeg sitter på gamlehjemmet!!

Fem måneder

I dag er lille tuppelura vår fem måneder gammel. Hun som fortsatt stortsett alltid er blid og fornøyd, men litt skeptisk til ukjente. Hun snurrer rundt på gulvet her, og elsker å ligge og utforske alt som er i nærheten. Nå har hun også kommet i den alderen hvor hun tar tak i alt jeg holder i, så lenge det kommer innenfor hennes rekkevidde.

Hun sover ikke så godt om natten, men på dagen kan hun finne på å sove fire timer i strekk. Om dagen legger hun seg også lett som bare det, mens på kvelden er hun ofte misfornøyd med å måtte legge seg, og kan styre lenge og vel før hun faller til ro. Jeg har prøvd å legge henne tidligere og jeg har prøvd å legge henne senere, uten å finne noe som fungerer bedre. De siste dagene har hun imidlertid falt lettere til ro, så da kan vi jo satse på at det bare er en liten periode, som er over for denne gang.

Storesøsknene spør alltid etter henne om hun ikke er i nærheten, og er kjempeglade hver morgen når hun våkner; "Daniel, Nora er våken!!!!!!" går ofte igjen her. Og da løper de begge i full fart inn for å kose litt på henne. Det er nok lettere å få en tredjemann inn i huset, for vi har vel egentlig ikke hatt noe sjalusi i det hele tatt. Storesøster hadde riktignok en periode med ekstra trass her en stund etter at hun ble født, men det kan jo tenkes at det bare var den rette alderen som kunne få skylden for det også.

Og jeg må si at det er visst noe i det der med at tiden går fortere og fortere for hvert barn man får. Jeg skjønner virkelig ikke hvor de siste fem månedene har tatt veien...

Fire måneder

Nå har det jo gått noen dager over, men minstesøster har nå rukket å bli fire måneder gammel. Hvor rart er ikke det?? Vi så en bitteliten nyfødt baby i barnehagen her om dagen, og da må jeg innrømme at det stakk litt i hjertet å se hvor stor min egen baby har blitt i forhold. Det er selvsagt koselig at de vokser og blir større, men det er jo litt trist å tenke på at man ikke skal ha en sånn rykende fersk liten baby igjen.

Noralille er fortsatt stort sett en blid og fornøyd liten frøken. Hun sover selvsagt mindre nå, og vi har vel sånn halvveis rutine på søvnen. Jeg tror ihvertfall at hun sover sånn ca tre ganger om dagen: Først når vi har levert de største i barnehagen, da kan hun sove en god lur. Så når vi henter de to andre i barnehagen, da sover hun noen ganger lenge og andre ganger en kort lur. Og så sover hun en lur igjen når de andre har lagt seg. Og da tror jeg alltid at NÅ har hun begynt å legge seg tidligere om kvelden, men så har hun visst ikke det allikevel. Haha.. Men nå legger hun seg for kvelden i 23-24 tiden ihvertfall, så da får jeg uansett lagt meg når jeg pleier.
Om natten har hun begynt å våkne oftere for mat igjen. Hun sover vel gjerne et par timer i vugga si først, og så havner hun over i sengen vår når hun våkner første gang. Når man har baby nummer tre, da er det bare å utnytte den tiden man har om natten, så jeg bare kobler henne på og sover videre. Derfor er jeg litt usikker på hvor mange ganger hun egentlig spiser om natten. Min erfaring er at det med nattesøvnen uansett svinger så mye når de er så små, så vi kan like gjerne vente litt med å jobbe for å få henne til å sove bedre.

Ellers så svinger hun rundt i legegrinda eller på gulvet, og er veldig opptatt av noen av lekene sine. Hun snudde seg vel fra rygg til mage da hun var tre måneder og en uke gammel (sånn helt ut av det blå), og de siste par ukene blir hun ikke liggende på rygg i mer enn ett sekund før hun har vært over på magen og klar for å utforske det som er rundt henne.
Når hun spiser er hun også opptatt av det som er rundt seg, og hun røsker f.eks. ofte i håret mitt eller styrer med klærne mine.
Hun er veldig glad i å spise på hendene sine, aller helst skal hele hånda inn i munnen. Og i det siste så synes jeg det virker som at hun er på vei til å oppdage tærne sine også. Men det er mulig jeg bare er en sånn mamma som tror at hun er så flink ;)

Ellers så elsker hun sang og musikk, hun elsker å bade og hun synes det er stor stas når hun får oppmerksomhet. Selv om det kan bli litt vel mye kos fra toåringen innimellom.
Vi har ikke tenkt til å introdusere fast føde på en stund enda, men hun skal nok begynne å få noen små smaksprøver etterhvert. Jeg synes ærlig talt at det er mye styr når de skal begynne med fast føde og man har en hektisk hverdag. Så så lenge hun vokser og trives, så satser vi på fullamming. Hun fikk såvidt slikke litt på en eplebit her om dagen da, og det likte hun godt!

Her i heimen har vi fortsatt en del å ordne til jul. Etter å ha hatt to uker med syke barn hjemme fra barnehagen så ligger vi visst litt dårlig an. Eh, som alltid.. Men det er vel noen dager i neste uke også, er det ikke?? 

