I dag hadde vi en date med barselgruppa til Daniel. Det er alltid like hyggelig, selv om alle dessverre ikke hadde mulighet til å komme! Når barna er så store som de er nå, innebærer et barseltreff selvfølgelig en tur på lekeplassen.
Da vi kom på lekeplassen var det også noen andre barn der. Daniel var ivrig på å klatre opp trappa, sånn at han kunne prøve sklia. Jeg tittet bort på han, og så at han sto på det nest øverste trinnet sammen med noen større barn, så tittet jeg bort et sekund, og da jeg tittet tilbake lå han nederst i trappa..
En liten prat med mammaen til Sverre bekreftet mistanken jeg hadde om at en av de større gutta hadde dyttet Daniel ned trappa. Stakkars lille!!
Jeg måtte selvfølgelig bort og snakke til de større barna, og den ene av gutta anga kompisen sin med det samme; "det var han som gjorde det!!". Hehe, det er godt det finnes tystere.. Etter en forklaring om at man ikke må dytte de små barna, fikk Daniel såvidt et lite unnskyld fra gutten.
Jeg vil tippe at gutten var rundt fire år, og kompisen et år eldre enn det igjen. Jeg trodde igrunn at fireåringer burde skjønne bedre, men det er mulig jeg stiller litt høye krav?? Jeg husker jo at jeg trodde at ettåringer skjønte langt mer før jeg fikk barn selv og erfarte hvor lite de egentlig forstår når de er ett år.
En annen ting jeg reagerer på er at mammaen ikke brydde seg med å spørre om hva som hadde skjedd. Hun så sikkert ikke hva som skjedde i situasjonen hun heller, men jeg hadde ihvertfall lurt hvis jeg så noen stod med et gråtende barn og snakket til sønnen min...
Jaja, nok om det. Det gikk heldigvis fint, og Daniel var like blid igjen noen minutter etterpå.
Gutta koste seg ihvertfall maks, selv om det ved et par anledninger var uenigheter om hvem som skulle sitte foran i postbilen ;)
Takk for et supert treff, jenter! Nå som våren har kommet må vi helt klart få til flere utetreff :)