Jeg elsker å sitte oppe om kveldene. Det er alltid noe som frister, enten på tv, på nett eller å redigere noen bilder. Og når jeg først tenker at "nå skal jeg legge meg" så hadde jeg glemt at det gjerne tar en times tid før jeg kommer meg så langt at jeg ligger med hodet på puta. Da skal jeg smårydde litt, legge frem klær som barna skal ha å seg morgenen etter, stelle meg, ha mellomste å do for å tisse, henge opp litt klær, brette litt klær, gå "brannrunde" (runden der jeg trekker ut alle kontakter som jeg ikke vil ha stående inne om natten) og runden for å sjekke at alle dører er låst. Og så hjelper det selvsagt ikke at samboeren min har enda mer lakenskrekk enn meg..
Når man elsker å sitte oppe om kveldene så er det en dårlig kombinasjon med barn som ikke sover om natten og barn som er veldig tidlig oppe om morgenen. Elstemann i huset har alltid vært oppe i sekstiden, og minstemor er jo enda så liten at hun ofte er våken om natten - enten pga tenner, pga forkjølelse eller et eller annet annet.
I kveld bestemte jeg meg for at i kveld er kvelden hvor jeg skal starte et nytt og bedre liv. Jeg spurte min kjære om hvor mange timer han tror at vi har sovet gjennomsnittlig i døgnet de siste årene. Han tippet 5,5 timer. Jeg tipper vel omtrent det samme, ihvertfall ikke noe mer. Kanskje det ikke er så rart at man er glemsk og at rynkene i panna blir dypere for hver dag som går?? Så i dag har jeg allerede begynt på kveldsritualene mine. Nå skal jeg bare klappe sammen Macèn, henge opp noen klær og komme meg i seng.
God natt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar