Småbarnsforeldre og sykefravær

Før jeg fikk barn var jeg så og si aldri borte fra jobb. Det var stort sett bare den ene gangen i året hvor jeg lå med omgangssyken, ellers var jeg sjelden så syk at jeg måtte holde meg hjemme. Jeg husker flere ganger hvor jeg lurte på hvorfor i alle dager disse småbarnsmødrene var så mye borte fra jobb; "Hæ, borte nå igjen??? Er det mulig??". Så ble jeg jo etterhvert småbarnsmor selv, og da begynner man liksom å skjønne greia..

Altså, nå vil jeg gå så langt som å si at småbarnslivet egentlig ikke er veldig forenelig med full jobb hos både mor og far! Alt går jo, men det er vel ikke tilfeldig at mødrene før i tiden gjerne tok seg av hus, hjem og barn, mens fedrene var ute og jobbet!?
Jeg må bare si at jeg er lykkelig for at alle tre barna har fått vannkopper nå som jeg uansett går hjemme. Hvor kjipt hadde det vel ikke vært å begynne på jobb i august, og knapt vært innom jobben før man dag etter dag ringer og sier at man ikke kan komme på grunn av syke barn.. Det er så utrolig deilig å slippe og ha dårlig samvittighet for at man ikke kan komme på jobb! Og det er så utrolig godt å kunne ha rolige dager her hjemme når man natt etter natt blir holdt våken av urolige barn!
Forresten, så hadde vi sikkert ordnet med barnevakt og/eller overlappet hverandre med å komme litt senere eller dratt litt tidligere på jobb dersom jeg jobbet. Så hadde det endt med at vi ble totalt utslitt, siden barna gjerne holder oss våken store deler av natten når de er syke og man aldri ville fått tid til å hvile. Der har vi vært før, og det er absolutt ikke noe å trakte etter!

Så poenget mitt er vel bare ALL ÆRE TIL SMÅBARSFORELDRE I FULL JOBB! De som ikke har vært der selv aner ikke hva man snakker om...