Vi slapp visst ikke helt unna sjalusien her i huset. Den har liksom kommet snikende, og blitt mer og mer synlig. Det gjorde nok ikke saken noe bedre at lille var hjemme fra barnehagen i hele forrige uke, og så hvor mye lillesøster sitter på fanget til mamma.
De siste dagene har han kommet oftere og oftere for å sitte på fanget til mamma mens lillesøster skal spise. Da er han som en mark, som helst vil sitte oppå lillesøster, og jeg har sett at han diskrè har dyttet albuen litt "tilfeldig" inn i magen på henne. Han har også blitt mer og mer hardhendt mot henne, og klemmer hardt på hodet hennes når han skal "kose".
I dag gikk det så langt at jeg måtte si ordentlig ifra, og det var selvfølgelig verdens undergang. Like etter (da jeg endelig hadde fått roet søster nok til at jeg kunne sette henne i vippestolen og begynne med middagen), var han borte og kløp henne i tåa, så hun begynte å skrike. Da føltes det rimelig kaotisk i heimen her, med to hysteriske barn en halvtime før far kom hjem, og middagen var bare såvidt påbegynt. Først lurte jeg på om jeg bare skulle sette meg ned og grine jeg og, men så måtte jeg bare le av det hele. Man må vel kanskje regne med noen sånne episoder med to små!?
Jeg prøvde å ikke gi storebror noe oppmerksomhet rundt stuntet, annet enn at jeg sa klart ifra at det ikke var akseptabelt. Så tok jeg lillesøster i bæresjalet, og fortsatte med middagen uten å snakke noe mer til storebror. Heldigvis funket det bra, så da far kom hjem sov lillesøster i sjalet mens storebror var i godt humør igjen ute i stua - men middagen var langt fra ferdig, enda klokka var 17.30. Jaja, man må vel bare innse at man ikke er noen superkvinne. Så får man krysse fingrene for at ting blir litt greiere etterhvert som man får mer rutine på ting ;)
Daniel hadde forøvrig karneval i barnehagen i dag. Og da jeg ble tipset om at de hadde brannmannjakke og hjelm til 179,- på Brio, kunne vi jo ikke annet enn å sende han avgårde som Brannmann Sam. Fineste brannmannen jeg har sett på lenge!
6 kommentarer:
Haha, nei, tror ikke det er til å unngå. Her i huset har sjalusien gått litt i bølger, men har ikke vært så altfor galt. Har vært opptatt av å gi storebroren masse oppmerksomhet (leke, gå ut alene med meg eller Trygve, lese bok osv) + gi masse positiv oppmerksomhet når han er snill mot lillebror. Men det blir nok en liten dult i magen eller et klyp i tåa på den lille her også i ny og ne. Hvis W oppfører seg veldig dårlig (begynner å hyle el.l hvis han blir irettesatt) får han beskjed om å gå og sette seg i trappa og komme tilbake når han har tenkt å oppføre seg ordentlig. Det har funka veldig bra. tror ikke han oppfatter det som en veldig straff (det skal det jo heller ikke være), men han er som regel mye greiere når han kommer tilbake igjen. Huff, ikke lett å plutselig bli storebror tror jeg.
og heller ikke helt enkelt å være tobarnsmor til to så små. Skal innrømme at jeg blir ganske svett innimellom, og er veldig glad når T kommer hjem. Og jeg har innsett at ferdig middag til far kommer hjem er mer unntaket enn regelen... Det krever sin kvinne å passe 2 små!:)
Det høres veldig kjent ut. Det gjør vondt i mammahjertet å måtte være streng mot storebror stadig vekk, men de kan jo ikke få lov til å holde på sånn heller. Heldigvis blir det bedre, men det tar nok noen måneder. Nå er det veldig koselig å se dem sammen, og de har masse glede av hverandre.
Jeg syns du høres ut som en supermamma, selv om ikke middagen ble ferdig. Kan ikke være lett å takle det der. Det gruer jeg meg til.
Må le litt jeg, det er vel bare slik det er... :) Nå er problemet motsatt, lillesøster tåler ikke at storebror får for mye kos, så fanget er stort sett okkupert til Pappa'en kommer hjem. Middag er UMULIG og lage selv om de hentes rundt 14:00 hver dag ;) Det er også lillesøster som slår og dytter!
Kan ikke la lillesøster være et sekund alene enda hun er 1,5år og helst ikke alene med bror..kan bli for mye kos også ;)
Syns du er kjempe flink jeg :) Klem
He he så søt han er:) gøy med karnevall, det skal mine jenter i morgen.
De er så herlige dine barn:)
Legg inn en kommentar