Enkle tips til å holde huset strøkent når man har små barn

For mange kan det være en utfordring å holde huset rent og ryddig når man har små barn. Her kommer noen enkle tips til hvordan man til enhver tid kan ha huset (nesten) strøkent med tre små i hus. En del av tipsene er du forøvrig avhengig av å være hjemme i permisjon for å gjennomføre.

• Når du står opp om morgenen bretter du dyna pent før du hopper ut av sengen. Fortsett videre til badet, plukk opp skitne truser fra gulvet og kast de i skittentøysdunken. Plukk opp eventuelle leker, legg de som hører til på badet i kurven for badeleker. Mens du tisser bytter du den tomme rullen med dopapir.
• Før du hopper i dusjen tørker du opp vannet som ligger utenfor dusjen med et skittent håndkle eller papir. Tørk også av flekkene på speilet, sånn at det ser pent ut. 
• På vei ut fra badet tar du med deg eventuelle bleier eller annen søppel som ligger ved vasken eller stellebordet. Ja, gå forresten aldri ut av et rom uten å ta med deg noe som ikke hører hjemme der - med mindre du bærer på barn og ikke har en hånd ledig.
• Hiv i deg frokosten så fort som mulig. Mens barna spiser kan du tømme oppvaskmaskinen fra i går og stable inn det som måtte stå på benken fra i går kveld. Tørk opp glass med drikke som søles ut på/under bordet.
• Etter at de eldste barna er levert i barnehagen rydder du opp all legoen som ligger utover bordet, tegnesakene som ligger utover det andre bordet, tar opp hundre små hester og hesteutstyr som ligger på gulvet i stua og legger det på plass på lekerommet. 
• Rydd opp etter frokosten og vask over kjøkkenet. Husk å skrubbe babystolen og plukke opp brødbiter fra gulvet!
• Gå ut med vanlig søppel, plastsøppel og papirsøppel.
• Hvis du må på do tar du med deg de lekene som ikke hører hjemme på doen ut og legger de på plass på lekerommet. Husk forresten også på å vaske doen om noen har tisset noen dråper på kanten eller gjort andre ting uten å bruke dobørsten etterpå.
• Støvsug hele huset - men pass på å ikke støvsuge opp skitne sokker eller leker som ligger under sofaen. Ta det opp, legg det på lekerommet eller i skittentøyskurven. Rydd også bort alle skoene som ligger utover gulvet i gangen - det er enklere å støvsuge når de står på hylla.
• Vask minst to maskiner med klær, heng opp og brett sammen det som er tørt fra før. Legg rene klær på plass i skapene der det hører hjemme.
• Og husk for all del å ikke forflytte deg fra et rom eller en etg uten å ta med deg noe som ikke hører hjemme der.
• Før du henter barna i barnehagen rydder du opp alt papiret som minstemann har revet i stykker og strødd utover gulvet.
• Lag mat uten å søle eller rote til kjøkkenet. 
• Mens dere spiser middag tørker du opp vannglasset som treåringen søler - ta det bare med en gang - hver gang det skjer. 
• Få din kjære til å rydde og vaske kjøkkenet etter middagen - minn han på å skrubbe babystolen og tørke opp all maten som ligger på gulvet. Ja, og det kan være lurt å sjekke at ikke treåringen har kastet noe mat bak radiatoren.
• Når du går på do passer du på å ta med deg eventuelle tomme doruller eller bleiene som du ikke klarte å bære med deg sist du skiftet bleie. 
• Rydd unna det verste av leker som ikke blir lekt med for øyeblikket. 
• Etter at barna er i seng går du over badet og får ut alt av leker som ikke hører hjemme der og kaster de skitne klærne i skittentøysdunken. Tannbørstene kan du sette i egen kopp for tannbørster!
• Rydd bort all legoen som ligger utover spisebordet, tegnesakene som ligger utover salongbordet og all lekematen som ligger utover gulvet. Rydd bort alt papiret som er revet i stykker og som ligger utover gulvet. 
• Rydd kjøkkenet etter kveldsmaten til barna. Bruk feiebrett rundt kjøkkenbordet og skrubb babystolen. Sett på oppvaskmaskinen. Eller lat som du er opptatt, sånn at din kjære må ta det!
• Gå ut med søppel og rydd samtidig unna alle skoene som står utover gulvet i gangen.
• Mens du pusser tennene for kvelden tørker du over speilet og vasken. Kast eventuelle skitne klær på gulvet i skittentøysdunken.

Dagen etter er det bare å begynne forfra! Og så må du huske på å legge inn minst en dag i uka hvor du tar husvasken. Supert, eller hva? Så enkelt kan du faktisk holde huset ryddig og noenlunde rent!

Neste gang kommer tips til hvordan du kan holde huset strøkent mens du er i jobb.

Farlig eller ikke farlig??

Man får ofte mange velmenende råd fra alle rundt seg når man har barn. Mange av rådene er gode, mens noen av rådene er det rett og slett ikke hold i.. Jeg synes det er morsomt å google litt på nettet hvis det er ting folk sier som jeg er usikker på om det er hold i, det er jo interessant å se om det er noe i det eller ikke!! Eller hva synes dere andre mødre?

