Om jeg er stolt??

Haha.. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle prøve å sy en Meitai. Siden jeg skulle være hos Daniel sin mormor og morfar fredag kveld og lørdag dag, tenkte jeg at jeg måtte benytte sjansen til å låne symaskinen. Jeg har ikke brukt en symaskin siden vi hadde forming på skolen, så jeg var mildt sagt spent på resultatet.
Jeg fant en idiotsikker oppskrift på nettet, som jeg mener at enhver som forstår hvordan man bruker en symaskin kan lage. I går kveld startet jeg med å klippe ut alle delene jeg trengte, og begynte såvidt å sy. Det var jo utrolig morsomt! Det strømmet på med gode minner (?? ja, de føltes ihvertfall gode nå) fra Marie http://mammabloggfraaustralia.blogspot.com/ og jeg satt med Bernina og Bernette i formingstimene på ungdomsskolen. Jeg tror jeg følte meg like entusiastisk som mormor sikkert gjorde da hun fikk sin første elektriske symaskin, og tanken slo meg at "jeg skulle jo blitt sydame"..
I dag startet jeg opp like entusiastisk. Heldigvis var mormoren til Daniel i nærheten og kunne fylle på med undertrå når det var tomt, og vise meg hvordan jeg skulle tre tråden når den hoppet av. Jeg støtte faktisk på svært få problemer, og bannet bare en gang underveis. Det var da jeg for andre gang hadde sydd nesten hele lengden på en av stroppene, før jeg fant ut at tråden hadde hoppet av da jeg startet. Daniel sin morfar var akkurat i rommet og mente at jeg ikke måtte snakke sånn til symaskinen, for da risikerte jeg at den ville mislike meg og slå seg vrang.
Jeg ble også litt irritert da jeg gikk tom for undertrå, og mormor hadde gått på lekeplassen med Daniel og fetter Kornelius. Men etter å ha prøvd meg frem klarte jeg både å fylle på spolen og hente opp undertråden. Jeg ble så fornøyd med meg selv at jeg måtte spørre Daniel sin morfar om han ikke var stolt av datteren sin.
Etter noen timer var bæretøyet fiks ferdig, og jeg må si at det er lenge siden jeg har følt meg så stolt. Det var nesten så jeg måtte ta den på og gå en tur i nabolaget for å vise den frem (jeg gjorde ikke det altså, men jeg tenkte tanken).

Legg merke til at jeg til og med har festet noen knappenåler!!

Kornelius var den første som fikk prøve å sitte på. Han lo godt da jeg hoppet rundt på plenen og lekte hest..

Daniel er litt forundret. Kanskje han tenkte at "mamma kan da umulig ha laget denne fine greia her!"?

Jeg ønsker meg herved et stort fint hus med hobbyrom og en ny, fin symaskin :)