En dag i uken jobber jeg med et nytt og spennende prosjekt på jobben. Prosjektet handler om sykepleie i livets siste fase. I dag har jeg hatt en av prosjektdagene mine, og jobbet med dette.
Jeg har nevnt det før, men jeg tror man blir flink til å sette pris på de små gledene i livet når man jobber som sykepleier. Man ser hvor mye vanskeligere mange andre mennesker har det, og får stadig påminnelser om hvor skjørt livet er. Det er liksom vanskelig å sitte og sture over små bagateller når man tenker på pasienter man kjenner til som har det veldig vanskelig.
I dag hadde kreftkoordinatoren og jeg en lang prat om hvor viktig det er å ta vare på øyeblikkene vi har med barna. Selv synes jeg at jeg er flink til å kose meg med barna, men jeg prøver å bli flinkere til å legge bort mobiltelefonen, og la macèn stå til barna har lagt seg. Det er ikke alltid like lett..
Da jeg kom hjem fra jobb i dag hadde jeg store planer om at vi skulle ha det ekstra hyggelig i ettermiddag. Jeg disket til og med opp med taco - på en onsdag (og til og med når pappaen i huset skulle jobbe sent). Da maten var ferdig satt lillesøster seg fint til bordet, mens storebror lot vente på seg. Ute i stua fant jeg en varm og sovende storebror i stolen. Fint.. Så i steden for å ha en hyggelig middag sammen alle tre, så satt lillesøster og spiste alene, mens mor fikk storebror i seng. Og når mor endelig skulle spise, så var lillesøster nesten ferdig. Haha, det er visst ikke alltid ting går helt etter planen! Jaja, lillesøster og jeg fikk ihvertfall kost oss litt etter maten :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar