Klatremusa

Ohlala, disse små klatrerne altså.. Jeg tror minstemor klatrer mer enn hva både storebror og storesøster gjorde på samme alder. Hvis vi ikke bare har glemt det da? I dag klatret hun på gelenderet på terrassen. Jeg syntes ikke at det så veldig trygt ut og fant ut at vi heller skulle gå inn. Men på de sekundene det tok hvor jeg inspiserte handlepposen som mannen kom inn med her, så løp hun ut igjen og stupte rett over rekkverket med hodet først ned i trappen og grusen under. Stakkars lille!! Og stakkars mormor som stod på den andre siden av gata og ble sjokkert vitne til det hele.. Heldigvis ser det ut til å ha godt bra, sånn hvis man ser bort ifra noen blåmerker. Jeg er spent på hvordan hun ser ut i morgen. Vi får håpe at hun i det minste husker hva som skjedde og ikke klatrer på gelenderet neste gang...

Ferierapport

Vi befinner oss for øyeblikket i Neiden, på hytta til tante Silja. Selv om været ikke er så mye å skryte av, så koser vi oss stort med familien rundt oss. Det ble imidlertid lagt en liten demper på ferien da min kjære falt og fikk skulderen ut av ledd i går. Han tilbrakte mye av dagen i går på legevakten, og har fortsatt mye vondt... Vi får krysse fingrene for at den tilheles raskt!
Bildet tok vi forøvrig i Vadsø for to dager siden. Det er så utrolig mye Geitrams her oppe nå - utrolig fint!!

Barn tåler heldigvis en trøkk!

Er det ikke utrolig hvor mye små barn tåler innimellom!?
I dag tok lillesøster et svalestup ned fra den halvhøye køyesengen, og landet på hodet. Jeg hørte bare masse skrål fra lekerommet (da de andre barna så hva som var på tur til å skje), et kjempedunk og like etterpå et kjempeskrik. Lillemor var på lekerommet sammen de større barna, og hadde visst omtrent balansert på kanten da hun stupte over.

Det gikk ikke så lang tid før hun sluttet å skrike, og virket slapp og bare ville sitte på fanget mitt. Må si jeg fikk litt hetta da, og jeg lurte litt på om jeg bare skulle kaste meg i bilen og dra på legevakten. Men så gikk det ikke lang tid til hun kviknet til igjen, og et kvarters tid etterpå løp hun rundt her som om ingen ting hadde hendt. Hun klatret like ivrig opp i sengen igjen, selv om hun pekte på hodet da jeg spurte om hun hadde slått seg sist hun var der inne. Det var tydeligvis ikke ille nok til å skremme en aktiv ettåring!

Jeg har fulgt litt ekstra godt med på henne i kveld, og kommer nok til å titte innom henne i natt også. Men foreløpig er det ingen ting som tyder på at hun har fått seg en hjernerystelse, så da satser jeg på at det fortsetter sånn!

Det er godt de tåler mye disse små. Selv prøver jeg å ikke være en bomullsmamma, og lar barna få klater og herje litt. Akkurat det svalestupet i dag skulle jeg helst ha unngått da, så jeg skal finne frem den tjukke lekematta allerede i kveld, og legge den på gulvet under sengen på lekerommet. Så får vi krysse fingrene for at hun har lært at hun ikke skal balansere på kanten ihvertfall!!

Bare si det...

Ada elsker trampolina!! I dag fikk hun ikke hoppe på trampolina, siden vi hadde barnebursdag her, og jeg ikke ville ha henne på trampolina med større barn. Det kan jo være farlig!! På det meste hadde vi tre barn på trampolina samtidig under barnebursdagen. Alle uten sko, og en voksen stod ved siden av og passet på at alle var forsiktig. Det var en mer enn jeg egentlig har tenkt tidligere at vi skal ha på trampolina samtidig, men det så veldig fredelig og greit ut, så vi tenkte at det var ok.

Etter barnebursdagen satt Daniel og pappaen og bygde lego, mens Ada og jeg gikk ut en tur. Jeg satt Ada på trampolina, mens jeg selv ryddet litt etter feiringen. Så fikk jeg den geniale idèen om at det hadde vært gøy å gå opp på trampolina sammen Ada. Så det gjorde jeg.
Og vi hadde det så utrolig gøy!! Jeg hoppet med bare sommerkjolen på, mens Ada hadde latterkrampe mens hun humpet opp og ned. Jeg hoppet selvsagt ikke hardere enn at jeg tenkte at vi hadde god margin på at hun skulle få vondt når hun landet. Og tenkte faktisk inni meg at dette er et sånt øyeblikk du må lagre og huske på for alltid! Ada i bare body og strømpebukse, mens håret var helt elektrisk og sto til alle kanter. Og så lo hun så mye at man ikke kan la være å le selv! Herlig :)

Så ble lykken brått slutt da hun landet litt for kjært, og slo armen sin. Og enden på visa var at jeg syntes det var mistenkelig mange likhetstrekk med da hun brakk armen sist, så vi kjørte en tur på legevakta. Jeg var sikker på at hun hadde slått opp det forrige bruddet, hvis det var noe der. Men neida, hun har fått et nytt brudd like over det forrige bruddet.. Så da blir det tre nye uker med gips :(

Så jada, bare si det. Trampoliner er farlig! Og hvor dum kan man være som hopper på trampolina med en ettåring der sammen seg. Jeg satt faktisk i bilen på vei hjem og tenkte at dette kan jeg jo ikke skrive på bloggen, eller noe annet sted for den saks skyld. Men man må jo bare prøve å se det komiske i det hele. Alle gjør dumme ting, og av og til får det uheldige utfall. Jeg kan ihvertfall ikke beskyldes for å være en bomullsmamma ;)

Nå er mor sliten, så barnebursdagen vår får dere høre mer om siden!

Hurra!

Lillemor fikk av gipsen i dag! Det ble feiret med koselig besøk her hjemme og et langt og morsomt bad før leggetid. Det virker ikke som at hun reflekterte så mye over det. Men hun var ihvertfall lykkelig for å endelig få bade skikkelig igjen, så hun sprutet ned hele badet i iveren som oppstod.

Storebror fikk være med på sykehuset, og syntes det var spennende å få med seg alt som skjedde der. Han fikk til og med se røntgenbildene til Ada, og kommenterte etterpå at hånden er helt svart inni. Jeg tipper han kommer til å huske sykehusbesøket i dag for resten av livet!

Ada følte seg helt hjemme på sykehuset, og ville rett bort til lekeavdelingen på venterommet. Der var det rett bort for å ringe på ringeklokka på lekehuset. Og da vi kom inn til legen pekte hun med en gang opp på engangshanskene, og ville ha en oppblåst hanske slik som hun har fått de andre gangene vi har vært der. Utrolig hvor mye de husker når de er så små altså! Jeg blir stadig overrasket over ting hun skjønner og ting hun husker!

Kontroll

Mange lurer på hvordan det går med armen til lillemor.
I dag har vi vært på kontroll på sykehuset. Gipsen sitter fint på, og bruddet ser likt ut som det gjorde da vi fikk på gipsen før helgen. Vi må nok regne med å ha på gipsen i fire uker til.
Lillemor selv reflekterer ikke så mye over gipsen. Hun oppfører seg som om den alltid har vært der, og bruker hånda til det hun klarer. Hun er også mye mindre smertepåvirket etter at gipsen kom på. Jeg kan se innimellom at hun har litt vondt enda, men det er ikke ofte.
Og legen i dag sa det samme som den forrige legen; hun kommer til å bli helt fin i armen igjen :)

Fredag, og lang dag på sykehuset..

Her har vi som vanlig hektiske dager. I dag skulle jeg liksom ta livet med ro, og få shinet litt i huset til helgen. Vi skulle bare en liten tur på sykehuset for å ta røntgen av armen til Ada først. Jeg dro nemlig tilbake til legen i går, siden jeg ikke syntes at armen var blitt bedre. På sykehuset ble vi sittende resten av dagen.. Og med oss hjem igjen fikk vi en bitteliten blå gips.

Stakkars lille vennen! Enn å brekke armen på sin aller første bursdag da gitt.. Heldigvis pleier jo små barnekropper å ordne raskt og greit opp i ting, så vi satser på at det gror fint forholdsvis fort.