Her er noen av rådene jeg har fått, som jeg kan avkrefte at stemmer (og jeg håper ikke at noen føler seg truffet og vonbråten nå, de fleste av disse tingene har jeg hørt fra flere hold!):

Det er farlig å sitte for nærme tvèn: Daniel liker å sitte nærme tvèn når han ser på noe. Dette er ikke skadelig for synet - men man skal være obs på at det kan være et tegn på at barnet allerede har dårlig syn.

Man kan få ørebetennelse av å gå uten lue: Nei, man får ikke ørebetennelse av å gå uten lue! Ørebetennelse kommer som oftest innenifra, ved at bakterier eller virus kommer opp fra halsen. Men hvis man allerede har ørebetennelse, så kan man få mer smerter av å bli kald på ørene.

Det er farlig å bade etter at man har spist: Nei, det er det visst heller ikke. Men det kan være lurt å vente litt hvis man har forspist seg.

Det er farlig å gå ut i kulden med vått hår: Nope, det er ikke farlig. Og ikke blir man forkjølet av det heller. Jeg kan altså fortsette med det jeg allerede har gjort i 15 år..

Man blir forkjølet av å være kald: Nei, man må smittes av virus eller bakterier for å bli forkjølet. Men hvis man allerede er smittet, så kan man muligens lettere bli syk når man blir kald eller hvis kroppen utsettes for store temperatursvingninger. Grunnen til at man oftere blir syk om vinteren er visstnok fordi man er mye mer innendørs på denne tiden av året, og da smitter forkjølelsen også lettere.

Det er farlig med trekk: Nei, det er ikke farlig med trekk. Men som nevnt over, så kan man muligens utløse en forkjølelse man har blitt smittet med hvis man blir kald eller utsettes for mye temperatursvingninger.

Man får mark i magen av å spise snø: Det er visst liten sannsynlighet for å få mark i magen av å spise snø, men snøen er ikke nødvendigvis ren - så det er kanskje greit å ikke spise for mye av den uansett..

Man kan bli lam av å sitte på bakken før tæla har gått: Hehehe, dette fikk min kjære høre da han var liten. Jeg vet ikke om de voksne trodde på det, eller om det bare var noe de sa for å skremme barna!? Jeg lo ihvertfall godt da han fortalte det. Jeg har ikke googlet dette, så om noen har bevis for at det stemmer tar jeg gjerne selvkritikk, men jeg mener altså at dette selvfølgelig ikke stemmer!

Jeg har googlet en del av disse tingene for lenge siden, og orker ikke å finne frem alle kildene. Men et raskt søk nå, viste ihvertfall at bl.a. disse kildene bygger opp under det jeg har skrevet - om noen fortsatt er i tvil ;)

http://www.dinside.no/827815/vaatt-haar-i-kulda-er-det-farlig

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/du-blir-ikke-syk-av-a-ga-uten-lue-34113.html

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.1317665

http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article596060.ece

En fin dag

I morges våknet jeg opp og følte meg så rar i kroppen.. Leddene og musklene føltes så stive, og jeg trengte liksom litt tid på å komme i gang. Jeg kom meg inn på badet, og tittet meg i speilet. Til min store skrekk så jeg at jeg har fått rynker i panna, grå hår, hengende øyelokk og åreknuter på bena. Da jeg la meg i går kveld var jeg nemlig en ung kvinne i 20 årene, og følte meg sprek som en fole. I morges våknet jeg opp som en kjærring dame i 30 årene. Fy, som tiden flyr!!

Jaja, jeg overdrev kanskje litt med de grå hårene og det der. Jeg føler igrunn ikke den store forskjellen.. Men jeg merket ihvertfall at det ikke var en heelt vanlig dag, siden jeg våknet opp til nydelige amerikanske pannekaker til frokost. Mmmm...
Nå kom vi akkurat inn etter å ha kost oss på lekeplassen i solen, og da er det vel på tide å begynne å gjøre klart for middagsgjester :)

Små gleder

Når man har barn er det alltid små ting man kan glede seg over, og små ting man kan le av. Noe av det som er så koselig med å være to om å få barn sammen, er at man kan glede seg over ting sammen - gjerne banale ting som ingen andre har den store interessen av, og heller ikke synes at er morsomme.

Da jeg hentet Daniel i barnehagen her om dagen, fikk jeg plutselig se at de hadde laget noen fine sauer som de hadde hengt opp på veggen. Alle hadde plassert ulla så fint på kroppen, og øynene så fint på hodet.. Bortsett fra Daniel da, som like godt hadde plassert begge øynene på ryggen. Hehehe, det ser jo ut som at sauen har en julenisse hengende på siden! Jeg kunne jo ikke annet enn å le godt av det hele.. Flinke lille gutten vår!! Kanskje ikke helt pedagogisk riktig å le av tingene barna har laget, men heldigvis så er han ikke så stor at han forstår det enda ihvertfall ;)

Og sånn går no dagan...

Ja, jeg har igrunn ikke så mye spennende å skrive om for tiden. Dagene går i ett med jobb, barnehage, middag, husarbeid, sosialt samvær osv. Jeg skjønner godt hva folk snakker om når de nevner denne tidsklemma. Det er så mye man har lyst til å gjøre, men så raser tiden så alt for fort avgårde.

Jeg må innrømme at jeg fortsatt er der at jeg kunne ønsket meg å være husmor på heltid. Jeg har jo alltid likt å jobbe, og jobbet også mye ved siden av skolen mens jeg tok to bachelorgrader etter hverandre. Men nå som jeg har fått barn, og fått smaken på det gode liv med å gå hjemme, så må jeg virkelig si at jeg skulle ønske jeg kunne vært skikkelig husmor. Ja, og så kunne Daniel gått i en sånn utepark i noen timer hver dag, for å få den sosiale kontakten med andre barn. Da kunne mor gjort husarbeid og hatt kaffeslabberas sammen med de andre mødrene i nabolaget, som selvfølgelig også var husmødre på heltid. Helt supert tror jeg det hadde vært, ihvertfall frem til barna er i skolealder!! Og hvis jeg savnet jobben, så kunne jeg bare tatt noen ekstravakter i ny og ne.. *drømme*

Det er liksom så lite politisk korrekt å ha sånne ønsker, så jeg må vel passe meg for hva jeg sier. Jeg leser jo om folk som går helt i fistel av å høre om mødre som kunne tenkt seg å gå hjemme.. "Huff og huff, noe så forferdelig!!" Nei, jeg må vel bare strebe etter å få meg en lederstilling med en gang. Sånn at vi damer kommer oss opp og frem!

Jaja, da hadde jeg plutselig noe å skrive om i dag også. Pappaen til Daniel mente at det var alt for lenge siden jeg hadde blogget om sykdom og elendighet nå. Så han mente at jeg måtte skrive et innlegg om at Daniel har fått en litt stygg hoste i dag.. Nå har jeg jo ihvertfall nevnt det ;)

Risikosport

Ja, for når man er mamma til et barn som drar med seg alt som er av sykdommer fra barnehagen, samtidig som man jobber i full stilling, så blir det sjelden tid til tur hos frisøren. Jeg har faktisk ikke fått klippet meg siden vi var på sommerferie i Vadsø i august, så det var på høy tid.

Da pappaen til Daniel foreslo at jeg kunne klippe meg her nede, måtte jeg le. "Er du gal?? Man kan da ikke klippe seg her nede!?". Men etterhvert som tanken fikk modnet litt, fant jeg ut at det kunne vel ikke være så ille. Eller?? Og siden det i dag var fullt regnvær på formiddagen, og overskyet utover dagen (æsj, vi som akkurat hadde begynt å jobbe med brunfargen i går), fant jeg ut at i dag måtte være dagen for en frisørtime.

Ved siden av bungalowen til våre venner, ligger det en frisørsalong. De som driver den bor der faktisk, og sover på madrasser på gulvet om natten. To gutter, som er litt eldre enn Daniel, pleier å komme og leke litt hos oss om dagene. Og når de skal sove formiddagslur ligger de bare på gulvet i salongen.
Jeg kunne jo ikke annet enn å velge akkurat denne salongen!

Det begynte jo ikke så verst. Jeg fikk ligge på en fin undersøkelsesbenk (?) da hun vasket håret - vasket håret i iskaldt vann. Og jeg må si VASKET håret, for jeg har aldri vært hos en frisør som har vasket håret så grundig. Det føltes som jeg hadde  en stor hette med skum på hodet, og hun skummet og skummet og skummet - ja, dere skjønner greia..

Så var det tid for klippen. Og jeg har aldri vært hos en frisør som er like effektiv med klippen - vi snakker en - to - tre - ferdig. Ikke dårlig!
Etterpå dro hun frem både føner og rettetang, og jeg skal si hun var ivrig med rettetangen. Jeg ble litt nervøs en stund for at hun skulle svi av meg deler av håret, men det ser ut til at det gikk fint. Til slutt tok hun frem en sånn saks som man tynner ut håret med, og tok helt av..

Og resultatet... Jo, jeg tror ikke det ble så galt! Det må da være verdt 60 kr!? Og bare overse at håret også kunne trengt noen nye striper. Det sparer jeg til jeg er hjemme i Norge igjen. Jeg er da ikke helt gal heller ;)

Jeg må forresten også nevne at jeg spurte frisøren litt om arbeidstidene deres her, siden vi ser vi er på jobb fra tidlig morgen til sent på kvelden. Hun bekreftet at de jobbet hele dagen, og da jeg spurte om de har fridager innimellom kunne hun melde om at de har èn fridag i året. Èn fridag i året!!!!!! Huff, jeg fikk helt vondt da hun spurte om hvor mye ferie vi hadde, og jeg måtte fortelle at vi har fem uker i året. Jeg utelot å fortelle at vi i tillegg har to dager fri i uka...

Jeg fikk jo tilbakemelding tidligere på at det var savnet flere bilder av mor. Så her har dere meg, i egen person ;) Vi måtte selvsagt ta en liten fotosession på stranden etter frisørtimen.

Og siden det plutselig kom masse bilder av mor, tenkte jeg at jeg kunne legge ved et bilde av den kjekke pappen til Daniel ;) Det var igrunn et litt dårlig bilde, men jeg likte det så godt allikevel.

Toppa heile driden

Jeg liker å se på meg selv som en ganske positiv person. Stort sett er jeg veldig fornøyd med livet, og prøver å ikke irritere meg over småting som ikke går min vei. Tidligere fikk jeg også en del tilbakemeldinger på at alt virket så rosenrødt på bloggen min, noe som stort sett også stemte. Men av en eller annen grunn, så er det en evighet siden jeg har hørt bloggen min omtalt som bare glad og positiv. Jeg skjønner selvfølgelig hvorfor, siden jeg stort sett bare har skrevet om sykdom og elendighet siden i August..

