Førjulstria

Jammen merker jeg ikke at førjulstria har begynt allerede.. Plutselig så skjønner man ikke helt hvordan man skal rekke å gjøre alt man må få gjort før jula setter inn for fullt. Ja, jeg skjønner egentlig ikke hvordan jeg skal rekke alt som skal gjøres denne uka heller. Jeg tror jeg må si til jentene som kommer på julebord her på lørdag at baren i kjelleren er stengt. Og så får jeg bare ha dempet belysning i hele huset, sånn at de ikke ser at jeg ikke har vasket på en liten evighet... Tiden strekker bare ikke til når man skal hente og bringe i barnehage, handle og lage mat, jobbe, få kvalitetstid med barna, gå til fysio, være med på julebord og alt annet som hører med i hverdagen. Det hjelper jo heller ikke på at man har beveget  seg over i tredje trimester av graviditeten, og at man enda ikke er ferdig med alle prosjekter i huset heller. Hjelpes!

Jaja, jeg får bare senke kravene og tenke på permisjonen som lokker der fremme. To måneder igjen nå, så går jeg hjemme og koser meg - hurra!

Julegateåpning

I dag har det vært julegateåpning her i kommunen, og det må man selvfølgelig få med seg. Jeg husker selv hvor mye vi koste oss da vi var på julegateåpning da jeg var barn. Men det året jeg husker aller best var nok da et annet barn uheldigvis fikk fakkelen borti nisseskjegget mitt. Det gikk heldigvis bra, takket være en snarrådig mann som sto ved siden av oss, men jeg gikk en god stund etterpå uten øyenbryn, øyenvipper og pannelugg. Noe sier meg at mine barn ikke kommer til å få på seg nisseskjegg når de skal gå i tog ;)

Daniel syntes nok det var aller mest stas da korpset spilte og folk sang "Så går vi rundt om en enebærbusk". Da sto han og en kompis fra barnehagen rett foran korpset og forsangeren og hoppet og danset.
Vi syntes det var litt skuffende at nissen ikke dukket opp da. Det var brannmennene som delte ut godteposer, men han vi fikk godtepose av hadde ikke på seg branndressen sin heller..
Men godteposen hadde de virkelig slått ut håret med i år. Jeg så for meg en pose med en klementin, rosiner, et par pepperkaker og kanskje en sjokoladebit, men posene var fylt opp med masse smågodt. Så da ble det masse godis på mor i kveld, siden lille fortsatt ikke får smågodt (mohahaha). Heldigvis var det klementin, rosiner og noen sjokoladebiter oppi der også, så den lille var meget fornøyd han og ;)

Ellers har vi selvfølgelig fått opp julestjerna i vinduet her, så får vi se om vi ikke får litt julestemning snart. Det er liksom ikke så lett å få julestemning når det er ni grader ute, synes jeg..

Julekort

Endelig har jeg fått somlet meg til å ta noen bilder til årets julekort. Jeg har til og med bestilt kort allerede også. Kortet bestilte jeg bare helt enkelt fra Eurofoto. Vi bestilte derfra i fjor også, og syntes at de var helt greie. Så får vi se om jeg klarer å få de ut kortene i tide ;)
I fjor tok vi bilder med nisselue, så i år valgte jeg å ikke ha nisselue på bildene. Det blir litt mindre "julete" kanskje, men jeg tror det blir fint allikevel.

Ellers har vi brukt dagen på litt rydding i kjelleren - ja eller, det ser mer ut som om vi har brukt den på roting i kjelleren foreløpig. Men roting hører tydeligvis med i ryddeprosessen ;) Jeg gleder meg ihvertfall til å få en slags orden nede i boder og skap - hvis vi noen gang kommer i mål..
Vi har også vært og svømt sammen en av gutta fra barnehagen til Daniel, og vi har spist nydelig pinnekjøttmiddag hos mormor og morfar.

Nå er det avslapning i godstolen som står på programmet. Ønsker alle en fortsatt fin helg!

Skuffet

I dag fikk vi mail fra barnehagen om at rådmannen har lagt inn forslag om at barnehagen til lille skal legges ned i 2013 og flyttes fire kilometer unna. Forslaget skal opp i kommunestyret om en drøy uke. Barnehagen er gammel, men ble restaurert på slutten av nittitallet - derfor mener de at den i dag er ufunksjonell bygningsmessig. Dessuten har den ikke plass til så mange barn, så det er selvfølgelig dyrere å drive den.. Dessverre er tomten heller ikke gunstig for å bygge en større barnehage der den ligger i dag.