Sovebabyer - bare en myte??

Man hører jo vandrehistorier om små babyer som sover natten igjennom. Og når man selv har barn som våkner for mat minst hver andre eller tredje time til de nærmer seg året, da tenker man at man sannsynligvis har skummetmelk i puppen. Derfor er det veldig overraskende, og ekstra hyggelig at denne frøkna her av og til har bestemt seg for å sove natten igjennom. Jeg regner selvfølgelig med at det er et forbigående fenomen, så jeg passer på å nyte det ekstra mye.
Selv om minstemor nærmer seg tre måneder nå, så har vi fortsatt ikke noe særlig rutine på søvnen. Noen dager sover hun veldig mye, og andre dager sover hun mindre. Noen kvelder sovner hun for kvelden i 21-22 tiden, og andre kvelder sovner hun ikke før kl 02. Jeg tror ofte at vi har kommet inn i et mønster, men så plutselig så blir det helt annerledes igjen dagen etter.
I går kveld var jeg skråsikker på at hun skulle sovne i bilen på vei hjem kl 23, og sove for natten. Men da vi kom hjem var hun lys våken igjen så snart vi kom inn døra her. Men så sovnet hun igjen litt etter kl 24, og jaggu sover hun ikke enda. Og siden de to største har sovet borte i natt, så har jeg altså sovet i ett fra kl 01 til kl 09. Det er jo bare heelt fantastisk!! Herlig, herlig!
Så sovebabyer er faktisk ikke en myte, de finnes ;)


I går kveld var minstesøster og jeg en tur hos en venninne på ost og kjeks. Veldig koselig å komme seg litt ut på kvelden også, og være litt sosial. Min kjære har hatt veldig mye jobb i det siste, så minstesøster og jeg har stort sett sittet alene i stua her på kveldene. Og hvorfor jeg ikke har tenkt på å invitere noen hit kan man jo lure på.. Man havner vel litt i en boble, og tenker at alle andre er like stuck som en selv.

Nå skal jeg snart få besøk av to søstre som jeg skal ta bilder av. De to eldste her i huset er hos mormor og morfar i dag, siden jeg ikke hadde fått med meg at det var planleggingsdag før jeg la planer for dagen. Hva skulle man gjort uten besteforeldre???

Ønsker alle en finfin fredag!!

Liten jente i stor seng

Så hvordan går det med toåringen i stor seng???
Jo det varierer, for å si det sånn. Hun har egentlig sluttet å sove på dagtid, men hvis hun av en eller annen grunn får seg en liten lur på dagtid, så blir det baluba når hun skal legge seg på kvelden. Da kommer hun løpene ut her x-antall ganger, like blid og fornøyd hver gang (og ikke alltid like fornøyd med å bli båret rett tilbake i seng). Men om hun ikke har sovet på dagen, da kan vi være så heldige at hun legger seg rett ned for å sove med en gang.

Om hun våkner på natten, så er det stort sett ikke noe problem å få henne til å legge seg tilbake i sengen. I natt var hun riktignok på vei ned i kjelleren før jeg fikk fatt i henne, og snakket om en eller annen bamse som hun skulle ha. Jeg tror kanskje hun må ha drømt?? Godt hun ikke klarer å åpne ytterdøren når den er låst enda!!

På fredagen hadde hun sovet litt i bilen, og da tror jeg hun kom ut fra soverommet sånn ca 40 ganger. Etterhvert kom hun med en bukse eller hendene foran ansiktet, tydeligvis i den tro at ingen ville se henne. Hihi, herlig eller hva?

Køyeseng

Vi har lenge tenkt på å skaffe barna køyeseng på soverommet. Vi har vært veldig fornøyd med å ha barna på samme rom, så vi tenker å fortsette med det en stund til. Da denne sengen dukket opp på finn.no i påsken slo vi til. Madrassene har vi kjøpt nye, og så har lillesøster overtatt storebrors dyne/pute mens storebror har fått voksendyne og pute.

Jeg har hatt hjemmedag i dag, pga. ett vondt bekken og sliten kropp etter all påskejobbinga, så da passet det jo fint å dirigere morfar rundt på barnerommet for å montere sengen. Foreløpig er det ikke så mye annet som er ordnet på rommet der, så bilder av hele rommet får komme senere.

Vi var veldig spent på hvordan leggingen skulle gå i kveld. Vanligvis er barna ganske så flinke til å legge seg, men så har jo lillesøster vært i sprinkelsengen sin helt til nå. Og litt styr ble det også.. Først var det masse diskusjoner frem og tilbake om hvem som skulle sove oppe. Vi forsøkte med begge deler, og til slutt endte de med at de ville ligge i samme etasje. Men det funket ikke så veldig lenge, så da ble det til slutt sånn som vi hadde tenkt det i utgangspunktet, med storebror oppe og lillesøster nede. Jeg endte imidlertid opp med å sitte inne på rommet til barna hadde sovnet, siden lillesøster helst ville løpe ut av sengen og forsøke å klatre opp til storebror. Så får vi se hvordan fortsettelsen blir i dagene og ukene som kommer..