Før første søndag i advent, så hang jeg opp en stjerne ved siden av utgangsdøra vår. Den fikk vel henge der i en uke, før noen rappet den med seg. Jada, sånn er det å bo midt i byen... Dette har forsåvidt ikke noe med saken å gjøre, men jeg føler at historien er ganske betegnende for hvordan desember har vært i 2010.

Vi har knapt fått kjøpt inn en eneste julegave, og jeg kan ikke helt skjønne hvordan vi skal få tid til det heller. Man kommer seg jo ikke på shopping når man må bruke hver eneste fridag man har på å sitte hjemme med sykt barn....
Daniel, stakkars har ikke fått gjort noen morsomme juleforberedelser heller, og siden han bare har vært i barnehagen i tre dager etter 1. desember, så har han heller ikke fått tatt del i juleforberedelsene der. I går lovte jeg han at i dag skulle vi endelig ta en liten tur ut på formiddagen, og så skulle vi bake pepperkaker på ettermiddagen. Heldigvis er han så liten at han ikke skjønner noe av det enda, siden vi slettes ikke har gjort noen ting i dag..

Og hvis du lurer på hvorfor, så kan jeg melde om at jeg selvfølgelig ikke slapp unna den herlige omgangssyken som gutta har hatt (og som de fortsatt ikke er helt friske etter). Så nå ligger jeg her da, og lurer på hvordan i all verden vi skal få gjort alt vi skal før jul. Jeg har faktisk aldri kjent på den stressede følelsen før jul før, men nå kjenner jeg at julestresset har tatt meg også...

Det var dagens hjertesukk herfra. Nå skal jeg prøve å sove litt på sofaen, mens lille sover formiddagsluren sin. Søvnen har ikke akkurat vært den beste i natt, siden jeg stort sett har hengt over doskåla og vrengt magesekken. Et godt tips jeg kan bringe videre er ihvertfall å drikke bittelitt blåbærsaft mellom hver økt, da slipper man å bare smake på gallen....

Og siden jeg er fanatisk opptatt av god håndhygiene, så legger jeg vet et bilde av noen som vasker hendene sine. Bare en liten påminnelse til alle der ute ;)

Dagens pinligste??

Ja, eller jeg vil nok gå så langt som å si månedens pinligste.. Minst!

Tro det eller ei, men jeg har faktisk vært ganske flink til å komme meg på trening siden jeg skrev om dette sist. Ikke at jeg kan skryte på meg at jeg har brukt rockeringen så mye akkurat, men jeg har da klart å karre meg ned på treningssenteret ihvertfall 1-3 ganger i uka (kanskje 1-2 mest da, og ikke en eneste dag forrige uke). 

I dag fant jeg ut at det var på tide å komme seg på en liten økt igjen. Og siden jeg har fri i dag, og skal på julekonsert i kveld, måtte det bli en time på formiddagen. Så da Daniel var levert i barnehagen kledde mor på seg treningstøyet og gikk på spinning.

Jeg kan liksom aldri ta i så mye som jeg vil på spinninga, siden jeg er så utrent at jeg får melkesyre med en gang. Instruktørene sier jo at man ikke skal få melkesyre, men det er visst lettere sagt enn gjort. Man kan da ikke sitte og tråkke luft hele timen heller!!

Etter endt økt kjente jeg allikevel at jeg var bra sliten. Vi gikk av syklene, for å tøye ut, og jeg kjente at kvalmen tok meg, og at det meste gikk rundt. "Dette går bra" - sier man til seg selv. "Vi tøyer bare litt til, så går det nok fint!". Men plutselig fant jeg ut at jeg bare måtte komme meg ut fra salen. Og man kan jo ikke bare gå uten å tørke av sykkelen - jeg er da ikke heelt sløv heller.. Så jeg tuslet forsiktig bort og hentet papir, og oppdaget at sprayflaska sto et par trappetrinn nedenfor. Jeg kjente med en gang at det var umulig å komme seg ned til flaska, så jeg gikk raskt tilbake til sykkelen.

Heldigvis var de andre så og si ferdig med å tøye ut, og jeg bare seg forsiktig ned i sittende stilling bak sykkelen - "det er vel ingen som ser meg nå??". Det tok vel sånn ca 10 sekunder til instruktøren sto foran meg og beordret meg ned på gulvet og opp med bena. Så mens resten av gjengen gikk ut derfra - og tittet nysgjerrig bort på den utrente jenta borte i kroken - så lå jeg der da, med bena godt plassert oppå noen puter som instruktøren hentet bort.

Instruktøren hentet sukkerholdig drikke til meg, og var veldig streng på at jeg ikke fikk gå før jeg hadde fått tilbake fargen i ansiktet og ikke følte at alt gikk rundt lenger. Det føltes som om jeg lå der i en halvtime - minst, men jeg tror nok ikke det var mer enn et kvarters tid (!). Han fikk til og med en kvinnelig ansatt til å følge meg i garderoben, siden han var så redd for at jeg skulle besvime der inne. Hehehe, jeg kan ikke huske sist jeg følte meg like flau!! Hadde jeg ikke vært så svimmel, så hadde jeg nok løpt ut så fort jeg bare kunne...

De sier jo at en god latter forlenger livet, så nå håper jeg at jeg har forlenget ditt liv med å fortelle om min herlige treningsøkt i dag ;) Det er jo fint hvis det ihvertfall kan komme noe godt ut av dette!!