Nå er jeg selvfølgelig livredd for at forslaget skal gå igjennom. For det første så er vi jo superfornøyd med barnehagen! Det er jo fantastisk å ha en barnehage som vi bruker fem minutter på å gå til - dessuten synes vi at barnehagen er koselig og at det er fint at den ikke er så stor.
Hvis barnehagen flyttes blir det utrolig vanskelig for pappaen til Daniel å hente barna de dagene jeg jobber kveldsvakt. Det vil rett og slett bety at vi må kjøpe oss en ny bil, sånn at vi har to biler. Kollektivtilbudet her i kommunen er dessverre ikke lagt til rette sånn at det hadde gått an å fortsette med å ta buss hjem fra toget. Dessuten er det ikke kollektivtilbud til og fra kommunen jeg jobber i, så jeg må kjøre bil til jobb uansett. Og det er MANGE i kommunen som pendler til og fra Oslo altså, så det vil nok ikke bare være oss dette går ut over.
Nei, jeg kan heller ikke fatte at rådmannen absolutt vil ha fire barnehager i nærheten av sentrum, mens det STORE byggefeltet vi bor på ikke skal ha en eneste en. Byggefeltet her er fra 70-tallet, så det vil garantert bare bli flere og flere barnefamilier her også, etterhvert som det blir utskiftninger av den eldre generasjonen som bor her i dag. Derfor mener jeg at de heller må bygge en ny barnehage her, hvis de absolutt skal legge ned den gamle barnehagen.

Er det kanskje noen som har tips for hvordan det er best å gå frem for å fremme synspunktene sine for kommunen? Jeg har allerede begynt å snakke med de andre foreldrene i barnehagen, og regner med at vi lett får en haug med folk med på å gå imot forslaget. Jeg har ihvertfall ikke tenkt til å gi meg uten kamp!!

Tjukka

Samtale med bekjent, som jeg ikke har sett siden begynnelsen av graviditeten:
Bekjent: "OI, du har forandret deg i ansiktet!!"
Meg: "Eh ja, jeg har jo lagt på meg ti kilo siden sist jeg så deg.."
Bekjent: Ja, det ser jeg!

Haha, man må jo bare le av det. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at man føler seg rimelig oppblåst når man er gravid. Og det sier seg selv at de ti kiloene som foreløpig har kommet på ekstra ikke bare er baby.. Det som irriterer meg mest er nok også den ekstra polstringen jeg får i ansiktet med en gang jeg begynner å legge på meg, så da er det jo greit å få bekreftet at alle andre ser det samme som jeg føler selv ;)

Jeg skal egentlig ikke klage altså, men noen dager så føler man seg mer oppblåst enn andre. Og med tanke på at det fortsatt er nesten tre måneder igjen til termin, så kan jeg vel fort nå den vekta jeg kom opp i da jeg gikk gravid med Daniel. Jaja, bare jeg slipper å høre kommentarer lignende den en kollega av meg fikk da hun var på kontroll hos en gynekolog, så får jeg vel være fornøyd (det er heldigvis noen år siden nå, vi får håpe at verden har gått videre siden den gangen). Hun fikk nemlig beskjed om at hun måtte huske på at hun ikke skulle spise for to, og tenke på mannen hennes som måtte ligge i samme seng som henne - "det er ikke så lett å ta av seg kiloene etterpå vet du!".

Og bare så det er nevnt, så legger jeg selvfølgelig bare ut bilder her på bloggen hvor jeg føler at jeg ser mest mulig ut som før, og så suger jeg til meg alle fine kommentarer om at jeg ser fin ut og at jeg er heldig som bare har fått mage og ikke noe annet!

Møt trollemor og trollefar

Ja, for det er det Daniel mener at disse to hodene er - trollemor og trollefar. Det er selvsagt den med krone og grått hår som er trollemor, mens trollefar er den med hatt og bart.
Daniel fikk denne fine båten i gave fra bestemor da hun var på besøk her sist. Men da ville ikke Daniel leke med båten - derfor har den har ligget i skuffen frem til nå. I morges var han plutselig ivrig på å finne frem båten igjen, så den ble med både i barnehagen i morges og i sengen i kveld.

Men jeg må innrømme at jeg er skuffet over kvaliteten på båten. Det er jo en av båtene fra Elias serien - kongeskipet for å være helt presis. Etter bare en dags bruk ligger det masse deler rundt omkring i huset her. På bilde fikk jeg med de tre delene som jeg fant i sengen til lille etter at han hadde sovnet. Forresten så har hatten til "trollefar" også falt av, men den har vi festet på hodet igjen.. Utrolig dårlig at sånne leker ikke er av bedre kvalitet!!
Så selv om båten var populær hos den lille her i huset, så vil jeg nok ikke anbefale å kjøpe leker fra denne serien..

28 uker

Ja, nesten ihvertfall. Det er vel strengt tatt ikke før på tirsdag jeg er 28 uker -  men jeg hodet mitt ligger liksom to dager før, på grunn av den opprinnelige terminen. Jeg må vel prøve og legge av meg den tanken før jeg nærmer meg termin, i tilfelle jeg blir gående på overtid.

Sist var jeg veldig sikker på at jeg skulle føde før termin, og heldigvis kom lille 9 dager før. Denne gangen har jeg igrunn ikke noen følelse av om den lille kommer før eller etter 16 februar, men jeg håper jo at jeg slipper å gå på overtid. Det virker så slitsomt - det er jo så tungt mot slutten, og man må jo bli smågal av at alle går og spør om det ikke har skjedd noe..

