mandag 25. november 2013

Barneklær - kjør debatt


De fleste har vel fått med seg alle klesdebattene som er ute og går. Det siste jeg leste nå var hvor grusomt det er at H&M selger skinnye bukser til bleiebarn. Jeg skjønner selvsagt debatten, men må bare innrømme at tanken om hvor grusomt det er ikke har slått meg. Selv har vi flere skinny varianter til lillesøster som er myke og gode med masse stretch. Jeg har liksom tenkt at det er som tights jeg da.. Så naiv og dum kan man altså være.
Vi har forøvrig flere baggy varianter liggende her også, og noen av de brukes flittig. Andre har vi aldri fått brukt, fordi de faller av helt til de er for korte i bena..


Og det er selvsagt forferdelig å bry seg om hvordan klærne barna har på seg ser ut. Men hvem er det vel som kjøper klær de synes er stygge bare fordi de er praktiske?? Det er da mer enn nok klær å velge i til at man kan velge noen man synes ser ok ut. Selv pleier jeg å sjekke hvilke dresser osv som har kommet best ut i test. Men om jeg synes at vinnerdressen ser fæl ut, så velger jeg heller den som kom på andreplass eller tredjeplass - er det så grusomt?
Oftest når vi er ute på farten har storebror på seg myke olabukser, også hvis vi skal ut og leke (vår/sommer/høst) og det er tørt og fint ute. Men det betyr ikke at vi ikke kler han opp i joggebukse om vi skal ut på noe hvor det føles mer praktisk. Jeg er allikevel opptatt av at joggebuksa også skal se ok ut. Man trenger vel ikke å ta på barna noe man ikke synes at er fint i det hele tatt bare fordi det skal være behagelig?


Og det er selvsagt uhørt at barna skal tenke på å pynte seg når de er små! Da er det bare foreldrene som bruker barna som utstillingsdukker for å fremstille seg selv i et bedre lys.
Lillesøster går oftest i hverdagsklær, men jeg skal si hun er lykkelig om hun får ha på seg kjole. Om hun ser en kjole som ligger fremme, så roper hun "kjole!!" og river tak i den for å ta den på seg. Sånn har hun vært lenge. Det er mulig at hun ble påvirket av diverse fotoseanser hun var med mammaen på før hun begynte i barnehagen, men man kan jo lure på om noe ligger der fra før også.


Og hva er greia med at det ikke er lov å kle opp gutta i blått fordi det er så steriotyp guttefarge?? Jeg liker blått, og storebror liker blått. Dessuten synes jeg at lyse barn med blå øyne kler blått. Jeg liker ikke så godt grønt, orange eller gult, og synes ikke at hverken jeg selv eller barna kler disse fargene så godt, så da ser jeg heller ikke poenget i å kjøpe klær i disse fargene. Jeg kler forresten lillesøster også i mye blått - fordi jeg liker det.


Selv handler jeg veldig mye av barnas klær på salg, og jeg kjøper gjerne klær som er billige i utgangspunktet også. Men jeg prøver å tenke på at jeg ikke skal gidde å kjøpe noe som jeg ikke hadde vurdert å kjøpe om det var til full pris. Jeg ser jo at de klærne jeg ikke synes at er så fine stort sett bare blir brukt når alle de andre klærne er til vask, og det er jo ikke vits å ha masse klær liggende som nesten ikke blir brukt. Jeg er også opptatt av kvalitet, men er mest nøye på å kjøpe f.eks. vintersko og vinterdresser som har kommet godt ut i tester. Ellers handler jeg mye på H&M, Lindex, Kappahl, Zara og Nameit.
Om vinteren bruker vi selvsagt mye ullundertøy, men da kjøper jeg også ullundertøy som jeg synes at ser ok ut. Jeg synes f.eks. at Pierre Robert har mye fint, og det er også billige klær.

Selv kunne det ikke falt meg inn å kjøpe en lue til 1500,- til barna når de er små. Akkurat nå tenker jeg også at jeg heller ikke hadde vurdert å kjøpe så dyre klær til barna om jeg satt med mange millioner på bok. Men man skal aldri si aldri - man blir jo påvirket av de man omgås, og om man finner noe man virkelig liker så er det nok lett å la seg rive med.