Bildet har jeg forresten stjelt fra Dagbladet.no

Chanel 509 og rosiner

Da var nok en helg unnagjort. Helgen har for min del gått med til både jobb og festeligheter, så jeg kan trygt si at den har flydd avgårde. Det store samtaleemnet i helgen har selvfølgelig vært chanel nr 509. Ja, for du har vel fått med deg at det er neglelakken som du bare MÅ ha nå??

Jeg pleier ikke å følge så veldig godt med på alt av moter og trender selv, men dette er jo så stort at jeg ikke har kunnet unngå å få det med meg. Neglelakken har tatt over for 505, og du er heldig hvis den ikke er utsolgt når du kommer for å kjøpe den.

Jeg må si at jeg er litt fascinert av dette fenomenet med den überpopulære neglelakken. Tilfeldigvis så viste det seg at vaktlegen hadde denne neglelakken i veska si i går, og da var jeg så heldig at jeg fikk lakkert neglene mine før gårdagens fest. Siden har selvfølgelig dette emnet vært flittig diskutert av undertegnede både på jobb og på fest. Det er jo utrolig hvor mange som er opptatt av denne neglelakken!! Og det er utrolig hvor mange som har lagt merke til neglelakken min på dette døgnet som jeg har hatt den på. Ja, absolutt et tips hvis man ønsker å tiltrekke seg oppmerksomhet.

Her er den altså, denne fantastiske neglelakken. Jeg må jo innrømme at jeg synes at fargen er fin. Det skal visst være aubergine, i tilfelle du lurte ;)
Hva med deg, følger du med på de siste trendene??

Daniel startet helgen med å spise rosiner for første gang. Han er ikke så bortskjemt når det gjelder godteri denne gutten, så han var i ekstase over å få noe såå godt å tygge på. En sikker vinner som lørdagsgodt i fremtiden altså ;)

I går reiste han til mormor og morfar, hvor han har sovet over til i dag. Der har han kost seg med snø og akebrett for første gang i år. Det er herlig å vite at han har det så fint hos mormor og morfar, han virkelig stortrives der!!

Om blogging og sånn..

Det var igrunn veldig tilfeldig at jeg begynte å blogge. Jeg hadde knapt vært innom en eneste blogg da to venninner av meg flagget at de hadde startet med dette fenomenet. Tilfeldigvis var dette da jeg akkurat hadde fått barn og var i permisjon. "Hmm..." tenkte mor; "Dette må da være fint sånn at familien i nord kan følge med på hverdagen vår". Som tenkt så gjort..

I mange sammenhenger i hverdagen kommer dette med bloggen opp. Enten fordi jeg skal fortelle om et eller annet en "bloggvenninne" har gjort, fordi jeg har sett et eller annet lurt i en eller annen blogg, fordi jeg skal vise frem et eller annet som jeg har fortalt om (og som jeg selvfølgelig har bilder av på bloggen), eller fordi noen nevner at "du skjønner, Mona, hun blogger hun".
I noen sammenhenger må jeg innrømme at jeg egentlig synes at det er litt pinlig. "Hva blogger du om da??" -Eh, om hva vi driver med om dagene f.eks.  "Å, ja!? Da har du vel mange lesere da?" - Eh, neida, det er jo mest for familien da.... Er det noen andre som kjenner seg igjen?

Da jeg startet med bloggingen hadde jeg vel ikke tenkt noe over hvor ofte jeg skulle skrive innlegg. Men det føltes etterhvert naturlig å skrive litt nesten hver dag.
Jeg får ofte spørsmål om hvordan i all verden jeg får tid til dette. Da lurer jeg litt på om det virkelig bare er vi som slapper av i sofaen om kveldene?? Er vi kanskje überlate i forhold til alle andre? Jeg kan nok gå med på at jeg er litt lat av meg, men jeg vil da tro at de fleste sitter ihvertfall en times tid i sofaen på kvelden og ser på tv, leser en bok, eller sysselsetter seg med noe annet de har glede av!? Denne tiden bruker jeg på å sitte med pcèn i fanget. Da både blogger jeg selv, og leser ørten diverse andre blogger som jeg etterhvert har begynt å følge med på.

Ja, for det har blitt en del blogger i blogglisten min etterhvert. Det er jo så mye inspirasjon å hente der ute! Så utrolig mange både fine og morsomme blogger.
Jeg har aldri hatt noen ambisjon om å få en stor blogg med mange lesere. Samtidig så må jeg jo innrømme at jeg synes det er hyggelig at folk titter innom. Dessuten er det jo de leserne som jeg ikke kjente i utgangspunktet som er mest ivrig på å skrive kommentarer. Og det er jo veldig hyggelig å få noen tilbakemeldinger på det man skriver også da. Jeg kan nok ikke legge skjul på at jeg hadde syntes det var kjedelig å skrive om jeg aldri fikk noe feedback i det hele tatt..

Forresten så skjønte jeg jo ingen ting av denne bloggverdenen da jeg startet med dette. Jeg husker godt første gang jeg fikk en kommentar fra en jeg ikke kjenner; "Hva?? Så koselig da!! Hmm.. Tør jeg å kommentere på hennes blogg også da eller?". Og joda, her gjelder regelen om at man kan kommentere hvor-som-helst og når-som-helst.