Formen min er fortsatt ganske bra. Jeg kjenner så smått at halsbrannen begynner å komme, kramper i leggene kommer oftere og oftere, og så merker jeg at carpal tunnel syndromet som jeg hadde i armene forrige gang blir mer og mer merkbart. Ellers er bekkenet som det har vært lenge nå - noen dager veldig fint, og andre dager ikke fullt så bra. Jeg kjenner det forresten mer på fremsiden også nå, så litt endring har det nok vært. Men det går ihvertfall fint å jobbe fortsatt. Da er det igrunn verre at jeg blir fort sliten, og at jeg får mye vonde kynnere hvis det blir mange hektiske dager. Men denne uken var jeg jo hjemme med sykt barn i to dager, og det kjente jeg at hjalp godt på formen..

Det er jo utrolig å tenke på at det er under tre mnd til termin nå. Og med jula i mellom, så kommer tiden garantert til å gå fort.. Vi har så smått begynt å gjøre noen innkjøp nå, sånn at alt skal være på plass i god tid før februar. Det er jo ikke så mye vi trenger, men litt småtteri må vi ha. Jeg har bl.a. kjøpt en vugge og bilsete med base til den lille. Ellers må vi handle inn bagdel til vogna, ny madrass til både seng og vugge, og litt annet småtteri. 

Vi har vært så heldige at vi skal få arve litt klær i de første størrelsene, og så får man alltids litt i gaver, så jeg tviler på at vi trenger å kjøpe så mye klær til de første månedene ihvertfall. Jeg synes at alt som kan arves er supert, så det er jeg veldig glad for :) Det sparer jo både miljøet og lommeboka - ingen ting er bedre enn det!!

Julemarked

I dag har vi vært på julemarked her på bygda. Jeg må innrømme at stemningen ikke var helt den samme som da vi var på julemarked på Ramme gård i fjor, men koselig var det da nå også. Dette julemarkedet var på prestegården like i nærheten her, og det var mange som solgte fine håndarbeidsting.

Gutta syntes nok at det var mest stas med hesten, som de fikk være med på tur. Og pølsene som de fikk spise ;)

Jeg har liksom ikke helt følelsen av at det nærmer seg jul enda, med null snø og plussgrader. Men julestemningen kommer vel etterhvert vil jeg tro.

Nå er jeg snart klar for kveldsvakt - jeg har nemlig arbeidshelg igjen. Ønsker alle en fin helg!

Badekar

Jeg er så utrolig glad for at vi bestemte oss for å få plass til både badekar og dusj da vi pusset opp badet!! Et badekar er virkelig gull verdt når man har barn. Her får lille bade omtrent annenhver kveld - og han elsker det. Han er alltid like fornøyd når han styrer i badekaret med alle koppene og karene han har med seg oppi der.
Det er derimot ikke alltid like lett å få han ut derfra... I kveld var heldigvis en av de kveldene hvor det gikk som smurt. Utrolig nok så både stoppet han vannet, satt alle lekene til tørk på kanten og tømte badekaret, før han glad og fornøyd kom opp for å tørke seg. Kanskje han hadde dårlig samvittighet for at han gjorde livet så surt for mammaen sin i går ;)

Nå har vi tent masse lys og koser oss med idol på tv her. God fredagskveld til dere alle!

En-to-tre-fire-fem-seks-sju-åtte-ni-ti....

Vi har fått besøk av et lite troll de siste dagene. Den Daniel vi kjenner har visst reist på en liten ferie, og tilbake sitter vi med et lite troll som helst ikke vil gjøre noe av det mamma og pappa vil. - Et lite troll som roper at "det er natta nå" når vi skal stå opp om morgenen, og "det er tidlig om morran nå!!" når det er natta og vi skal sove. - Et lite troll som roper at "jeg vil ikke gå i barnehagen" når vi skal gå i barnehagen, og "jeg vil ikke hjem" når barnehagedagen er over. - Et lite troll som ikke vil spise maten sin, og som ihvertfall ikke vil ta medisinen sin. Ja, dere skjønner vel greia. Det meste som skal gjøres blir motarbeidet, og den lille har meget klare meninger om det meste.

Jeg trenger vel ikke å nevne at tålmodigheten til mor blir satt kraftig på prøve? Uansett om dette skyldes at han rett og slett ikke er helt frisk enda, og kanskje han har vondt i magen pga. antibiotikaen han får (?), eller om det rett og slett bare er trassen som virkelig har slått inn for fullt, så er det til å bli gal av. I kveld har jeg kjent at det har boblet inni meg, og jeg får veldig lyst til å slenge rundt meg med gloser som jeg synes beskriver trollet og oppførselen til trollet..

