Feberkramper - igjen

Vi hadde liksom håpet at lillesøster skulle slippe å få feberkramper, slik som storebror. Men den gang ei..

Lillesøster måtte hentes tidlig i barnehagen i går, siden hun hadde fått feber. Utover kvelden i går kastet hun opp et par ganger, og hadde nesten 40 i feber. I natt kastet hun også opp, og lå våken etterpå og sang "Brannmann Sam" i feberrus. Utover dagen i dag kastet hun opp på nytt, også da når feberen var på vei oppover. Så nå tror jeg rett og slett at hun kaster opp av å få feber. Det var jo det samme sist også, men da trodde jeg at hun hadde et magevirus. Det er heller ingen andre i barnehagen som har kastet opp, så såvidt vi vet er det ikke noe magevirus ute og går om dagen.

Etter den siste runden med oppkast i ettermiddag, som kom utover hele meg og pasienten selv, så hoppet vi i dusjen. Mens vi satt i dusjen begynte lille og skjelve, og ble helt borte vekk. Hun fikk altså et feberkrampeanfall. Så da var det bare å komme seg ut av dusjen, og prøve å kjøle henne ned. Pappaen i huset rakk også å komme inn og se lille helt blå rundt munnen, og helt borte vekk, før hun begynte å komme til seg selv igjen. Huff, det ser jo alltid like ekkelt ut, selv om man har opplevd det før, og vet godt hva det er.

Så da ble det en liten tur på legevakten i ettermiddag, siden de anbefaler en legesjekk etter førstegangs feberkrampeanfall. Jeg var litt spent på hva han skulle si om ørene hennes, siden hun har holdt seg til ørene og sagt at hun har aua i dag. Hun skrek og vred seg unna både når de skulle måle tempen i ørene, og når legen skulle titte inni der. Men han mente at de ikke så så aller verst ut, og at det bare var litt rødt inni det ene. Ellers fikk vi bare beskjed om de tingene vi vet fra før: - prøv å holde feberen nede - få i henne nok væske, og se at hun har våte bleier - og ta tiden til hjelp.

Så da gjør vi det, og krysser fingrene for at det er raskt overstått. Stakkars lille "babyen" vår..