Nå gjenstår det bare å se hvor lenge jeg holder dette gående. Mange spår at det er umulig å holde det gående når man en gang får barn nr 2. Jeg skal ikke være påståelig og si at det skal ikke blir noe problem. Men jeg har sett både fire- og fembarnsmødre som har tid til dette, så ingen ting er umulig ;)

Henger du fortsatt med?? Dette var egentlig ment som et lite innlegg, men utviklet seg visst til en liten roman, hihi..

Hva med deg? Leser du mange blogger? Og hva var grunnen til at du begynte å blogge selv, hvis du er en av "oss"?

Børre-bitter

Jeg har ofte fått høre at det gjennom bloggen virker som at alt er fryd og gammen her hos oss. Som oftest stemmer dette også. Vi har vært utrolig heldige, og fått en blid og rolig gutt, og det meste har gått på skinner.
De fleste dager går jeg med en deilig lykkefølelse, og føler at livet er nesten helt perfekt. Det eneste som mangler er litt mer penger på bok og drømmehuset. Og etterhvert et søsken eller to til lille da..

I dag kan jeg imidlertid melde om at jeg (som jeg regner med at de fleste andre pleier å ha innimellom) har det som kan kalles en dårlig dag. For de som er ukjent med dette fenomenet, så kan jeg fortelle at en dårlig dag er en dag hvor man gjerne føler at det meste ikke går din vei, man føler seg gjerne sliten og "muggen", og har helst ikke lyst til å gjøre så veldig mye.

Det er heldigvis lenge mellom hver gang jeg føler at jeg har en dårlig dag. De fleste gangene jeg opplever dette kan jeg som oftest skylde utenforliggende faktorer som at jeg f.eks:
1: Har hatt innbrudd i bilen
2: Har fått parkeringsbot
3: Har fått beskjed om at jeg har søkt på feil barnehage, og dermed er ute av hovedopptaket og risikerer å stå uten barnehageplass fra høsten av

Tja, det var vel de jeg kom på i farten. I dag er det imidlertid bare mange vage faktorer som gjør at jeg føler at dette ikke er helt min dag. Jeg føler et lite behov for å legge skylden på sønnen min, men så råtten er jeg selvfølgelig ikke..

Han er jo bare 1 år, så han skjønner selvfølgelig ikke at mamma blir sliten når han holder henne (og pappaen) våken fra kl 03 til kl 06 på natten. Han skjønner vel heller ikke at det er irriterende når han oppfører seg som "børre-bitter" og klager sin nød over små filleting.
Og det er selvsagt ikke hans skyld at han har blitt så stor at han har gått over til èn lur. Dermed MÅ man sitte hjemme for at han skal sove lenge nok til å ikke være helt "børre-bitter" resten av dagen. Dette fører jo da til at man er stuck i leiligheten helt frem til kl 14. Dette hadde kanskje ikke gjort noe hvis det var 20 minus og mørkt ute, men det føles litt bittert når det er sol og sommer. Og det føles ihvertfall bittert når man i tillegg begynner på jobb kl 15, og dermed ikke får vært ute i det hele tatt..

Nei, det er nok bare mor som har stått opp med feil fot. Jeg får prøve å huske på å sette den andre foten ned først i morgen ;)

Ønsker alle en finfin dag (og jeg sier ikke det med en bitter undertone altså :P)!

En sånn unge som alltid er ren

For en stund siden spurte en venninne av meg om Daniel er en sånn unge som alltid er ren. Hehe.. Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye over saken, men jo; jeg må nok innrømme at han er en sånn unge. Jeg orker rett og slett ikke å se på mat eller annen skitt i ansiktet, eller andre steder for den saks skyld. På sykepleierskolen lærte jeg at alle har tvangstanker til en viss grad, så jeg kan jo trøste meg med det kanskje?
Jeg regner med at det ikke blir like lett å holde han ren når han blir større, og når man eventuelt får noen søsken i huset da. Men kjenner jeg meg selv rett, så er jeg vel gal nok til å gjøre et forsøk ihvertfall ;)

Her er ihvertfall et herlig bevis på at han ikke alltid er like ren. Daniel var strålende fornøyd med å få yoghurt naturell med blåbær og banan til lunch i går.

Forandre personlighet når man får barn??

Er det vanlig at man forandrer personlighet når man får barn? Eller, altså.. Å forandre personlighet er vel å dra den litt langt, men jeg synes jeg ser at mange forandrer seg veldig når de blir foreldre. Selv føler jeg at jeg har forandret meg mye ihvertfall. Mange oppfatter meg sikkert som en skikkelig nerd (og det er jo det jeg har blitt også). Jeg oppfører meg som om jeg skulle vært en husmor på 60-tallet, og har vel også oppdaget at jeg gjerne skulle vært nettopp det.

Vi må jo le litt av oss selv, pappaen til Daniel og jeg, når vi driver skikkelig husflid her hjemme. Far lager mat fra bunnen av og baker brød, mens mor syr, hekler, maler osv. Hvis noen hadde fortalt meg for noen år siden, hvordan jeg skulle leve i dag, så hadde jeg sannsynligvis ledd rått. Jeg har jo forsåvidt alltid ønsket meg en hobby, og følt meg litt teit når folk spør hva jeg gjør på fritiden. Tidligere var svaret mitt "eh, er sammen med venner". Mens nå kan jeg gladelig svare "alle slags husmorting og bloggen min". Haha, jeg vet ikke hva som er verst ;)

Hva skal barnet hete??

