tirsdag 21. oktober 2014

Hva er det verste med at du skal dø??


I dag har minstemor og jeg vært på fagdag på Ahus igjen, innen fagfeltet palliasjon, som er lindrende pleie til døende pasienter. Ett av temaene i dag var om å ha mot til å ta de vanskelige samtalene. Foredragsholderen var utrolig flink, og jeg ble veldig engasjert. Og jeg tenkte som jeg mange ganger gjør, at dette er ting som alle mennesker bør tenke på innimellom. Alle bør spørre seg om hva som ville vært det verste dersom jeg skulle dø i dag. Da tvinges man til å tenke på det beste ved livet, de drømmene man har og alt som man setter pris på.

I dagens samfunn er vi alt for flinke til å plage oss selv med de tingene vi ikke er fornøyd med, og ofte så flyr bare dagene avgårde uten at vi husker på å sette pris på alle de fine tingene ved livet. Livet kan jo faktisk være over i morgen, og da er det jo utrolig kjedelig å ha kastet bort masse dyrebar tid på å plage seg selv med bagateller!!

Det verste for meg hvis jeg skulle dø i morgen er selvsagt muligheten til å følge opp barna. Jeg gleder meg sånn til å følge de og se hvordan de utvikler seg etterhvert som de blir eldre og etterhvert voksne. Tenk så mye spennende vi skal få oppleve sammen! Dessuten så gleder jeg meg til fine stunder med min kjære, med mine foreldre, med øvrig familie og med venner. Jeg har lyst til å ake med barna, svømme med barna, stå på slalom, ha hverdager hjemme, reise, være sammen venner, og så videre. Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Det er jo så utrolig mye gøy å oppleve!

Livet er til tider ikke like gøy, og ingen er lykkelig hele tiden. Noen har selvsagt større utfordringer enn andre, men alle har dårlige dager og gode dager. Og om de kjipe dagene kommer oftere enn de gode, så må man spørre seg om det er noe man kan gjøre for å endre dette. Det er dessverre ingen andre enn en selv som kan prøve å gjøre akkurat denne dagen til en fin dag (selv om det selvsagt hadde hjulpet med en lottogevinst eller en venninne som plutselig kom på overraskelsesbesøk)!
Jeg håper at jeg er så heldig at jeg blir en gammel dame en dag. Da håper jeg at jeg kan bli en sånn søt gammel dame som fortsatt vet å sette pris på livet. Jeg elsker å se de gamle som gleder seg over hver nye dag de får oppleve, og som nyter livet til tross for at helsa ikke er som den var i gamle dager..

1 kommentar:

Anonym sa...

Veldig fint innlegg fra deg, jeg er så enig.. ♡