tirsdag 7. juni 2016

Lykke!


Jeg skjønner ikke hvorfor ikke størsteparten av befolkningen går rudt og er lykkelige mesteparten av tiden. Altså, jeg skjønner det på en måte, men så skjønner jeg det liksom ikke allikevel. Når vi lever i Norge i 2016 så mener jeg at de fleste av oss kan skylde oss selv for at vi ikke er lykkelig. Jeg snakker stadig med folk hvor jeg tenker at det høres ut som om livet er et evig slit. Alt man skal rekke, alle irriterende mennesker som finnes her i verden, folk som krangler, unger som maser, jaget om å se perfekt ut, jaget etter å ha den kuleste veska, de fineste skoene og det vakreste håret. Noen er selvsagt veldig uheldig med helsa (fysisk eller psykisk) og sliter med økomomi og andre ting som kan gjøre ting vanskelig. Og noen har det til og med helt forferdelig og lever med mishandling og mobbing osv. Men jeg håper og tror at de fleste av oss ikke kan skylde på sånne ting.

Så hvordan skal man bli mer lykkelig?? Ekspertene sier jo at lykke kan læres, og det har jeg veldig troen på. Det handler jo ikke om at man skal gå rundt å føle seg høy på livet hele tiden, men det handler om å sette pris på de små tingene. Hva har vært fint i ditt liv i dag??

Personlig så tenker jeg ofte at jeg er så glad for at alle i familien er friske. Ingen av oss har noen alvorlige sykdommer, og det har heller ikke foreldrene våre. Hvor heldige er ikke vi??? Jeg prøver å fokusere på hva som gjør meg glad i hverdagen, og stopper ofte opp for å nyte fine øyeblikk. Hvor fint er det vel ikke hvis vi kommer oss ut døren her om morgenen uten at noen av barna har vært sure? Hvor digg er det ikke å kunne starte dagen på jobb med en medbrakt og hjemmelaget iskaffe?? Hvor fantastisk er det vel ikke å hente barna når de kan fortelle at de har hatt en fin dag og samtidig blir glad for å se deg? Hvor herlig er det vel ikke at mannen kom tidlig hjem fra jobb i dag så jeg slapp å lage middag? Hvor heldig er vel ikke jeg som er frisk og rask så jeg kunne gå på fotballtrening i dag? Jeg kunne fortsatt i det uendelige.. Når man først begynner å tenke over hva som gir en glede i hverdagen, så er det jo så utrolig mye!!!

Jeg kjenner at jeg har veldig mye å si om temaet, så det kan hende at jeg spyr ut litt mer en dag senere. Jeg synes det er så trist at folk ikke er flinke nok til å sette pris på livet. Vi lever tross alt (sannsynligvis) bare en gang, og livet går så utrolig fort. Husk på å nyte det før det er for sent!

1 kommentar:

Anonym sa...

Kloke ord om lykke, Mona!
Viktig å huske på i hverdagen, ja!
Klem gullungan fra tanteHilde