Sydamen Mona

Etter at det forrige syprosjektet mitt føltes ganske mislykket, både arbeidet underveis og det ferdige resultatet, var ikke selvtilliten min på topp hva gjaldt sying lenger. Allikevel bestemte jeg meg for å forsøke å sy en tredje meitai. Denne gangen en som skal gis bort i gave.
Jeg måtte jo benytte sjansen til å gjøre noe "fornuftig" siden Daniel har vært syk, og at vi derfor har holdt oss hjemme hele helgen. Jeg bestemte meg for å gjøre visse endringer hva gjaldt utforming og syteknikk sammenliknet med den forrige meitaien.

Denne gangen hadde jeg visst hellet med meg, og jeg må si meg meget fornøyd :D Da jeg sydde fast magestroppen, tenkte jeg: "jeg har jo ikke gått tom for undertråd på et eneste upassende sted en gang". Jeg hadde vel såvidt rukket å tenke tanken ferdig da jeg gikk tom for undertråd. Men siden dette var en av de siste sømmene som skulle syes, og det at jeg ellers var meget fornøyd med resultatet, lo jeg bare for meg selv av hendelsen. Jeg har jo blitt en kløpper til å skifte undertråd også, så like etter var meitaien fiks ferdig.

Den personen som skal være så heldig å få en MYE finere meitai enn den jeg har selv, pleier ikke å lese bloggen min. Hvis noen andre vet hvem den er til; Hysj, hysj, for jeg skal ikke gi den bort riktig enda ;)

Daniel fikk lov til å være prøvekanin. Her med hodestøtten opp

Og med hodestøtten ned. Hvis dere synes at den ser litt stor ut, så er det korrekt. Det har jeg gjort med vilje, for at den skal vare lenge.

På innsiden har jeg sydd på en applikasjon som jeg har laget selv. Dermed kan meitaien brukes begge veier.

Daniel syntes ihvertfall at den var fin :D