Både hos foreldremanualen og hos Pias verden har jeg lest om generatoren som viser hva barnet ditt egentlig bør hete. Det var jo denne generatoren vi skulle hatt da vi lette etter navn til lillegutt!! Navn er jo utrolig vanskelig, spør du meg.
Hadde jeg bare funnet denne for et års tid siden, så hadde Daniel vært en liten Fjodor. Men hvis jeg går lenger (sånn som Pia), så skulle jo jeg vært en liten Erika, og da hadde Daniel vært en liten Folke. Og enda lenger; Erling skulle vært Justus, og da hadde Daniel vært en liten Douglas.


Hva synes du passer best? Fjodor, Folke eller Douglas??


Dette er som dere skjønner ganske morsomt tidsfordriv, så mor ble revet med her hun satt. Det var da jeg oppdaget det sjokkerende... Broren min og kona har tydeligvis brukt generatoren da de skulle finne navn til sønnen sin!!! Det kan da ikke være tilfeldig at navnet Cornelis kommer opp, mens nevøen min heter Kornelius??? Isåfall så skal min kommende niese hete Daniela. Det er kanskje litt spesielt å kalle datteren sin det samme som deres eneste nevø (på denne siden av familien), bare med en a på slutten?

Ting jeg gjerne skulle visst før jeg fikk barn

For en stund siden lagde Daniel sin tremening Julie et innlegg om ting hun gjerne skulle visst før hun ble gravid. Da tenkte jeg at det er ting jeg gjerne skulle visst før jeg fødte også. Ikke at det hadde gjort disse tingene bedre, men det er jo greit å være mentalt forberedt ;) Nå kom jeg plutselig på dette igjen, og tenkte derfor at jeg skulle komme med et lite innlegg:

- Jeg skulle gjerne visst at håret blir helt krise et helt år etter at man fødte. Jeg har aldri være veldig opptatt av håret mitt, men etter fødselen har jeg følt at det har vært helt grusomt. Jeg har mistet masse hår, og det føles tynt, pistrete og dødt. Etterhvert som det vokser ut igjen får man en lekker tynn pannelugg, flotte kinnskjegg og en fin hockey bak i nakken. Det hjelper forresten ikke på at barnet oftel eelsker å dra i håret, og ofte drar ut dotter med hår.

- Jeg skulle gjerne visst at carpal tunnel syndromet jeg fikk under graviditeten ikke nødvendigvis blir bedre med en gang man har født. Dette innebærer altså at fingrene/hendene dovner bort. Du tenker sikkert: "det er sikkert irriterende", men jeg kan love deg at det er mer enn irriterende! Jeg leste over alt at dette ble bra igjen etter fødselen, men hos meg ble det mye verre de første ukene etter fødselen. Hendene verket som besatt om natten, og jeg måtte stå opp flere ganger hver natt for å gå og riste på hendene. Det begynte vel å bli litt bedre etter ca 6 uker, og nå er det nesten helt bra igjen.

- Hvis man er så heldig å få et barn som sover noen timer i strekk om natten, så får du ikke nødvendigvis sovet så godt selv. Dette pga. nevnte plage over, og fordi man får så melkespreng at man ikke får sove. Det ender ofte med at man må stå opp og pumpe seg, eller rett og slett bare vekke barnet (hos meg var det sånn i mange måneder).

- Det er styrete å pumpe seg og få noen til å gi flaske hvis man har lyst til å ta en tur på byen med venninnene sine. En god venninne av meg sa så fint: "jeg ga mange venninner tyn tidligere for at de var så vanskelige å få med ut etter at de hadde fått barn. Hvor mye styr kan det være å pumpe seg og ha barnevakt da?? Nå må jeg bare bite i meg det jeg sa, for det er jo skikkelig pes!!!!"

- Alle snakker plutselig med deg over alt, dette er som regel bare hyggelig da.

- De fleste har meninger om hvordan ting er eller skal være. Hvis barnet gråter blir det som oftest en gjettekonkurranse blandt folk som er til stede: "han har sikkert vondt i magen", "han er sikkert kald", "han er sikkert varm", "han er sikkert sulten", "han er sikkert trøtt" osv..

- Folk sier hele tiden "bare vent til ditt og datt". Altså, mens man er gravid sier folk "bare nyt roen nå, det blir ikke mye ro når barnet kommer". Hvis man får et barn som stort sett sover etter fødselen sier folk "bare vent til om et par uker, da blir det leven". Hvis barnet er rolig de første levemånedene sier folk: "bare vent til han begynner å krabbe rundt". Hvis det ikke er så mye styr når de krabber rundt sier folk "bare vent til han begynner å gå, da blir det leven" osv, osv..

- Og til sist må jeg si at jeg trodde alltid at det skulle bli koselig å få barn, men det er ikke bare koselig, det er fantastisk!!!!!!

Hva skulle du gjerne visst om før du fikk barn?

Ps. Illustrasjonsfotoet av brystpumpa ble tatt i sommer da Daniel og jeg var på ferie i nord norge. Katten var så veldig interessert i pumpa, så vi prøvde like godt å servere henne morsmelk. Konklusjonen der var at katter ikke er glad i morsmelk, ihvertfall ikke rykende fersk melk..

