Hvorfor blir folk så provosert over de som ønsker å gi barna et sunt kosthold?
Jeg ser ofte diskusjoner angående dette på nettet. Folk hisser seg opp over det de mener er hysterisk sunnhet og mener at barna får spiseforstyrrelser av å ikke få spise sukkerholdig mat i hverdagen. Selv klarer jeg ikke helt å se hva som er så farlig med å ha fokus på all den usunne maten barna får i seg i dag?
Jeg leste f.eks.
denne artikkelen om en barnehage som har kuttet ut yoghurt og brunost, og som lager all maten fra bunnen av. Mange hisser seg opp i kommentarfeltene og mener at barna tar skade av dette og at det er galskap. Selv synes jeg det er flott at barnehagen har fokus på sunn mat, og jeg tviler sterkt på at de driver propaganda ovenfor barna om hvor farlig det er å spise brunost. Alle vet da at de ikke er farlig å spise en skive med brunost i ny og ne. Problemet i barnehagene er vel ofte at noen barn kun spiser brunost om det står på bordet. Da er det jo like greit at de barna heller spiser brunost hjemme, så kan de velge noe annet når det er i barnehagen. Jeg er sikker på at de har et godt utvalg av både ost, kjøttpålegg, kaviar osv. som barnet kan velge i.
I mine øyne må det jo være en vinn-vinn situasjon at barna bare får sunn mat i barnehagen. For de foreldrene som ikke bryr seg om kosthold, så får barna i hvert fall sunn og næringsrik mat i barnehagen. Og for de foreldrene som er opptatt av kosthold, så vet man at de også spiser bra mat i barnehagen. Det er jo ikke sånn at barnehagen sitter med pekefingeren til barna og skremmer de opp på hvor farlig det er med usunn mat. Og for barna er det helt naturlig at de ikke har alt som finnes i kjøleskapet hjemme i barnehagen.
Selv skulle jeg gjerne sendt barna i en slik barnehage. De serverer jo "sunn" mat i barnehagen vår også, men når de har varmmat så går det i pølser, pasta, toro tomatsuppe osv. Til frokosten serverer de grøt eller kornblanding med sukker på - hvorfor ikke bare servere det med bær eller rosiner? Og så er det jo ofte en anledning til å kose seg. Lillesøster spiste både sjokolade og is for første gang i barnehagen, noe jeg egentlig ikke kan se noen grunn til å servere på en småbarnsavdeling. Men vi vil jo ikke at barna skal føle seg utenfor heller, så jeg synes at de må få spise det samme som de andre barna..
Her i huset er vi, som mange har fått med seg, opptatt av hva barna får i seg. Noen vil nok si at vi er for restriktive. Samtidig så ser jeg mange områder hvor vi kunne blitt enda flinkere. Vi serverer f.eks. ofte juice til måltidene, barna spiser frukt flere ganger om dagen (det anbefales at bare to av fem er frukt, siden det inneholder mye sukker), vi elsker salami på brødskiva og pepperoni på den hjemmelagde pizzaen, vi elsker fete meieriprodukter og vi spiser sikkert alt for mye brødmat. Når vi er på ferie blir det fort mye pizza, pommes frites, is, potetgull og annet usunt.
Men ellers så prøver vi å servere sunn mat. Vi lager f.eks. det meste av maten fra bunnen av, vi spiser yoghurt naturell, vi har sjelden brunost og aldri syltetøy på brødskiva, vi er nøye med å ikke ha for mye smør på maten og bruker heller sunnere oljer i matlagingen, vi lager ofte grove vafler eller pannekaker uten sukker, vi har så og si alltid ferske grønnsaker til middagen, vi passer på at kjøpbrødet vi kjøper har minst tre på grovhetsskalaen, vi bruker stort sett fullkornspasta og ris med villris når vi har det til middag, og godteri spiser barna stort sett bare når vi er på besøk hos andre og får det servert.
Det som er så fint når barna er små er jo at man har stort sett fullstendig kontroll på hva de spiser. Man kan selvsagt ikke tvinge de til å spise noe, men de færreste barn sulter seg til døde om de ikke får loff med sjokoladepålegg på. Tilbyr man flere typer av sunn mat, så finner de alltids noe de liker. Og man trenger ikke å lage noe fokus rundt hvilken type mat man serverer, så jeg kan ikke se at de skal ta noen skade av å vokse opp med et sunt kosthold. Har man ikke sjokoladepålegg i skapet, så er det heller ikke aktuelt å ha det på brødskiva, og har man ikke saft stående så kan man drikke vann. Små barn har jo heller ikke noen forutsetning for å si at de vil ha noe som de ikke har smakt. Når barna har vært helt små har vi gjerne servert f.eks. smoothie eller bær om vi er noe sted hvor det blir servert kake, is eller annet godt. Da blir de kjempefornøyd med det de får, og tenker ikke over at de andre spiser noe annet. Men når de først har smakt noe, så må de selvsagt få det samme som de andre spiser. Da vet de jo hva de går glipp av!
I mine øyne er det mye lettere å gi barna et sunt kosthold enn å passe på sitt eget kosthold. Barna spiser jo det som er tilgjengelig, og kan ikke bare gå og finne frem en sjokoladebit som ligger gjemt øverst i skapet når søtsuget melder seg på kvelden. Her etterspør de nesten aldri noe usunt heller, siden det ikke er vanlig at vi har det. Det blir selvsagt verre og verre jo eldre de blir, og jo mer de får med seg at finnes av godsaker der ute. Og til slutt kommer de til en alder hvor man ikke har kontroll på hva de spiser i det hele tatt, og man kan regne med at dytter innpå masse usunt. Men så kan man jo håpe at de blir voksne og faller tilbake på gamle gode vaner som de har vært vant til fra de var små..
Selv sluker jeg visse artikler om kosthold, som f.eks
denne. Og kan ikke skjønne at ikke alle lar seg inspirere av å lese om hvor lite bra det er for kroppen med ferdigmat og sukker. Jeg sluker også tester av f.eks.
barnekjeks, som sier at kjeks stort sett inneholder sukker og palmeolje og bør serveres som lørdagsgodt. Og artikler som
denne, som sier at noen av barneyoghurtene inneholder mer sukker enn cola. Men jeg vet jo at det er sånn at man gjerne hiver seg over temaer som man interesserer seg for, og på den måten får forsterket de meningene man har i utgangspunktet.