Man prøver å gjøre sitt beste for at den lille skal ha det fint, og så blir alt bare galt allikevel. Jeg har vært litt ivrig på å få i Daniel biola om dagen, siden jeg er redd for at han får vondt i magen pga. antibiotikaen. Vanligvis elsker han biola, og er lykkelig når han får det servert. Men ikke nå - nei nå skal han ikke ha biola i det hele tatt. Jeg er sikker på at han føler på seg at jeg gjerne vil at han skal drikke det, så da vil han absolutt ikke ha det. Til og med smoothie ville han ikke ha i dag. Joda, han ville selvfølgelig ha smoothie da jeg spurte om han hadde lyst på - så mor lagde en nydelig smoothie med blåbær og biola-yoghurt, som jeg tenkte ville gjøre godt for den lille magen. Men hva skjer?? Når smoothien blir servert, og den lille skjønner at vi er tom for sugerør, da vil han ikke en gang smake på den.
Det er da jeg kjenner at det går en liten j..... i meg: "hvis du absolutt ikke vil drikke smoothie eller biola, så har du bare godt av å ha vondt i magen!!" Og inni meg, så tenkte jeg i tillegg "din lille idiot!!".
Og like etterpå, da er han plutselig verdens fineste igjen, og sjarmerer mamma i senk. Lille utspekulerte j.....

Er det kanskje flere mødre som kjenner at det koker i topplokket innimellom?

Nå kommer vinteren

Ja, nå ser det ut til at vinteren har tenkt til å gjøre sitt inntog. Her var det ihvertfall rim over det hele da vi sto opp i morges, og strålende sol og kaldt utover dagen. Det er jo litt koselig når det går mot vinter også, selv om jeg setter aller mest pris på når det går mot sommer.
Daniel har vært litt syk de siste dagene, så vi har nå hatt et par dager hjemme fra jobb og barnehage. I morges  tok vi derfor livet helt med ro, med barnetv og fyr på peisen - herlig! Utover dagen syntes jeg at det var så fint at vi måtte ut for å få litt frisk luft. Alle har vel godt av litt frisk luft, selv om man er syk!? Derfor tuslet vi en liten tur i skogen bak huset.

Jeg har sett flere bloggere som har laget disse hjemmelagde stjernene i det siste, så jeg tenkte at det kunne være et fint prosjekt på en dag som denne. Derfor klipte vi med oss noen greiner da vi var ute, og bant sammen flere stjerner da vi kom inn igjen. Daniel syntes det var stor stas, så nå står det stjerner rundt omkring i hele huset ;)

I morgen er det nok tilbake på jobb og barnehage igjen for Daniel og meg. Daniel har blitt satt på en liten antibiotikakur, etter et lite legebesøk i går. Jeg er spent på om de klarer å få i han noe av medisinen i barnehagen. Her hjemme er det ihvertfall en kamp hver gang det er medisintid. Jeg må virkelig holde han fast og tvinge en sprøyte så langt bak i munnen hans som jeg klarer - og allikevel kommer mesteparten ut igjen. Vi lokker til og med med en liten sjokoladekjeks etter at medisinen er tatt, men det er visst ingen trøst før vi er ferdig og kjeksen kan inntas. Det spørs vel hvor lenge kuren vi har fått med oss holder, siden vi må gi omtrent dobbel dose hver gang.
Hvis noen sitter inne med et fantastisk tips for å få i barna antibiotikaen, så tas det imot med takk! Det er forresten abboticin mixture vi har fått, i tilfelle noen har erfaring med den. Tidligere har jeg god erfaring med at imacillin mixture er lett å få i de små, men det er en penicillin - som ikke fungerer på den infeksjonen legen mener at lille har.

Brannskader og barn

Man hører jo relativt ofte om dette med små barn og brannskader. Det er ikke mye som skal til før de har fått en brannskade, og den kan til og med bli livstruende bare av en kopp med kaffe.
Derfor har vi, som de fleste andre, vært nøye med å holde lille unna kaffekopper og andre ting som er potensielt farlige. Heldigvis har Daniel heller ikke vært en gutt som drar til seg kaffekopper, eller som har gjort noe forsøk på å få tak i kasseroller som står på ovnen. Han var tidlig ute med å si at ting var varmt, og skjønte heldigvis at han ikke skulle røre. Men man kan selvfølgelig aldri være forsiktig nok allikevel - plutselig kan uhellet være ute.

Jeg nevnte vel såvidt at Daniel kjente borti glasset på peisen her om dagen. Han så rimelig sjokket ut etterpå, og sa at det var veldig varmt, men han skrek ikke. Huden der han hadde vært borti var såvidt rød, men jeg kunne ellers ikke se at den så noe særlig skadet ut. Derfor trodde jeg ærlig talt ikke at han skulle få noen skade av det, noe som førte til at vi heller ikke så nøye med å kjøle ned det brannskadede området. Jeg dyppet bare hånden hans såvidt nedi et glass med vann som jeg hadde stående her, og så hentet pappaen en våt klut som han gikk med resten av kvelden. Da han skulle legge seg en liten time etterpå smurte jeg litt aloe vera på fingrene, og han fikk med seg den våte kluten i sengen.

