Noen dager..

Når dagen starter med at syvåringen har rotet bort bilnøkkelen på vei fra gangen og inn i bilen, sånn at du ender med å komme ti minutter for sent til skolestart etter å ha endevendt hele bilen, gangen og oppkjørselen, da bør man jo skjønne at resten av dagen ikke kommer til å bli av de beste. Eller jeg hadde forsåvidt en fin dag på jobb, sånn sett bort i fra at jeg var veeldig trøtt etter å ha hanglet den siste uken. Så da kollegaen min og jeg fant ut at vi skulle avspasere den siste halvtimen var jeg strålende fornøyd. Det varte helt til jeg kom på SFO og det viste seg å være svært lite populært å komme før tiden for å hente. Og så toppet det seg liksom da fireåringen fikk besøk og nektet å låne bort tusjene sine. Det endte til slutt med at jeg fikk en panne skallet rett i nesa (jeg tror riktignok at det ikke var med vilje) og at toåringen skrek av sult og utmattelse etter en lang dag i barnehagen innen jeg klarte å få middagen på bordet her. Og da far kom inn av døren lurte han på hvorfor jeg ikke bare serverte pizzarestene fra søndagen som stod i kjøleskapet. Neeei, jeg hadde såå lyst til å lage middag så da gjorde jeg heller det...