Om jobbing i permisjonstiden

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere litt på hvordan det har gått å begynne å jobbe igjen.. Som jeg har nevnt tidligere, så har jeg valgt å ta tidskonto-permisjon, sånn at jeg kan jobbe 30% i permisjonstiden og på den måten strekke ut permisjonen. Jeg skal ikke jobbe med pasienter, men med et prosjekt som går på kompetanseheving av de som jobber med døende pasienter i den kommunen jeg jobber i. Jeg begynte å jobbe igjen da lillemor var 7 uker gammel, så nå har jeg rukket å jobbe i fire uker.

Planen var at jeg skulle jobbe litt ettersom det passet meg, så lenge jeg fikk de timene jeg skulle. Jeg har fått en hjemmekontorløsning, sånn at jeg kan jobbe en del hjemmefra, og så har jeg tatt med meg minstemor rundt på diverse møter og fagdager. Men jeg ser allerede at dette er en dårlig løsning..
I dag har jeg hatt møte med min nærmeste leder, og vi har bestemt oss for at det er bedre at jeg jobber faste dager. Dette for at det skal være mulig å ta ut sykedager eller syk-barn dager, og at jeg f.eks. kan få fri dersom en helligdag faller på en arbeidsdag. Sist uke hadde jeg f.eks. sykt barn hjemme her i tre dager, og da var det ikke lett å få jobbet de timene jeg hadde planlagt. Dessuten har det vært ekstra mye nå i oppstartsfasen av prosjektet, så jeg har følt at jobben har hengt over meg hele tiden. Jeg har liksom måttet sjekke mail og fikse noen småting støtt og stadig, og har også endt opp med å jobbe flere timer enn hva jeg egentlig skulle for å rekke over alt.

Det som har fungert fint har vært å ha med seg minstesøster rundt på forskjellige ting. Den lengste arbeidsdagen hadde jeg da hun var 8 uker gammel. Da dro jeg hjemmefra kl 07.15 og var ikke hjemme igjen før litt etter kl 20.30. Da var jeg riktignok rimelig sliten etterpå, men bittelille oppførte seg eksemplarisk hele dagen. Hun får veldig mye oppmerksomhet rundt omkring da. Vi har rukket å være på fire forskjellige konferanser/fagdager allerede, og da har hun fått kommentarer fra foredragsholderne alle steder, og mange vil bort og hilse på i pausene. Heldigvis er alle positive, og synes at det bare er hyggelig at jeg har henne med. Hun er jo en rolig baby, som stort sett er fornøyd så lenge hun får jevnlig påfyll av mat, rene bleier og søvn, så jeg tror ikke at hun er noe forstyrrende element.
Verre blir det selvsagt når hun blir større og krever mer. Men da blir det også mindre av disse heldagstingene som jeg må være på, og jeg regner med å kunne gjøre mer jobb hjemmefra. Dessuten er vi jo så heldige å ha mormor og morfar rett ved siden av her, og de stiller nok gladelig opp som barnevakt dersom jeg skal på et møte hvor det ikke passer seg at jeg har henne med.

Så om jeg skal oppsummere; jeg angrer ikke på at jeg tok tidskontopermisjon, men jeg har også syntes at det har vært slitsomt denne måneden. Jeg håper (og tror) at det blir litt mindre stress når vi har kommet ordentlig i gang med prosjektet!

Er det andre som har erfaring med å jobbe i permisjonstiden? Hva syntes dere at fungerte eller ikke fungerte?