Da jeg var inne hos han etter at han hadde sovnet, så jeg imidlertid at det hadde begynt å bli blemmer der han hadde brent seg - og jeg fikk selvfølgelig dårlig samvittighet for at sykepleiermammen ikke hadde vært flinkere til å gjøre alt etter boka. Etterpå har jeg tenkt litt på hvor utrolig lite som skal til for å brannskade den tynne huden til barna. Når hånda til Daniel ser sånn ut etter å såvidt ha vært borti glasset, så tør jeg ikke å tenke på hvordan det hadde vært for et lite barn å falle mot peisen med ansiktet først.

Så dagens oppfordring til andre mødre er å huske på å være forsiktig med varme ting i nærheten av de små. Det er også lurt å repetere førstehjelp mot brannskadet i ny og ne, så man vet hva man skal gjøre hvis uhellet skulle være ute. Og etter egen erfaring, så er det bedre å kjøle ned området etter boka enn å tro at det ikke har blitt noe skade av det!!

Hvis du vil lese mer om førstehjelp ved brannskade, så kan du f.eks. gå inn her eller her

Farsdag

Her har Daniel og jeg en rolig morgen, mens vi venter på at far i huset skal stå opp. Vi har spist pannekaker til frokost, og nå koser mor seg med en iskaffe, mens lille koser seg med barnetv. Lille har litt feber og stygg hoste, men virker heldigvis å være i grei form allikevel.

Som dere ser, så har også de nye stolene våre fått skinn i seg, og jeg har endelig fått på plass litt koselig pynt på det lille sybordet. Jeg syntes stolene så litt stusselige ut på det forrige bildet jeg postet, så jeg tenkte at jeg måtte gi et litt bedre inntrykk ;)

På kjøkkenbordet står en liten pakke og venter på at far skal våkne, og i kjøleskapet står denne deilige marsipankaka som jeg eh, kjøpte bakte i går kveld. Jeg trenger heller ikke å nevne at noen ble så irritert da vi ikke kunne gå inn med pakka til pappa med en gang vi hadde pakket den inn (klokken var 08, og mor syntes at far kunne få sove litt lenger på farsdagen), så pakka ble slengt på gulvet utenfor soveromsdøra i sinne.. Heldigvis er det ikke noe knusbart inni pakka, og "noen" ble i godt humør igjen like etterpå ;)

God søndag ønskes fra oss!

Forefallende

I dag har vært den store dagen for å få unna noe av alt det forefallende som skulle vært gjort. Vi har klipt hekk, vasket og ryddet bort hagemøbler, vasket vinduer og lagt nytt gulv i den lille gangen utenfor soverommene. Der valgte vi å legge det samme gulvet som vi la på vårt eget soverom; hvitoljet furu. Jeg synes det er så lyst og fint, og så er det utrolig deilig å tråkke på når man er barbeint tidlig om morgenen.

I morgen får vi se om vi får unna enda litt mer, så er det snart klart for at vinteren kan komme. Det spørs vel forresten om jeg får gjort så mye i morgen selv, ettersom jeg ikke kunne styre meg og bare måtte klippe hekken i dag. For å si det sånn, så kjente jeg jo mens jeg holdt på at det ikke var det lureste, og nå er jeg såpass ødelagt at jeg kjenner at morgendagen må brukes på å sitte mest mulig i ro.

Egentlig hadde jeg store planer for å få tatt årets julekort-bilder i løpet av helgen også. Men da jeg hentet lille i barnehagen i går, var han full av kloremerker i ansiktet. Typisk! Jeg håper jeg får tatt de en dag senere denne uken. Det hadde vært så deilig å ha det gjort, så kunne jeg bestilt kortene tidlig i år.

Nå er det finale i "skal vi danse" her, og jeg skal finne frem sjokoladen jeg har kjøpt inn for helgen. Mmmm.. Ønsker alle en fin lørdagskveld!

Toåringen

Lille har jo faktisk blitt to og et halvt år gammel nå. Det er utrolig hvor fort tiden flyr!!
Toårsalderen er en finfin alder. Jeg synes at toårsalderen er mye morsommere enn ettårsalderen. Barna skjønner jo så mye mer, og man kan ha små samtaler med dem. Jeg synes så mange snakker om at ettårsalderen er så morsom og fin alder, men jeg er nok ikke helt enig. Hittil synes jeg ihvertfall at både babyperioden og toårsalderen er morsommere aldersperioder.

Lille har mye rart for seg for tiden. Omtrent hver gang vi har kjørt bil, så later han som han sover i setet sitt når vi er fremme. Han synes det er like morsomt at vi tror at han sover hver gang.. Han er også ivrig på å bære med seg ting over alt. Han vil f.eks. ha med alle drikkeflaskene sine og alle bamsene i senga. Og om morgenen når han er våken i sengen sin, så hender det at han roper "mamma bære alle sammen!!" - det betyr at han vil at jeg skal komme og hente alle bamsene og ta de med inn i vår seng. Og så skal han selvfølgelig være med selv også..

