På bedringens vei

I dag er Daniel heldigvis nesten helt bra igjen :)

Han var mye våken i natt også da, og styret fælt. Det virker som om han setter melka lettere fast i halsen, og hoster til han kaster opp. Det skjedde både i natt og en gang på dagen i dag også.
Nesa hans var også tett, noe jeg tror er årsaken til at han våknet så ofte. Jeg prøvde både saltvann og morsmelk i nesa igjen, uten at noen av delene funket.
Jeg hevet også hodeenden ved å legge en bok under hvert av bena på senga, uten at det virket som han hadde noen effekt av dette. Vi prøvde til og med å suge nesa med en sprøyte, uten at det førte til annet enn at Daniel ble kjempesint. Nå har mor vært og kjøpt en nesesuger, så får vi håpe at den funker som den skal hvis vi trenger den i natt.

Er det ikke rart hvordan man er innstilt på nattevåk når barna blir født? Jeg tenkte på det i morges, siden jeg følte meg helt utenfor pga lite søvn. Jeg var da like mye oppe hver natt den første mnd etter at han var født, men da følte jeg ikke at det var slitsomt i det hele tatt. Jeg følte faktisk at det var skikkelig luksus å bare være oppe for å amme annenhver time, for da sov jeg jo minst en time i strekk innimellom der.
De siste månedene av svangerskapet sov jeg utrolig dårlig. Jeg gikk flere ganger på dagvakt etter å ha sovet ca 4 x 20 minutter, og jeg var oppe og tisset ca 9 ganger pr natt. Det var vel kroppen sin måte å forberede seg til hva som skulle komme. Heldigvis ble det mye mere søvn etter at han var født, i motsetning til hva de fleste skremte meg med ;)

Daniel og jeg har vært og gått en deilig tur sammen Eirin & Helene i dag. Vi droppet svømmingen siden han ikke er helt frisk enda. I ettermiddag har han fartet rundt i lekegrinda si og vært tilbake til "gode gamle" Daniel igjen. Han er veldig opptatt av å leke med ting som står utenfor grinda om dagen, hehe..