Da fikk jeg sagt litt om hva jeg tenker rundt barnas klær også. Hva mener du?

9 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg syns det aller viktigste er at barna sine klær er passe varme og at de kan leke fritt i de. Jenta mi på 2 år liker klær med mye farger, det syns jeg er fint uansett kjønn. Prøver å unngå Hello Kitty og klær med høy prinsessefaktor, så langt det lar seg gjøre. Når jeg handler klær er det mest i mellomskiktet prismessig, og jeg handler helst på salg; Polarn o pyret, Nøstebarn og Katvig er favorittene. Jeg er opptatt av miljø, og prøve å kjøpe klær som varer lenge og som kan arves, helst økologisk produsert med "rene" råmaterialer, dvs. ull/silke/bomull. Ønsker heller ikke at barna mine skal gå i klær som er laget av andre barn, derfor unngår jeg f.eks. HM. Når det gjelder skinnytights syns jeg ikke det er noe fint, jeg tror heller ikke det er behagelig for små barn så lenge det er jeansstoff uansett hvor mye stretch det er. Vanlige tights i ull eller bomull brukes mye her og, sammen med tunika. Det handler også om at jeg syns barn skal få være og se ut som barn, og ikke miniutgaver av voksne :-)

Anonym sa...

Jeg er helt på linje med deg Mona. Forstår ikke at folk gidder å blakke seg på hverdagsklær til ungene sine, men det får folk gjøre som de vil. Jeg er opptatt av at klærne skal være gode og funksjonelle og selvsagt velger jeg klær jeg synes er fine... Jeg hater joggebukser og har ikke hatt det til noen av mine unger, men det er jo en smaksak. Tror de aller fleste jentene liker å pynte seg og forstår ikke hvorfor vi skal synes at det er ille. Når det gjelder barnearbeid har det vel kommet fram at det ikke bare er billigkjedene som benytter seg av dette... Dessuten synes jeg det er viktig at ungene selv også får være med på bestemme hvilke klær de skal ha. Dette vet jeg mange er uenig i, men ungene mine har fått ha stor innflytelse på egne klær med det resultat at de etterhvert som de vokser til har fått veldig god smak og er blitt flinke til å velge klær som passer sammen. (så får det heller være at de i perioder har valgt kleskombinasjoner jeg ikke hadde gjort... Har vært ganger de har gått i barnehagen/skolen og jeg egentlig har hatt lyst å be dem skifte før vi går!)
Når det gjelder det siste oppslaget om skinny jeans blir jeg litt svett. Det er jo greit at vi som har smale unger også får tak i bukser som faktist sitter oppe. Har samme erfaring som deg der. Vi har smale bukser til våre, men det er jo fordi de er så smale at mer baggy bukser gjerne faller ned... Belte er jo ikke det mest behagelige for små unger heller...

Regni sa...

En slik debatt vil jo alltid presentere ytterpunktene av en sak, og jeg tror egentlig at de aller, aller fleste er helt vanlige, og handler litt her og litt der, mest billigtøy og noen ganger litt dyrere etter evne og behov og interesse. Her går det i alt fra arveklær av diverse merker der noe er "fint" og noe er skikkelig deilig slaskete og godt barnehagetøy/drikke-blåbær-smoothie-uten-hemninger-tøy, til hjemmestrikket og HM-klær, polyesterkjoler og prinsesseskjørt. Det går stort sett i kjole og kanskje ikke alltid vakre, men høyt elskede plagg. Er glad i mønster og sterke farger og mikser gjerne billigklær og fretexfunn med noe "finere" tøy. Og såklart blir det mye rooosa og lilla. Handler litt på salg av litt dyrere merker men da er det stort sett klær vi må få brukt mye for å "forsvare" prisen.

mona sa...

