Lengter

I går satt jeg i flere timer og valgte ut bilder til fremkalling fra det siste året. Da klokken nermet seg 24 var jeg endelig nesten ferdig. Og selv om jeg var veldig trøtt, så måtte jeg jo bare fullføre, når jeg hadde sittet så lenge med det. Jeg begynner å laste opp bildene, og det står estimert tid 20 min. Jaja, tenkte jeg, det får jeg tåle. Men når den tiden hadde gått måtte jeg legge inn kredittkortinfo, og etter det startet den å laste opp på nytt. Denne gangen var estimert tid 40 minutter(!!), og klokken var allerede nesten 00.30. ARGH!!

Jeg kunne jo fortsatt ikke gi meg når jeg hadde sittet så lenge, så da var det bare å vente. Og når det endelig nermet seg ferdig, så våknet en liten kar i sengen sin (jeg vet ikke om det er tenner som plager han, eller hva det er). Han holdt det like godt gående til klokka var nesten 04... GJESP! Så formiddagen i dag har jeg benyttet til å sove litt. Og nå må jeg snart gjøre meg klar for jobb.

Jeg synes at det er fint å fremkalle litt bilder og ha i album. Da kan man liksom plukke ut de man liker aller best, og det er lettere å ta de frem for å titte på de en gang iblandt. Det var mange bilder jeg ikke har sett på på en liten evighet, som ble sendt til fremkalling i går. Det var så koselig å se på de fine bildene av Daniel fra han var liten og tjukk. For en herlig baby vi hadde!! Og han var jo blid som en sol på nesten alle bildene :)

Men det jeg lengtet aller mest til når jeg så bildene i går, var turen vi hadde til Australia i februar/mars. For en fantastisk tur!! Og Daniel var i en så herlig alder da også, perfekt tid å reise på. Jeg er virkelig glad for at vi dro, selv om økonomien var litt knaber en stund etterpå (jeg gikk en god stund i ulønnet permisjon). Det var absolutt verdt det!! Kanskje jeg kan lure med meg pappaen til Daniel på tur under neste pappaperm også!? ;)

Detaljer

Helt siden jeg var liten jente, har vi pleid å reise oppover hit (midt imellom Harstad og Narvik) på ferie. Jeg har alltid elsket å komme opp hit, og storkost meg hver gang. Ofte reiste jeg oppover alene, og besøkte besteforeldrene mine. Jeg var vel fem år første gang jeg reiste med fly alene, og syntes at det var helt supert :)
Så som dere skjønner, så har jeg mange gode minner herfra. Mamma og pappa arvet for noen år siden det som var barndomshjemmet til min morfar, og har nå pusset opp det gamle huset. De har innredet det med nesten bare gamle ting som er arvet fra mine besteforeldre, noe jeg synes er ekstra morsomt.
De siste årene har jeg virkelig fått sansen for gamle ting, så jeg fryder meg over alle de fine detaljene som finnes i huset her. Her kommer et lite utvalg ;)



































Jeg elsker dette serviset!! Har dere sett noe så nydelig!?




































Lille bambifamilien i vinduskarmen synes jeg også at er SÅ sjarmerende

Her henger et bilde av min morfar og hans søster da de var små. Det var hans søster, Sofie som bodde i dette huset frem til hun døde, da tok morfar over ettersom hun ikke hadde noen arvinger.

En sånn her stol har jeg tidligere prøvd å lure min samboer til å skaffe hjemme. Den gangen var det en med kort rygg jeg tittet på, og min kjære var ikke særlig ivrig. Kanskje jeg kan overtale han til å skaffe en sånn her med lang rygg?? ;)

Og her har vi Daniel sin favoritt. Hjemme har han aldri vært noe opptatt av bamser, men gamle bamsefar her er visst veldig spennende der han sitter. Bamsen pleide visst å bo i min farfar sin gamle båt.

Jeg har også en forkjærlighet for søte gamle krakker. Og søte gamle krakker er det mange av her i huset. Dette er ikke favoritten min, men jeg synes at denne også er veldig søt.

Har dere sett en så herlig piknikkurv??? Fantastisk!!

Barn og instrumenter

Det er ingen tvil om at Daniel (som de fleste andre barn) er glad i instrumenter. Jeg skjønner jo hva som er greia; barn eelsker jo alt som lager lyd og som bråker.

I dag har vi vært på besøk hos tante Silja og onkel Harald. Daniel satt lenge sammen med sin kusine, Ellen og spilte piano. Vi får se hvor lenge interessen varer ;)

Jeg spilte selv piano da jeg var barn. Daniel sin mormor hadde en stor drøm om at jeg skulle bli flink til å spille, så hun insisterte på at det var en god ide. Jeg må bare innrømme at jeg hatet det som pesten, og at det verste jeg visste var å øve.

En gang fikk jeg allikevel dilla på å spille på et par sanger. Det var da Annie musikalen var poppis i landet. Jeg lærte meg to av sangene utenat, og spilte de om og om, og om og om (og om og om) igjen. En dag spurte Daniel sin mormor om jeg ikke skulle prøve meg på en annen sang. Siden den dagen har jeg ikke rørt pianoet... Daniel sin mormor har siden hatt dårlig samvittighet for at hun ødela en stor pianokarriere, ved å be meg om å spille en annen sang.

Pianoet står fortsatt hjemme hos Daniel sin mormor og morfar, og nå har min kjære sagt at vi gjerne vil ha det. Når vi en gang i tiden får oss hus/rekkehus, så skal det få plass i stua. Da kan jo Daniel få lære seg å spille hvis han skulle være ivrig. Kanskje mormor får en stor pianospiller i familien allikevel??

Da vi var i Australia, på besøk hos Marie og familien, fikk Daniel låne en såkalt maracca. Det må sies å være en av de mest populære lekene han har hatt, så jeg tror at vi må sette den opp på ønskelista til ettårsdagen.

Australia reunion

I dag har Daniel og jeg vært på en liten reunion med jentene som jeg bodde sammen med da jeg var i Australia. Jeg tok et semester av studiene i Brisbane, noe som virkelig kan anbefales. Vi hadde et herlig halvår, som vi absolutt ikke ville vært foruten.
Det var utrolig koselig å være alle jentene samlet igjen, og mye har forandret seg siden de glade dager down under. Mariann venter barn nr to om tre uker, Malin er snart ferdig jordmor og Marie lever livets glade dager og reiser fortsatt hit og dit.

Pappaen til Daniel og jeg vurderer å reise til Australia en tur når Erling har pappaperm. Men vi er veeldig ambivalente, og forandrer mening stadig vekk. For det første er det usikkert om Erling i det hele tatt får tatt pappaperm, for det andre er økonomien knapp siden jeg skal ha flere mnd permisjon uten lønn, og for det tredje så er det en laang reise for en liten kar. Det som taler for er selvsagt at det ville blitt en fantastisk tur, at vi har flere vi kan besøke der nede, og hvis vi ikke drar nå, så tipper jeg at vi ikke får reist til Australia før barna har flyttet hjemmefra. Hva ville DU ha gjort?? Alternativt tipper jeg at vi tar en liten tur til syden, og prøver å få med et vennepar eller to.

Jeg måtte selvsagt grave frem noen bilder fra Australia. Jeg hadde ikke mange digitale bilder, men fant noen på mailen min. Disse bildene er fra vi besøkte en god Australsk venninne på gården til foreldrene hennes. Fantastisk opplevelse!!

Og her er et bilde av gullet i dag. Han syntes det var så morsomt da han åpnet og lukket denne skuffen hjemme hos Mariann. Det var morsomt helt til han klemte fingeren i åpningen.. ;)