Redebygging

Ja, nå har jeg vel ikke akkurat begynt med redebygging enda. Jeg føler jo ikke at jeg er så veldig langt på vei, selv om jeg nærmer meg halvveis med stormskritt. Men jeg har altså begynt å tenke litt på hvordan ting blir med barn nr. tre i huset.
Vi har det aller meste av utstyr, så det er fint lite vi trenger å kjøpe inn. Vi har både vogn, bilstol, vugge, sprinkelseng, vippestol, stellebord, sengetøy og diverse klær og annet småutstyr. Den lille skal nok få noen nye klær, men jeg tenker at den fint kan arve litt etter de andre også. Blir det en jente så har vi ihvertfall masse fint den kan arve, mens om det blir en gutt så er det nok litt mer som trengs å kjøpes nytt. Ny sovepose til å ha i vognen trenger vi da, men det har jeg gitt beskjed til mormor om at de kan få kjøpe i barselgave om de vil ;)

Men så er det noen ting som jeg nå tenker på, som jeg ikke vurderte før de andre kom til verden. Det som har tatt helt av nå er jo disse babynestene. De er jo utrolig søte, og så skal de jo få babyen til å føle seg tryggere sånn at de roer seg lettere. Er det noen som har erfaring med de kanskje?? De fås kjøpt i alle mulige farger og varianter, både hjemmesydde og fra butikk. Diverse oppskrifter ligger også ute, sånn at man kan sy selv. Google bare babynest og oppskrift (Bildet har jeg vært så freidig å låne fra ei som kaller seg for hjertenest på instagram. Hun syr nydelige babynest på bestilling).

Storebror her i huset var stort sett alltid fornøyd, og han lå og sov over alt. Så kom lillesøster som ofte var misfornøyd og som helst bare ville sove oppå mammaen sin. Derfor tenkte jeg å være litt mer forberedt denne gangen, i tilfelle tredjemann blir lik som andremann. Det er jo ikke så lett med en baby som bare vil sove oppå deg når man har to fra før som krever oppmerksomhet. Om det kan hjelpe med noen enkle hjelpemidler, så er det jo verdt forsøket!?

Og hva med å pakke inn barnet sånn som dette?? Det er jo veldig vanlig i mange andre deler av verden. Kanskje det er lettere å legge barnet fra seg når det først sover om det ligger godt innpakket?? Bildet lånte jeg forøvrig herfra. Googler man swaddle, så ligger det mange fine oppskrifter på hvordan man kan pakke inn barna. Men det er viktig at man ikke pakker de inn for stramt, og så skal man helst holde litt oppsyn med de, siden de ikke er så frie til å bevege seg hvis det skulle være noe. 

Barn og søvn

Husker dere jeg skrev om at denne jenta her sov lite da hun var baby? Jeg kom til å tenke på at jeg har vel ikke skrevet noe mer om temaet på snart ett år. Som en liten oppfrisking kan jeg nevne at vi den første tiden strevde mye med å få henne til å sove, både om dagen og om natten. Ofte kunne hun sove 2 x 20 minutter i løpet av hele dagen, og om natten våknet hun ofte og holdt det gående lenge. I perioder kunne jeg trille i evigheter før hun sovnet, og hvis jeg stoppet vognen eller det kom en uforutsett høy lyd var hun lys våken igjen.

Men plutselig, rundt åtte måneders alder, så snudde det. Plutselig kunne hun sove i tre timer i strekk på dagen, og nattesøvnen ble også bedre og bedre. Jeg håper ikke at jeg jinkser noe nå, men nå sover hun nesten alltid natten igjennom. Altså fra rundt kl 20 til rundt kl 06. Og det har hun igrunn gjort lenge. På dagtid må vi vekke henne etter ca en times lur, hvis vi vil at hun skal sovne i passelig tid på kvelden. Hvis vi ikke vekker henne kan hun gjerne sove i tre timer. Dessuten sover hun stort sett så godt at jeg f.eks. kan skifte bleie på henne før jeg legger meg, uten at hun våkner. Da hun var helt liten våknet hun bare pappaen og jeg hvisket i rommet ved siden av..

Så til dere som sliter med babyer som ikke vil sove; tiden flyyyyr - vips, så har dere større barn som sover mye bedre!! Hold ut!

Sove på samme soverom

Jeg elsker det!!! Ja, det har gått over all forventning at barna flyttet inn på samme soverom. Og det er bare så utrolig koselig å gå inn på soverommet og titte på de to søte små som ligger der og sover i hver sin seng.
De styrer selvsagt litt før de sovner, men det har de alltid pleid å gjøre uansett. Fordelen nå er jo at de har selskap i hverandre, så jeg tror faktisk at lillesøster maser mindre på mor og far etter leggetid. Og så hender det at de vekker hverandre om morgenen da. Men de våkner uansett tidlig om morgenen begge to, så det hadde nok ikke gått lenge før den andre hadde vært oppe og hoppet allikevel.

Så den foreløpige konklusjonen er at jeg virkelig kan anbefale å legge barna på samme soverom, om noen andre vurderer å gjøre det samme!