mandag 17. november 2014

La meg fortelle deg sannheten om hvordan det er å få barn!!


La meg fortelle deg sannheten om hvordan det er å få barn! Når du venter ditt første barn, så tror man selvsagt at alt bare skal være fryd og gammen. Men så kommer barnet, og alt du har trodd om hvordan det skulle bli rakner. Du får aldri dusjet lenger og du får aldri ordnet deg lenger. Plutselig er det ingen ting som handler om deg selv. Du blir låst, og bruker mesteparten av tiden på å bysse på en skrikende bylt. Du går rundt med ringer under øynene, gulp i håret og med skitne klær. Du tror du skal bli gal, og det verste er at du faktisk ikke får sovet mer enn noen få minutter hver natt. Du kan selvsagt bare vinke farvel til et sosialt liv, og du og kjæresten begynner å krangle om bagateller. Det gjør ikke saken noe bedre at alle rundt deg ser ut til å ha et perfekt liv, og alle har selvsagt mange velmenende råd. Jeg glemte kanskje å nevne at puppene verker, brystvortene blør, magen disser og den forferdelige renselsen varer og varer. Livet kunne faktisk ikke vært så mye verre!!
Men bare vent - det blir verre!! Bare vent til barnet begynner å krype rundt, da blir det slitsomt da! Og bare vent til barnet begynner å gå, da blir det ihvertfall slitsomt! Og for ikke å snakke om når barnet får tenner, begynner å spise selv, kommer i trassalderen osv. Det er faktisk veldig mye man bør grue seg til!


Dessverre så er det noen som er uheldige og opplever den første tiden sånn. Noen får barn som sover lite og skriker mye, noen sliter sånn med ammingen at de bruker all sin tid og energi på å prøve å få i barnet mat mens de gråter fordi det gjør så vondt, og noen synes at det er så overveldende å plutselig sitte der med ansvaret for et lite menneske at alt bare føles vanskelig. Mange føler seg låst i starten, siden barnet spiser ofte og lenge, og stort sett trenger deg HELE tiden.
Men det jeg synes at kommer dårlig frem er at det faktisk ikke er alle som har det sånn. Hvorfor skal det være så mye fokus på de negative sidene over alt?? For noen kan faktisk den første tiden med en liten baby være den beste tiden i livet!!


Det er faktisk mange nyfødte babyer som sover mye. Det gjør riktignok vondt i brystene den første tiden, og jeg tror at de aller fleste må belage seg på å stålsette seg til at babyen skal suge tak i en uke eller to, fordi du er så sår og det gjør så vondt. Og den renselsen er noe skikkelig herk, og den varer lenge. Og det er selvsagt slitsomt å aldri få en lang natt med sammenhengende søvn. Ja, og man må belage seg på å sitte i timesvis med barnet til brystet de første ukene. Men det behøver ikke å være mer slitsomt enn at man synes at livet er topp allikevel.
Selv synes jeg at det året hvor jeg fikk min førstefødte var det beste året i mitt liv. Jeg dusjet hver dag, tok på meg mascara hver dag, børstet håret hver dag, var sammen med venner, hadde det hyggelig med min kjære, og hadde det generelt sett nesten bare fint. Jeg syntes heller ikke at overgangen var så stor. Med bare èn baby, så kan det faktisk være ganske så enkelt å dra med seg babyen på alt mulig rart.


Ja, og nå som jeg har fått barn nr tre, så dusjer jeg fortsatt hver dag, jeg børster håret hver dag tar på meg rene klær og treffer venner. Ja, og stort sett så henter og leverer jeg i barnehagen (siden far i huset pendler og ofte har lange arbeidsdager), lager middag, vasker klær og jobber litt innimellom. Jeg sier ikke dette for å forsøke å fremstå som noen supermamma, for det er jeg absolutt ikke. Det hender at jeg holder på å klikke i vinkel når barna ikke hører etter, og det er dager hvor jeg er mer sliten enn andre. Og så har jeg blitt verdens dårligste på å svare på meldinger, jeg tenker alltid at jeg skal svare på de når jeg får tid, og så glemmer jeg det igjen. Men jeg synes at det kan være fint for de som venter barn for første gang å vite at livet ikke nødvendigvis er over selv om man skal bli foreldre. For veldig mange, så er faktisk den tiden mens barna er små den aller beste tiden i livet! Litt slit må man regne med, men for de fleste så tror jeg at det er mer kos enn slit!! Og det er ikke alltid det blir verre heller, selv om du garantert får høre akkurat den setningen der mange ganger i løpet av din tid som småbarnsforeldre!!

6 kommentarer:

Mamma Marianne sa...

Så bra innlegg! Er så enig :) Mitt første år som mamma var helt fantastisk, selv om jeg hadde en baby som trengte meg masse! Husker når jeg var på helsestasjonen, jeg følte nesten de trodde at jeg løy når jeg sa at livet var perfekt. Det er jo klart at ting blir annerledes og at man må prioritere på en annen måte, men det følger men det å få barn tenker jeg :)

Englemamma sa...

Jeg ser fram til å kunne ta med meg barnet mitt hjem og bare være mamma, forhåpentligvis på senvåren. Noe sosialt liv har jeg ikke fra før av heller:P

Anonym sa...

Takk for et positivt innlegg om mammarollen! Jeg er helt enig! Min permisjonstid med førstemann var helt fantastisk, og det til tross for kolikk, nattamming i ni måneder og en liten bylt som var avhengig av meg stort sett 24/7. Fin blogg du har!

mona sa...

Jeg har også opplevd at folk ikke helt tror meg når jeg har sagt at jeg synes at livet er fantastisk med en liten baby. Og det er gjerne da noen av de "bare vent!" setningene kommer ;)
Jeg synes det er så mye fokus i mediene for tiden på at "sånn her er det virkelig å få små barn!", noe jeg ikke kjenner meg igjen i og vet at mange av mine venner heller ikke kjenner seg igjen i. For all del, det er fint at man setter fokus på at det ikke bare er en dans på roser, og at ikke alle har det lett, men man trenger jo ikke å skremme vannet av de som ikke har opplevd dette før!! Opplevelsen vil jo være forskjellig for alle..
Englemamma: Lykke til med svangerskapet, gratulerer :)

Anonym sa...

Jeg er så hjertens enig med deg! Førstemann her sov ikke en eneste hel natt før han var to. Han skrek som en gal hver kveld, fordi ingen visste at han ikke tålte melk stakkar.. Likevel husker jeg det som en fantastisk tid. Masse tid til å gjøre det vi ville, masse tid til kos. Det var utrolig fritt å bare ha en:)

Det forandrer seg litt når man får fler, og man blir absolutt mer bundet av klokka. Men det er ikke mindre fantastisk av den grunn! Herlig med er innlegg som fokuserer på hvor fint det er med baby, ikke bare hvor slitsomt det er!

Klem Anneline, som dessverre ikke rekker å dusje hver dag, men som koser seg med sine fire små likevel ;)

nullfiresyvni sa...

Ok. Nå funker pop opp vinduet :)

Jeg ser begge sider. Lillesnupp var en strplende søt baby i starten. Så ødela vi henne da storebror ble mye syk og hennes behov kom veldig i andre rekke. Begge våre barn krever mye, spesielt når det gjelder soving. Og akkurat der blir man ganske sliten. Men det kan jo også bare være fint. Jeg tror det har med forventnigner å gjøre. Og altfor mange forventer at tiden med en liten baby er å ligge på sofaen, lese interiørblader og henge på kafè. Da tror jeg dagene kan bli veldig slitsomme når det viser seg å bli noe litt annet.