Han snakker innimellom om babyen i magen. Men jeg tror vel egentlig ikke at han skjønner hva det innebærer. Han sier jo at mamma har jentebaby i magen, og at han skal være snill med babyen når den kommer ut og skal bo sammen med oss. Men av og til mener han at han også har baby i magen - noe jeg tviler sterkt på at stemmer ;). Jeg tipper det kommer som et lite sjokk når babyen først er her, og han må dele mamma og pappa med et annet lite menneske.

Ellers så er han fortsatt like ivrig når det kommer til sang, musikk og puslespill. Han kan sitte lenge inne på lekerommet sitt og høre på musikk og pusle avanserte puslespill. Vi har en cd-samling med stort sett alt som er av gamle barnesanger, og jeg tror han kan teksten på de aller fleste.

Men som de fleste andre toåringer, så kan han også ha store humørsvingninger. Det er ikke så mye som skal til før hele verden raser sammen, og han kan bli skikkelig, skikkelig sinna. Og når han er sinna, så vil han helst kaste noe i gulvet. Heldigvis har han vett nok til å bare kaste ting som ikke er tunge eller knusbare, men det er jo irriterende nok allikevel. Av og til kjenner jeg at jeg blir helt matt, mens andre ganger må jeg bare le av han. Vi prøver å være konsekvente med han, og jeg tror også at vi stort sett er flinke til det (er det noen som klarer å alltid være konsekvent tro?). Men det er ikke alle kamper man orker å ta. Her om dagen dro han f.eks. i barnehagen med min matpakke, fordi han fikk det for seg at det var hans egen.

Noen ord som ofte går igjen her om dagen er "den er min!" og "klare selv". Og hvis han ikke får lov til å klare ting selv, kan han bli rimelig sinna. Det er f.eks. ikke alltid mor har tid og tålmodighet til å stå og vente på at han skal klatre opp i bilsetet sitt selv, da kan det hende at man har en liten grinebiter i baksetet de første minuttene av kjøreturen. Men for det meste er han heldigvis i godt humør!

Som de fleste andre toåringer, så er han også veldig nysgjerrig på det meste rundt seg. Han snakker mye om både månen, om det er natta eller tidlig om morgenen, fyrkjelen i kjelleren som varmer opp huset og andre ting som opptar han. Han synes også at det er veldig spennende når vi fyrer i peisen og tenner stearinlys, så dette spør han ofte om vi ikke kan gjøre. I dag kjente han for sikkerhets skyld litt på glasset foran peisen, noe som resulterte i en mindre brannskade på to fingre på den ene hånda. Utrolig nok så gråt han ikke når det skjedde, men jeg tipper at han aldri kommer til å stikke fingrene sine bort i det glasset igjen. Han ville ihvertfall mer enn gjerne ha med en kald og våt klut i senga for å dekke over fingrene da han skulle sove.. Stakkars lille finingen vår!

Svømming

Daniel og jeg har begynt å gå og svømme de torsdagene hvor jeg ikke jobber kveldsvakt. I en av nabokommunene er det nemlig et nytt lite basseng som er oppvarmet, og som er åpent om ettermiddagen på torsdager. Det koster kr 35,- for voksne, og barn under tre år er gratis.

Foreløpig har vi bare vært der to ganger altså, men planen er å dra så ofte som vi har mulighet. Jeg synes det er viktig at barna blir trygge i vannet, og det blir de jo utrolig fort hvis man bare går regelmessig og svømmer! Daniel svømmer allerede alene med armringene sine, etter bare to ganger i bassenget på et par uker.
Er det forresten noen som vet om det er dumt å la barna lære seg å svømme med armringer? Jeg har tenkt på at jeg skulle sjekket det ut, men har ikke kommet så langt enda..

Godstoler

Endelig har vi fått oss skikkelige stoler foran tv'en. Vi har lenge vært på utkikk, men det er jammen ikke lett å finne stoler som er gode å sitte i, ser forholdsvis pene ut og som ikke er svindyre!!!



Men plutselig dukket disse brunstad stolene opp på finn.no. De er fem år gamle, men har vært veldig pent brukt. Jeg kan synes at det er litt ekkelt å kjøpe sånne ting brukt, så på forhånd sa jeg bare at vi ville se på de. Men heldigvis så de veldig rene og pene ut, og det gjorde også ekteparet som solgte de og resten av huset deres (mulig at jeg er litt sær, men jeg vil ikke ha stoffstoler som er skitne og ekle..)
Min kjære trodde vel egentlig at jeg skulle trekke meg da jeg så fargen - jepp, de er grønne - men selv om jeg helst ville hatt hvite eller grå stoler, så er jeg veldig fornøyd. Det spørs om de ikke skal få hvert sitt lammeskinn i seg etterhvert da..
Og hvis noen lurer, så heter modellen fia, og de er utrolig gode å sitte i. En helt annen verden sammenlignet med POENG-stolen fra IKEA som jeg har sittet i det siste halvåret!!

