Back to reality

En lang og utrolig fin permisjonstid er over.. Januar 2012 gikk jeg ut i permisjon, nesten tre uker før lillesøster ble født. Siden vi ikke fikk barnehageplass før det nye barnehageåret startet, har jeg altså gått hjemme helt til nå.
Jeg har riktignok jobbet litt kvelder og helger, så det er jo ikke sånn at jeg ikke har jobbet i det hele tatt. Men det blir helt klart noe annet nå som jeg er tilbake i 100% stilling. Jeg må innrømme at jeg har gruet meg mer enn jeg har gledet meg til å kjøret med to barnehagebarn og full stilling. Selv om jeg trives veldig godt med å jobbe, så setter jeg også veldig stor pris på å kunne gå hjemme med barna og ha (bittelitt) roligere dager.

Jeg har jo også marerittanker om hvordan det første barnehageåret med storebror var. Jeg har aldri vært så sliten som jeg var da våren kom etter den første barnehagevinteren. Det føltes omtrent som om jeg var på randen av sammenbrudd, jeg var konstant kvalm og uvel, og hjertet slo i 200 dagen lang. Det var rett og slett et mareritt å ha et barn som var konstant syk og å få det til å gå rundt med jobb og overlapping av hverandre hver uke. I ettertid har jeg angret på at jeg ikke brukte sykt-barn-dager også når jeg skulle på kveldsvakter. Han var jo alltid syk når jeg jobbet kveld og helg, så da overlappet vi hverandre med å være sykepleier hjemme og for min del sykepleier også på jobb. Ikke sov vi om natten heller, og jeg husker at kroppen min føltes ut som om den holdt på å kollapse om jeg hadde vært så heldig å få nesten seks timers søvn en natt. Det var akkurat som om kroppen ropte "hva i all verden var det, det der vil jeg ha mere av!".
Jaja, det var egentlig ikke meningen å ta helt av på akkurat det temaet. Jeg vet jo at mange har hatt det mye verre enn oss, og at vi egentlig har hatt det veldig lett, sånn sett bort ifra akkurat det første barnehageåret der. Meningen var egentlig bare å si at jeg er spent på om lillesøster blir like mye syk som storebror var, og at jeg krysser alt jeg har for at det ikke blir tilfelle..

Vi får se hvor flink jeg blir til å oppdatere bloggen når hverdagen innhenter oss. Jeg skal ihvertfall gjøre et forsøk på å fortsette med bloggingen, selv om det kanskje ikke blir like hyppig.