Da var det 1. desember allerede gitt.. Daniel sin julekalender har jo vært under planlegging over lengre tid, men det var først i natt den ble ferdigstilt. Og jeg skal prøve å huske til neste år hva jeg syntes om å pakke inn alle gavene og sette bånd på de. Selv om jeg har brukt sånne poser fra nille på mange av gavene, så var det ikke så veldig lystbetont arbeid.
Det verste var vel egentlig båndene, aiai for et kjedelig stykke arbeid!! Egentlig så har vi en sånn fin kalender fra kremmerhuset, med små lommer i. Det er bare det at lommene er for små for de fleste av gavene. Derfor tenkte jeg at jeg skulle henge alle pakkene på en fin grein, som jeg skulle henge opp med en fin sløyfe. Det var bare det at etter å ha brukt en time på å få tråd i alle pakkene (langt etter leggetid for den slitne gravide kroppen), så fant jeg ut at det ble alt for tungt. Jeg gjorde også et desperat forsøk på å henge alle pakkene i gardinstanga på rommet til lille, men måtte gi opp et stykke på vei. Så enden på visa er at pakkene, som er lite pent pakket inn - med litt garnnøste surret rundt seg (og lange tråder hengende alle veier), nå ligger fint plassert oppi en stor blomsterpotte. Jaja, vi får håpe at den lille blir fornøyd allikevel!
Planen er ihvertfall at han skal få åpne pakkene etter at han kommer hjem fra barnehagen. Om morgenen er vi så effektive at vi ikke har tid til sånnt.. Så får vi se om han skjønner greia, eller om han blir helt forvirret når han ikke får pakker lenger etter jul.
2 kommentarer:
Hahaha, jeg må bare le. I går sto jeg i to, ja TO lange timer ved kjøkkenbenken å la gaver i Nilleposer og knøt på tall og bånd. TO TIMER!
Ære være dem som gjør så mye ut av innpakningen, jeg tørr ikke engang tenke på hvor lang tid det hadde tatt med 48 gaver. Og neste år, ja da kan jeg plusse på 24 gaver til *gulp*
Men, våre pakker henger på ei grein i taket. Da jeg var ferdig med pakkene fikk jeg mannen til å henge opp pakkene på greina. han gjorde det faktisk uten å kny. Mulig han var syk ;)
Men jeg har også hatt gavene i kurver, opptil flere ganger faktisk, og ungene er like glade de :)
Klem
Hehe, jeg stappa det oppi posene og hengte dem på en ståltråd med klesklyper anno 1950. Lett som en plett, tok et kvarter.
Legg inn en kommentar