Om å trille på fortauet i Oslo

Etter at jeg hadde passet nevøen min i dag trillet Daniel og jeg en tur ned til Oslo sentrum. En ting som alltid irriterer meg er at folk alltid går sakte og tar hele fortauet. Det er nesten umulig å komme forbi når man går med vogn. Dessuten er ikke alle fortauene laget sånn at det er en jevn overgang der hvor det er kryssende vei. Man må altså gå saktere for å få vogna ned fra fortauet og opp på det igjen når man kommer over veien.

Jeg har alltid likt å gå forholdsvis fort når jeg skal noe sted, derfor er dette ganske irriterende. På grunn av disse forholdene pleier jeg ofte å gå på sykkelfeltet. Hehe.. Jeg skjønner at dette ikke er populært blandt syklistene, men de kan jo prøve å sykle på fortauet selv og se hvor morsomt det er. Og de er jo halvparten så brede som vogna mi, så de hadde jo uansett kommet seg lettere forbi alle de trege menneskene som tar opp hele fortauet. Jeg pleier alltid å være flink og gå helt på den ene siden, sånn at det ikke er noe problem å sykle forbi meg da, men jeg har lenge gått ut ifra at jeg er et irritasjonsmoment for de syklende. Jeg hadde vel vært irritert selv hvis jeg var syklist...

Nå har jeg bedrevet denne praksisen i godt over tre mnd, og har faktisk ikke blitt kjeftet på før i dag. I dag var det en mann som ropte og pekte at jeg skulle gå på fortauet (jeg var ikke i veien for han i det hele tatt altså, bare så det er sagt). Heldigvis gikk jeg akkurat og snakket i tlf, så jeg kunne glatt overse han og late som at jeg ikke fikk det med meg ;)
Så til alle dere syklende, unnskyld! (men jeg kommer ikke til å slutte med det første...)

Jeg skal ikke bli støttemedlem, jeg skal ikke bli støttemedlem...

I juni meldte jeg meg inn i elixia. Etter å ha vært støttemedlem på diverse treningssentre x-antall ganger tidligere, var jeg noe skeptisk. Men ettersom motivasjonen var større enn noen gang (etter å ha lagt på meg ca 20 kg under graviditeten), og det faktum at jeg bor i samme hus som elixia, tenkte jeg at dette måtte bli bra.
Jeg startet ganske bra med å trene to-tre ganger i uka. Og satt meg som mål at jeg skulle trene minimum to, men helst tre ganger per uke. Jada.. Nå har det gått 1 1/2 mnd, og motivasjonen er allerede som blåst vekk. Hva skjer?? Jeg hadde ihvertfall forventet at den skulle vare over sommeren... Jeg har klart å tvinge meg selv til å trene en gang denne uka, men det ser skremmende dårlig ut for å få tid til en treningsøkt til før uka er over. Treningslyst, kom og ta meg!!

Nei takk, jeg trenger ikke kur i dag...

I dag har jeg vært hos frisøren. Deilig å få ordnet seg litt for første gang etter fødselen! Tante Bozena og fetter Kornelius var barnevakter mens mor koste seg i frisørstolen. Som alltid så måtte jeg manne meg opp til å si nei takk til dyr hårkur mens jeg satt og fikk vasket håret. Hehe, en hårkur hos frisøren koster jo like mye som å kjøpe med seg en hel flaske med kur og ta med hjem!!
Et par ganger tidligere har jeg blitt overumplet til å takke ja til kur, og følt meg snytt etterpå når jeg skal betale. Derfor sitter jeg alltid klar til spørsmålet kommer, og tenker inni hodet mitt: "neida, jeg trenger ikke kur i dag, jeg skal ta kur hjemme". Jeg klarte å si det i dag altså, så ingen dyr kur på mor denne gangen..

Multitasking

Etter at jeg ble mamma har ordet multitasking fått en helt ny mening. Alt tar liksom så lang tid, og det er mye styr for å komme seg ut døra her. Av en eller annen grunn kommer jeg alltid omtrent en halvtime for sent til alle avtaler om dagen. Skulle nesten tro at jeg sitter bevisstløs i sofaen i en halvtime hver dag uten at jeg vet det selv..

For å ikke komme flere timer for sent til alle avtaler, har jeg utviklet noen gode former for det man kan kalle multitasking. En viktig ingrediens for dette er ammepute. Ammeputa har faktisk en avgjørende funksjon i denne sammenhengen. Hver morgen rigger jeg meg til i sofaen med frokost, pc, ammepute og baby. Da er det bare å koble barnet til puppen, så kan man innta frokosten sin mens man sjekker mail og leser nyheter. Hvis man vil være ekstra avansert kan man se på tv, snakke i tlf og/eller snakke med venner på msn samtidig.

En annen god form for multitasking krever at man har et elastisk bæresjal. Her en dag hvor jeg hadde dårlig tid og Daniel plutselig ble sulten måtte jeg finne på noe lurt. Jeg fikk på meg bæresjalet (en moby wrap, som er gull verdt), knøt det litt slappere enn jeg gjør til vanlig og puttet lillegutt oppi. Da var det bare å koble han til puppen (handsfree amming), så kunne jeg løpe rundt i leil og ordne det som måtte ordnes mens han fikk maten sin. For sikkerhets skyld ringte tlf, så på vei ut døra snakket jeg i tlf mens jeg hadde Daniel koblet til puppen og bar stelleveska og en bag med diverse jeg skulle ha med meg. Følte meg som en supermom... Hehe :)