Jeg fikk litt lyst til å supplere litt til gårsdagens innlegg om barnas kosthold. Det kunne kanskje virke sånn, men jeg hadde ikke til hensikt å henge ut noen, så jeg håper ikke at noen føler seg støtt. Jeg har forståelse for at andre velger å gjøre det annerledes enn oss, og jeg mente heller ikke å kritisere noen av de som serverer barna våre sukker. Vi har heldigvis ikke besteforeldre som forer de med masse sukker, poenget mitt var bare at når alle gir litt så blir det veldig mye til slutt.
De får heldigvis ikke veldig mye sukker i barnehagen heller, men av og til kan jeg føle at det blir vel mye kos. På sommeren for eksempel, så koser de seg ofte med is. Og det har hendt flere ganger at jeg har hatt lyst til å kose meg med en is sammen Daniel en varm sommerdag, men så har jeg ikke følt at vi har kunnet, siden jeg vet at han allerede har kost seg med is i barnehagen.
Til frokost/kveldsmat så pleier vi oftest å servere havregrynsgrøt med kanel, grove pannekaker uten noe på eller grovt brød med pålegg og paprika/tomat/agurk. Vi pleier også ofte å spise kornblanding (hjemmelaget, med bittelitt honning og vaniljesukker) med yoghurt naturell. En ting vi ikke har vært så strenge på, som vi sikkert burde ha strammet litt inn på, er at han får drikke juice til frokost/kvelds om han ønsker det. Men han ønsker heldigvis omtrent like ofte melk eller vann.
Til kos har vi som oftest smoothie. Enten hjemmelaget, eller ferdige fra butikken. Og så skeier vi ut med fine vafler eller kanelboller en gang i blant (men det får ikke Ada enda).
Når barna ikke er vant til annet, så er de strålende fornøyd med dette og stiller ikke noen spørsmålstegn ved det. Det er jo bare sånn det er, og de er jo enda ikke så store at de skjønner at andre har det annerledes. Og når de ikke har smakt en ting, så vet de jo heller ikke hva de går glipp av. Da Daniel var mindre serverte jeg han derfor noe frukt eller smoothie, hvis vi var borte og fikk servert noe jeg ikke ville at han skulle spise. Da var han så glad for det han fikk selv, at han ikke brydde seg med at vi spiste noe annet. Det samme kommer jeg til å gjøre med lillesøster en stund fremover. Men jeg skjønner jo at det blir vanskeligere å holde på sånn med henne, for hun vil jo sikkert se at Daniel har noe annet.
Det er jo lettere å kontrollere andres kosthold enn ens eget, så vi er dessverre ikke like flinke når det gjelder oss selv. Men vi sitter ikke og spiser sjokolade foran barna og nekter de å gjøre det samme (ja, eller foran Ada kan jeg gjøre det. Men hun skjønner jo ikke noe av det enda ;)). Hvis vi skal kose oss med noe sånn, så gjør vi det når barna sover.
Det kommer jo en tid hvor man ikke har noen som helst kontroll med hva barna spiser, og det vil helt sikkert komme en fase hvor de bare spiser masse drittmat. Men håpet er jo at de vil ha noe grunnleggende med seg, og at de vil vende tilbake til den sunne livsstilen igjen etterhvert. I dagens samfunn er tross alt livsstilssykdommer et STORT og økende problem, så vi synes at dette er et viktig tema.