Man hører jo relativt ofte om dette med små barn og brannskader. Det er ikke mye som skal til før de har fått en brannskade, og den kan til og med bli livstruende bare av en kopp med kaffe.
Derfor har vi, som de fleste andre, vært nøye med å holde lille unna kaffekopper og andre ting som er potensielt farlige. Heldigvis har Daniel heller ikke vært en gutt som drar til seg kaffekopper, eller som har gjort noe forsøk på å få tak i kasseroller som står på ovnen. Han var tidlig ute med å si at ting var varmt, og skjønte heldigvis at han ikke skulle røre. Men man kan selvfølgelig aldri være forsiktig nok allikevel - plutselig kan uhellet være ute.
Jeg nevnte vel såvidt at Daniel kjente borti glasset på peisen her om dagen. Han så rimelig sjokket ut etterpå, og sa at det var veldig varmt, men han skrek ikke. Huden der han hadde vært borti var såvidt rød, men jeg kunne ellers ikke se at den så noe særlig skadet ut. Derfor trodde jeg ærlig talt ikke at han skulle få noen skade av det, noe som førte til at vi heller ikke så nøye med å kjøle ned det brannskadede området. Jeg dyppet bare hånden hans såvidt nedi et glass med vann som jeg hadde stående her, og så hentet pappaen en våt klut som han gikk med resten av kvelden. Da han skulle legge seg en liten time etterpå smurte jeg litt aloe vera på fingrene, og han fikk med seg den våte kluten i sengen.
Da jeg var inne hos han etter at han hadde sovnet, så jeg imidlertid at det hadde begynt å bli blemmer der han hadde brent seg - og jeg fikk selvfølgelig dårlig samvittighet for at sykepleiermammen ikke hadde vært flinkere til å gjøre alt etter boka. Etterpå har jeg tenkt litt på hvor utrolig lite som skal til for å brannskade den tynne huden til barna. Når hånda til Daniel ser sånn ut etter å såvidt ha vært borti glasset, så tør jeg ikke å tenke på hvordan det hadde vært for et lite barn å falle mot peisen med ansiktet først.
Så dagens oppfordring til andre mødre er å huske på å være forsiktig med varme ting i nærheten av de små. Det er også lurt å repetere førstehjelp mot brannskadet i ny og ne, så man vet hva man skal gjøre hvis uhellet skulle være ute. Og etter egen erfaring, så er det bedre å kjøle ned området etter boka enn å tro at det ikke har blitt noe skade av det!!
Hvis du vil lese mer om førstehjelp ved brannskade, så kan du f.eks. gå inn her eller her
1 kommentar:
Veldig bra innlegg Mona. Vi var jo gjennom nesten det samme. Dampen fra et varmt lokk rant utenpå en ullgenser Nora hadde på seg. Hun hylte riktignok rimelig høyt, men det gikk over fort når vi holdt hånden under kaldt vann, og ble bare litt rødt. Så vi lot henne sitte med en klut og tok det ikke så høytidelig. Etter å ha spist middag løftet vi av kluten, og oppdaget at huden hadde begynt å løsne. Og for aller aller første gang i mitt liv fikk jeg beskjed av legevakten om å komme med EN gang, rett i bilen. Når vi kom dit gikk vi rett forbi alle andre, og inn til legen. Da må jeg innrømme jeg var begynt å bli engstelig, for sånt skjer jo aldri.
Hun fikk brannskadebandasje med masse salve under, og beskjed om å komme tilbake å skifte etter kun to dager tror jeg det var. Fortsatt kan vi faktisk se arret svakt. De var veldig strenge på at man alltid uansett hva måtte avkjøle i 45 min, siden det kan være vanskelig å oppdage hvor mye skade det er. Jeg var ikke klar over at skaden kunne "brenne" seg videre innover om man ikke avkjølte hvertfall.
Så har jeg lært en ny ting akkurat. Nemlig at man ikke skal smøre på fete salver osv.
Har du vært til legen med Daniel? Det kan hende det skulle vært bandasjert for å forhindre at det blir en infeksjon i såret.
Brannskader er skumle! Masse god bedring til Daniel.
Legg inn en kommentar