Det fine avlastningsbordet som står mellom stolene er et gammelt sybord som vi har vært så heldige å arve. Jeg elsker det!! Jeg vurderte å sette noe pynt på det for bildets skyld, men nøyde meg med å fjerne fjernkontrollene og glassene som sto der fra før ;)

- Posted using BlogPress from my iPhone

Graviditetsboblen

Når man er gravid, så havner man fort inn i en egen liten verden hvor det meste omhandler nettopp det å være gravid. Plutselig blir man ikke lenger invitert på like mange sosiale tilstelninger, og det virker nesten som om folk ser på deg som en annen person enn den man er ellers.

En ting jeg har tenkt mye på er dette med at man får så mye oppmerksomhet. Da jeg ble gravid forrige gang, så var jeg ikke klar over dette fenomenet. Jeg syntes det var overraskende at alle plutselig ville snakke med meg og kommentere magen - enten man var i butikken, på jobb eller hvor det måtte være. Nå har jeg kommet såpass langt på vei at jeg merker at dette begynner å ta seg opp igjen. Fremmede folk smiler og titter på magen min, og mange slår også av en prat. "Er det første barnet?", "Hvor langt er du på vei?", "Hvordan er formen?"
Dette er jo stort sett bare hyggelig, selv om det kan være noe irriterende hvis man er sliten og bare vil fort gjennom butikken uten å snakke med noen.

En annen ting er dette med at omtrent alle vil snakke med deg om graviditeten. Mange sier at det er så irriterende med gravide som bare snakker om svangerskap og babyer, men så er det jo ofte sånn at det faktisk er de andre som stort sett tar opp temaet. Jeg har ofte tenkt på det når jeg har vært gravid på fest; da føler jeg ofte at jeg kommer hjem og har snakket om graviditet, fødsler og småbarnstid hele kvelden. For man snakker jo gjerne med mange i løpet av en kveld, og de fleste tar altså opp disse temaene. De vet jo selvsagt ikke at de er den femte personen som forteller om sine fødsler eller om hvordan deres barn var da de var babyer. Det verste er jo at man sikkert går i den samme fella selv, når man som ikke-gravid treffer gravide damer. Ikke at jeg ikke liker å snakke om disse temaene altså, jeg synes jo egentlig at det er spennende å høre om andres erfaringer. Men noen ganger kunne det jo vært hyggelig å bli dratt litt ut av graviditetsboblen, istede for å bare bli dratt lenger og lenger inn i den...

Og hva er greia med at det er så forskjellige oppfatninger av hva som er en stor eller en liten mage?? Omtrent daglig får jeg høre "Oi, er du ikke kommet lenger? Du har jo så stor mage allerede! Er du sikker på at det ikke er to?" og nesten like ofte får jeg høre "du er jo så liten, skal du ha i februar allerede??"
Selv synes jeg forøvrig at magen er stor nok, og synes det er litt skremmende at babyen enda skal nesten firedoble vekta si før den skal ut derfra...

For ordens skyld er jeg nå 26 uker på vei, eller omtrent seks måneder for de som ikke regner i uker. Noe sier meg at tiden frem til februar kommer til å gå veldig fort!

Bassengtrening

I dag har jeg vært på min første time med bassengtrening. Jeg har hørt veldig mye positivt om bassengtrening fra venner og kjente som også har hatt bekkenplager i svangerskapet, så jeg synes absolutt at det er verdt forsøket.
Førsteinntrykket var ihvertfall veldig bra! Det var utrolig deilig å trene i vannet, og jeg kjente nesten ikke at jeg hadde vondt i bekkenet underveis. På forhånd hadde jeg sett for meg at det kanskje ikke skulle være så mye trening i det, hvis dere skjønner hva jeg mener. Men det var faktisk som en akkurat passelig treningsøkt når man er gravid, ikke for hardt, men heller ikke alt for slapt. Jeg mistenker til og med at jeg kommer til å være støl i morgen..
Jeg kom også i prat med noen andre koselige gravide, som hadde termin like før meg. Så jeg er sikker på at bassengtreningene er noen jeg kommer til å glede meg til fremover!

Ja, og så må jeg jo fortelle om en av de andre gravide, som tydeligvis også var ny i dag. Da vi var ferdig med oppvarmingen kom det nemlig en dame inn, med omtrent like stor mage som meg. Hun hadde på seg badehette, og kunne fortelle at hun ikke kunne svømme og var redd for vann. Det endte med at hun sto helt på grunna, med vann såvidt over knærne og prøvde å følge med øvelsene vi andre gjorde. Når vi dro armene opp og ned under vann, plasket hun såvidt nedi med sine armer. Hehe, jeg kunne ikke annet enn å le av det hele. Jeg kan bare ikke fatte hva legen og hun selv har tenkt at hun skulle få ut av bassengtreningen hvis hun ikke kan være i vannet!!