Pasienten selv er heldigvis ved godt mot, og hun oppfører seg som om gipsen alltid har vært der. Selv om hun hadde ventet hele dagen på sykehuset, og ikke fått formiddagsluren sin, satt hun til og med helt rolig og stille da sykepleierne satt på gipsen. Flinke lille jenta vår!

Nå er det fredagskveld og idol som gjelder. God helg til dere!

Uheldig bursdagsbarn

Lillesøster har visst vært litt uheldig og slått armen sin. I morges fikk jeg plutselig se at hun hinket rundt på en arm. Hun bruker den når hun leker, men vil ikke belaste den. Det eneste jeg kan tenke meg at kan ha skjedd er at hun må ha slått armen da hun var så uheldig å falle ned fra lenestolen i stua i går før middagen. Jeg husker hun hadde vondt i armen da jeg kledde av eller på henne i går kveld, men da trodde jeg bare at det var jeg som hadde vært uforsiktig og vridd armen litt. Stakkars lille, skade seg på den første bursdagen sin da gitt!!

Så da måtte jeg bare utsette dagens planer, og få en time hos legen til lillemor. Heldigvis mente legen at hvis det er noe, så er det sannsynligvis en liten brist i underarmen, og at det sannsynligvis ikke trengs å gjøre noe med det. Blir det ikke bra innen tre-fire dager skal vi ta turen tilbake og ta en tur på røntgen.
Huff, man får jo så vondt av de små når man ser at de har vondt, så vi krysser fingrene for at det går seg til i løpet av et par dager!

Brannskader og barn

Man hører jo relativt ofte om dette med små barn og brannskader. Det er ikke mye som skal til før de har fått en brannskade, og den kan til og med bli livstruende bare av en kopp med kaffe.
Derfor har vi, som de fleste andre, vært nøye med å holde lille unna kaffekopper og andre ting som er potensielt farlige. Heldigvis har Daniel heller ikke vært en gutt som drar til seg kaffekopper, eller som har gjort noe forsøk på å få tak i kasseroller som står på ovnen. Han var tidlig ute med å si at ting var varmt, og skjønte heldigvis at han ikke skulle røre. Men man kan selvfølgelig aldri være forsiktig nok allikevel - plutselig kan uhellet være ute.

Jeg nevnte vel såvidt at Daniel kjente borti glasset på peisen her om dagen. Han så rimelig sjokket ut etterpå, og sa at det var veldig varmt, men han skrek ikke. Huden der han hadde vært borti var såvidt rød, men jeg kunne ellers ikke se at den så noe særlig skadet ut. Derfor trodde jeg ærlig talt ikke at han skulle få noen skade av det, noe som førte til at vi heller ikke så nøye med å kjøle ned det brannskadede området. Jeg dyppet bare hånden hans såvidt nedi et glass med vann som jeg hadde stående her, og så hentet pappaen en våt klut som han gikk med resten av kvelden. Da han skulle legge seg en liten time etterpå smurte jeg litt aloe vera på fingrene, og han fikk med seg den våte kluten i sengen.

Da jeg var inne hos han etter at han hadde sovnet, så jeg imidlertid at det hadde begynt å bli blemmer der han hadde brent seg - og jeg fikk selvfølgelig dårlig samvittighet for at sykepleiermammen ikke hadde vært flinkere til å gjøre alt etter boka. Etterpå har jeg tenkt litt på hvor utrolig lite som skal til for å brannskade den tynne huden til barna. Når hånda til Daniel ser sånn ut etter å såvidt ha vært borti glasset, så tør jeg ikke å tenke på hvordan det hadde vært for et lite barn å falle mot peisen med ansiktet først.

Så dagens oppfordring til andre mødre er å huske på å være forsiktig med varme ting i nærheten av de små. Det er også lurt å repetere førstehjelp mot brannskadet i ny og ne, så man vet hva man skal gjøre hvis uhellet skulle være ute. Og etter egen erfaring, så er det bedre å kjøle ned området etter boka enn å tro at det ikke har blitt noe skade av det!!

Hvis du vil lese mer om førstehjelp ved brannskade, så kan du f.eks. gå inn her eller her

Toåringen

Lille har jo faktisk blitt to og et halvt år gammel nå. Det er utrolig hvor fort tiden flyr!!
Toårsalderen er en finfin alder. Jeg synes at toårsalderen er mye morsommere enn ettårsalderen. Barna skjønner jo så mye mer, og man kan ha små samtaler med dem. Jeg synes så mange snakker om at ettårsalderen er så morsom og fin alder, men jeg er nok ikke helt enig. Hittil synes jeg ihvertfall at både babyperioden og toårsalderen er morsommere aldersperioder.

Lille har mye rart for seg for tiden. Omtrent hver gang vi har kjørt bil, så later han som han sover i setet sitt når vi er fremme. Han synes det er like morsomt at vi tror at han sover hver gang.. Han er også ivrig på å bære med seg ting over alt. Han vil f.eks. ha med alle drikkeflaskene sine og alle bamsene i senga. Og om morgenen når han er våken i sengen sin, så hender det at han roper "mamma bære alle sammen!!" - det betyr at han vil at jeg skal komme og hente alle bamsene og ta de med inn i vår seng. Og så skal han selvfølgelig være med selv også..

Han snakker innimellom om babyen i magen. Men jeg tror vel egentlig ikke at han skjønner hva det innebærer. Han sier jo at mamma har jentebaby i magen, og at han skal være snill med babyen når den kommer ut og skal bo sammen med oss. Men av og til mener han at han også har baby i magen - noe jeg tviler sterkt på at stemmer ;). Jeg tipper det kommer som et lite sjokk når babyen først er her, og han må dele mamma og pappa med et annet lite menneske.

Ellers så er han fortsatt like ivrig når det kommer til sang, musikk og puslespill. Han kan sitte lenge inne på lekerommet sitt og høre på musikk og pusle avanserte puslespill. Vi har en cd-samling med stort sett alt som er av gamle barnesanger, og jeg tror han kan teksten på de aller fleste.

Men som de fleste andre toåringer, så kan han også ha store humørsvingninger. Det er ikke så mye som skal til før hele verden raser sammen, og han kan bli skikkelig, skikkelig sinna. Og når han er sinna, så vil han helst kaste noe i gulvet. Heldigvis har han vett nok til å bare kaste ting som ikke er tunge eller knusbare, men det er jo irriterende nok allikevel. Av og til kjenner jeg at jeg blir helt matt, mens andre ganger må jeg bare le av han. Vi prøver å være konsekvente med han, og jeg tror også at vi stort sett er flinke til det (er det noen som klarer å alltid være konsekvent tro?). Men det er ikke alle kamper man orker å ta. Her om dagen dro han f.eks. i barnehagen med min matpakke, fordi han fikk det for seg at det var hans egen.

Noen ord som ofte går igjen her om dagen er "den er min!" og "klare selv". Og hvis han ikke får lov til å klare ting selv, kan han bli rimelig sinna. Det er f.eks. ikke alltid mor har tid og tålmodighet til å stå og vente på at han skal klatre opp i bilsetet sitt selv, da kan det hende at man har en liten grinebiter i baksetet de første minuttene av kjøreturen. Men for det meste er han heldigvis i godt humør!

Som de fleste andre toåringer, så er han også veldig nysgjerrig på det meste rundt seg. Han snakker mye om både månen, om det er natta eller tidlig om morgenen, fyrkjelen i kjelleren som varmer opp huset og andre ting som opptar han. Han synes også at det er veldig spennende når vi fyrer i peisen og tenner stearinlys, så dette spør han ofte om vi ikke kan gjøre. I dag kjente han for sikkerhets skyld litt på glasset foran peisen, noe som resulterte i en mindre brannskade på to fingre på den ene hånda. Utrolig nok så gråt han ikke når det skjedde, men jeg tipper at han aldri kommer til å stikke fingrene sine bort i det glasset igjen. Han ville ihvertfall mer enn gjerne ha med en kald og våt klut i senga for å dekke over fingrene da han skulle sove.. Stakkars lille finingen vår!