Enig med deg i at hello kitty og alt for høy prinsessefaktor kan unngås så lenge som mulig. Men det kan nok tenkes at jeg kjøper noen prinsessekjoler til henne når hun blir eldre, om hun ønsker seg det. Polarn o pyret har vi også god erfaring med, og en del klær fra. Selv om mye derfra er litt for fargerikt for min smak. Nøstebarn hadde vi en del av før, men etter å ha hatt noen fadeser hvor jeg har tovet de dyre klærne så jeg meg nødt til å slutte å kjøpe så dyre ullklær :S Når det gjelder H&M og barnearbeid, så tror jeg dessverre at det er flere som har svin på skogen der. Men jeg håper og tror at de som har blitt tatt for slike ting har fått sin lærepenge, og at de rett og slett ikke har råd til å bli tatt for noe sånn igjen, og dermed er mer påpasselige i fremtiden..

mona sa...

Så flink du er som har latt de få bestemme så mye selv da! Her er jeg lykkelig så lenge de bare godtar det jeg har lagt frem uten å stille noe spørsmål ved det ;) Det hender selvsagt at de har egne meninger, og da lar jeg de få viljen sin så lenge det ikke er helt på bærtur. Og ja, jeg hater egentlig joggebukser jeg og, og bruker det helst minst mulig - både til meg selv og til barna.

mona sa...

Vi er også glad i arveklær og gjenbruk! Arvet mye til de da de var helt små, men blir dessverre mindre jo eldre de blir.. Mitt inntrykk er også at de fleste er et sted midt i mellom. Blir bare så oppgitt over at media hauser opp ting så veldig!

Marthe Glimt sa...

Hei Mona. Her er jeg jo enig i alt, fra Pierre Robert ull til korrekt bruk av joggebukse. Jeg synes det mest absurde av alt faktisk er at det i det hele tatt raser debatter om barneklær. Så lenge barn er rene og riktig kledd i forhold til årstidene, så er de jo stort sett fornøyde. Det er jo vi voksne som hisser oss opp, og som gjør poenger ut av å fremme politiske synspunkter og saker (og dermed vårt ego) gjennom barnas klær.

Hjemme hos oss er barna verken sosser, raddiser eller intetkjønn. Med andre ord, så kjøper vi ikke særlig med merkeklær eller dyre klær (langt derifra, selv om jeg gjerne legger noen kroner ekstra i vinterdress og vintersko), vi bryr oss ikke om å boikotte eller fremme spesielle leverandører av barneklær, og dette med å kun kle barna i beige for å unngå psykiske skader fordi man kom i skade for å antyde at de faktisk er født med et bestemt kjønn - det er det mest ABSURDE jeg vet.

For min egen del, så innrømmer jeg glatt at jeg elsker å kjøpe barneklær. Det betyr ikke at jeg kjøper haugevis av klær som barna ikke trenger (selv om et og annet tøyse-kjøp også forekommer). Det er morsommere å handle klær til barna enn til meg selv, og jeg koooooser meg med å velge ut klær til dem, selv om det bare er en skarve pysj. That's right - jeg innrømmer det skriftlig, og heller enda mer bensin på bålet ved å si at jeg kjøper lilla, lilla og atter lilla klær til datteren min - fordi jeg liker det, og fordi hun kler det. Mohahahaha! Sønnen min får gjerne plagg i blått og turkis, og noen ganger får han angry-birds plagg, som jeg personlig synes er dritstygt - men det gjør den lille gutten så veldig, veldig glad.

Åh, det føles så herlig å tale ånds-eliten og hipsterne midt i mot, at jeg nesten føler for å tenne meg en røyk. Hvis jeg hadde røyka, så hadde jeg gjort det nå.

Klem Marthe

Anonym sa...

Ja men så er mine unger noen år eldre enn dine også da:-) Og da må man jo slippe dem til selv også. Når mine var så små som dine var det stortsett jeg som bestemte altså. Og selvsagt hender det at jeg legger ned veto, selv om det bare er av kosmetiske grunner...

Vilde Arvola sa...

Veldig bra innleg, Mona! Enig med deg, selv om jeg ikke har barn, hihi :)
Hils barna og Erling! Håper det går fint med armen.
Klem fra Vilde