Og bildet, det har jeg vært så sleip at jeg har stjålet herfra. Det kunne jo like gjerne vært tatt fra vår treningsøkt :)

Bestevenner

Jeg tror det nærmeste Daniel kommer en bestevenn må være Sarah. Selv om det kan gå lang tid imellom hver gang de ser hverandre, så er det alltid like stas. Daniel snakker også om Sarah lenge etter at han har sett henne sist, og venter spent hvis jeg forteller at hun skal komme på besøk.

Daniel er også ivrig på å kose med Sarah, men Sarah er ikke like ivrig på å kose tilbake. Hun nøyer seg med å leie han i hånden hvis vi er ute og går, noe vi mødrene selvfølgelig synes at er veldig søtt..

I dag har Sarah vært på besøk her sammen med mammaen og pappaen sin. Far i huset har disket opp med en nydelig fiskegryte og deilig dessert, så både store og små har kost seg.

Nå slapper vi av foran tvèn her, og lader opp til en ny arbeidsuke. I morgen skal jeg på første time med bassengtrening, noe jeg er veldig spent på. Krysser fingrene for at jeg synes det er bra, og at det hjelper på bekkenet!

Kino

Da har vi gjort unna lilles første kinobesøk. Valget falt på Ole brumm. Vi hadde med oss en smoothie og en liten boks med nøtteblanding som godis, noe som falt i smak hos den lille. Daniel satt så fint i stolen sin gjennom hele filmen, så det var absolutt vellykket!
Nå skal vi snart kjøre avgårde på sen lunsj til noen venner. En perfekt lørdag!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Freddan

Her er min fredagskveld. Mangler bare et lite glass med vin, men det får jeg ta igjen siden ;) Nå er det klart for senkveld på tv'en. Ønsker alle en fin helg!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Kalendertips og Singsang

I fjor lagde vi ikke noen julekalender for Daniel, fordi vi syntes at han var for liten. Men i år har vi tenkt til å lage julekalender til han, og pappaen til Daniel har allerede bestilt diverse småting fra en eller annen japansk eller kinesisk nettside. Ellers var planen min å ha gaver som sånne små vaskekluter som utvider seg i vann, smoothie, rosiner og annet "lovlig" godteri, aktivitetsgaver (som f.eks. å lage pepperkaker eller fuglemat), sokker eller andre småplagg som han trenger, og kanskje litt større gaver som f.eks. en dvd eller en ny cd i helgene.

I dag leste jeg imidlertid et tips som jeg syntes var verdt å dele med dere andre. Dessuten håper jeg at det gjør at jeg husker på dette til neste år, for vi har jo allerede begynt å kjøpe inn gaver for i år. På bloggen til Julie var det noen som hadde tipset i et av kommentarfeltene om at hun hadde kjøpt inn SingSang kort, og gitt et kort om dagen til sin lille. Fantastisk bra kalender, spør du meg!! Og når jeg sjekket ut priser på SingSang kort fant jeg jo ut at de har en egen juleutgave også, med 24 kort med julesanger. Det er jo perfekt; en ny julesang for hver dag! Så hvis Daniel fortsatt er like glad i sang til neste år, tror jeg at det blir neste års kalender. Hvis vi har flaks kan det jo hende at de selger ut juleversonen billig etter jul i år også..

Bokkilden har forresten tilbud på SingSang kortene nå, i tilfelle noen falt for tipset.

Hurra!

Endelig har jeg funnet ut hvor jeg kan få bassengtrening for bekkenplagene mine, og jeg får starte opp allerede på mandag!! Jeg har jo flere ganger prøvd å komme igjennom til helsestasjonen i kommunen, men de har aldri hatt telefontid når jeg har ringt. Derfor har jeg bare snakket med alle mulige andre folk i kommunen, som ikke har hatt peiling i det hele tatt. I går gikk jeg like godt innom helsestasjonen, og fant en kjempekoselig helsesøster som tok saken. I dag hadde de klart å spore opp et tilbud, og heldigvis var det også ledige plasser der :)

Nå har jeg satt sjefen min på oppgaven om å finne ut om dette er noe jeg får fri til å gå på, eller om det må tas som permisjon uten lønn. Jeg gjør jo tross alt dette for å kunne være i jobb lengst mulig, så jeg satser på at det er noe jeg får fri til å gå på. Er det noen andre som har erfaringer å dele der kanskje?

Nå skal jeg hive meg rundt og kjøre til Oslo. Vi skal nemlig ut og spise og på standup i dag. Det går lenge mellom hver gang man kommer seg ut på noe sånnt for tiden, så det gleder jeg meg veldig til! Daniel er trygt plassert hos mormor og morfar rett over gata, og skal sove der i natt.
Ønsker alle en fin kveld!

Ps: Det fine bildet jeg har lagt ved, har jeg vært så sleip å stjele herfra.