To uker

Tenk, to uker har allerede gått siden lillesøster meldte sin ankomst. Hun er fortsatt rolig, og sover mye. Ihvertfall på dagen hvis vi er ute og farter. Om natten og kvelden er hun litt mer urolig, og vil helst ligge på mammaen sin. Men det hender at hun sover ihvertfall et par timer i strekk om natten også.
Litt mer våkntid har det blitt de siste dagene, så nå har vi funnet frem vippestolen her. Der trivdes hun godt. Tydeligvis på tide å finne frem stokke newborn også, så hun kan sitte sammen med oss andre når vi spiser og hun er våken.
Ellers så er jeg ganske sikker på at hun allerede har begynt å smile. Er det virkelig mulig så tidlig?? Jeg trodde ikke at det gikk jeg, men helsesøsteren spurte allerede da hun var på hjemmebesøk om hun smilte bevisst. Da avfeide jeg det helt, og mente at det ikke kunne være mulig. Men nå har det vært så mange ganger hvor hun har sett vel og lenge på meg når jeg har snakket med henne, og smilt et stort smil. Så jeg er faktisk ganske overbevist om at det må være bevisst.

Nå skal jeg straks hoppe i sengen her. Plutselig var formen skikkelig dårlig, og jeg har litt feber. Krysser fingrene for at det er over i løpet av natten. I morgen skal nemlig storebror være med bittelille og meg ut på tur igjen. Ja, og i morgen kan det hende at bittelilles navn blir avslørt. Nå tror jeg nemlig at vi kan ha bestemt oss...