Et lite "uhell"

Gjett to ganger hva som har skjedd i barnehagen i dag??!
Ja, jeg regner med at de fleste tippet at det er et lite bitemerke lille har kommet hjem med.. Stakkars lille! Man får jo så vondt i magen sin når man tenker på hvor vondt det må ha gjort, samtidig som man må regne med at sånne ting skjer.
I barnehagen vår praktiserer de taushetsplikt - det vil si at foreldrene til barnet som bar bitt (eller gjort noe annet) får beskjed om hva barnet har gjort, mens foreldrene til barnet som har blitt bitt ikke får vite hvem som har gjort det. Det synes jeg igrunn er veldig greit, sånn at ikke noen av barna blir uglesett av andre foreldre. Ihvertfall når de enda er såpass små at de ikke skjønner helt at de ikke skal bite - når de er større så kan jo det andre barnet sladre om hvem som har gjort det uansett ;) Det er kanskje sånn i alle barnehager??
Jeg tror forøvrig at Daniel fortalte hvem som hadde bitt han i dag, men det var ikke så lett å tyde navnet han oppga. Så da får heller den nysgjerrige moren leve i uvisshet, hihi..

Er det ikke det ene, så er det det andre..

Stakkars lille tok et lite svalestup ned fra sofaen i dag. Han er så flink til å krabbe både opp og ned selv nå, så derfor passer jeg ikke så godt på. Selvfølgelig traff han kanten på bordet med panna, og fikk et lite kutt over øyet.

Det kunne sikkert vært sydd et par sting, siden det var ganske dypt, men jeg valgte å bare stripse det selv. Og jeg kan melde om at det ikke er så lett å tørke blod, sette på strips, holde fast to hender og et hode samtidig som man skal trøste. Puh, sier nå jeg... Føler meg helt utslitt jeg!

Pasienten var imidlertid svært fornøyd da vi først var ferdig. Jeg er dog litt usikker på om jeg har klart å få på stripsene godt nok, så jeg vurderer å bytte de ut etterpå. Trikset med stripsene er at man skal samle huden, uten at man strammer for hardt til (hvis du skjønner hva jeg mener med det). Dessverre har jeg bare to hender, så det var ikke så enkelt som det kan høres ut ;)

Et lite uhell

Vi har nå kommer hjem igjen fra en fantastisk hyttetur. Bilder og oppdatering fra turen må komme i morgen, eller når jeg måtte få tid. Akkurat nå er jeg stuptrøtt og klar for å komme meg i seng snart. Daniel har tullet litt med sovingen på turen, og siden damene også ble sittende oppe litt med et glass vin på kvelden, så har det ikke blitt så mye søvn..

Jeg kan melde om at Daniel har hatt et lite uhell på turen da (man må vel regne med noen av de i årene som kommer), og fått sin første verandaleppe. Stakkars lille.. Men han er en tapper liten mann, og laget ikke mye oppstyr rundt uhellet.
Jeg var litt redd for at han skulle ha skadet en av fortennene også, sånn at han får blå/grå fortann, men jeg tror det har gått bra. Den strengen som er under leppa har han røket da. Men et lite søk på google viser at det er en ganske vanlig skade som gror av seg selv.

Fredag og nestenulykke

Da var det helg igjen gitt. I dag har Daniel og jeg kjørt bestemor til flyplassen på Rygge (vi har fått låne morfar sin bil, tusen takk :)), etterpå stoppet vi innom mormor og morfar hvor vi fikk servert deilig middag og boller.

Før middagen drev Daniel og fartet rundt på kjøkkenet mens vi andre satt og snakket. Plutselig ser vi den ene stolen bikker bakover med Daniel på slep. Alle så det, men ingen rakk å gjøre noe. Stakkars Daniel deiset i steinflisene med bakhodet først og stolen over seg. Huff, det var et mormor-, morfar-, og mammahjerte som fikk veldig vondt. Og en liten kar som fikk en liten kul både i panna og i bakhodet. Heldigvis ser han ut til å være i fin form ellers, så vi satser på at han slapp med skrekken. Det er jo egentlig utrolig hvor mye disse små tåler!

Nå har mor akkurat satt seg ned etter å ha fått gullet i seng og ryddet litt. Pappaen til Daniel er ute med noen fra jobb i dag, så da blir det fredagskveld alene for mor. Jeg tenkte at jeg skulle rigge meg til med lerret og maling foran tvèn her..

Ønsker alle en super helg!