Vel fremme

I dag pakket barna og jeg snippsekken og satte kursen mot Evenes i Nordland. Vi kom oss vel frem, selv om det var på håret at vi rakk flyet. Jeg måtte sende sms til min kjære da vi satt på flyet om at han burde være glad han ikke var med, siden han er av typen som liker å ha god tid.

Vi hadde faktisk ganske så greit med tid da vi kom til Gardermoen, men så var det liksom ingen ting som gikk på skinner. Først fikk vi ikke sjekke inn i automaten fordi vi hadde med spedbarn (vi har da sjekket inn i automaten før..), så fikk jeg ikke ta med vogna til gaten fordi det hadde kommet nye regler om at det ikke lenger var lov (Vi fikk den med til gaten da vi fløy med SAS for noen uker siden. I dag fløy vi med Norwegian), så hadde dama i skranken bare sjekket inn meg og minstemor (det ville jo være rart om treåringen og seksåringen også skulle sjekke inn sammen med oss). Videre til innsjekk av vogna var det selvsagt kø der også, og så var det veldig treg kø i sikkerhetskontrollen - i tillegg til at de tok ut maten til lillesøster og vi måtte vente i det som føltes som en evighet på å få den sjekket i en egen automat på andre siden (det har jeg heller aldri vært med på før).
Vel inne så jeg ikke snurten av de nye vognene som man nå skal kunne låne der inne, så da var det bare å sette kursen mot gaten som plutselig var heelt i enden av flyplassen. Med minstemor i bæresele foran, sekk på ryggen og veske på skulderen så var det liksom uaktuelt å bære treåringen som ikke orket å gå så fort. Det endte med at jeg tok jakka og sekken hennes også og småløp det siste stykket. Så vel fremme i gaten var mor litt svett da det ikke var andre passasjerer å se og damen bak skranken så veldig streng ut. Men vi kom oss heldigvis med, og det var flere som kom løpende etter oss også. Det var til og med en som ikke kom med flyet, sånn at vi andre måtte vente litt ekstra inne i flyet for at de skulle få ut kofferten.

Jaja, vel inne på flyet så hadde vi fått to seter på den ene siden av midtgangen og ett sete på den andre siden. Det endte med at treåringen ble sittende mellom en fremmed dame og storebror, mens jeg tok minstesøster på fanget på den andre siden av midtgangen. I starten var treåringen noe misfornøyd med det, men innen flyet landet var hun bestevenninne med damen ved siden av seg.
På Evenes sto morfar der og ventet på oss, og siden har alt bare vært velstand. Nå skal vi nyte noen fine dager her oppe i nord. Herlig!!