Søvn og sånn

Her har barna blitt så store nå at vi er over den verste nattevåkinga. Det er jo fantastisk deilig å kunne legge seg om kvelden og regne med at man sannsynligvis får sove frem til klokka ringer. Eller i det minste frem til en halvtime før den ringer, hvis eldstemann finner ut at han skal plage oss i steden for å sette seg for å spille når han står opp.

Etter at vi flyttet jentene på eget rom og storebror fikk være en halvtime lenger oppe enn jentene, så har leggingen også gått rimelig smertefritt (det var en del tull etter at klokka ble stilt). Det varte helt frem til minstemor begynte å klatre ut av sengen sin. Så hadde vi det gående her noen kvelder, før hun roet seg og vi trodde at det ikke var så spennende mer. Nå har hun imidlertid tatt helt av her og holdt det gående til sent på kveld.
Ohlala, hun hopper ut av sengen så snart vi er ute av rommet, og plager storesøster som vil sove eller som har sovnet. I dag raserte hun omtrent hele rommet der inne i tillegg, og da jeg prøvde å flytte henne over til storebror så gjorde hun akkurat det samme der inne. Haha, jeg endte til slutt med å prøve å binde henne fast i vogna si, etter å ha prøvd det meste de siste kveldene. Men da ble det selvsagt ramaskrik, og hun lovet at hun skulle legge seg ned i sengen sin (noe hun forøvrig ikke overholdt). Jeg lurer nesten på om vi må kutte ut dagsovingen allerede jeg altså. Ihvertfall prøve oss på maks en halvtime for en periode. Puh, mor blir jo helt svett her!

Heldigvis så er hun jo verdens søteste, og hun prøver seg med å sjarmere oss når vi blir skikkelig streng her. Det er ikke alltid så lett å holde maska, for å si det sånn..