tirsdag 8. november 2011

Graviditetsboblen


Når man er gravid, så havner man fort inn i en egen liten verden hvor det meste omhandler nettopp det å være gravid. Plutselig blir man ikke lenger invitert på like mange sosiale tilstelninger, og det virker nesten som om folk ser på deg som en annen person enn den man er ellers.

En ting jeg har tenkt mye på er dette med at man får så mye oppmerksomhet. Da jeg ble gravid forrige gang, så var jeg ikke klar over dette fenomenet. Jeg syntes det var overraskende at alle plutselig ville snakke med meg og kommentere magen - enten man var i butikken, på jobb eller hvor det måtte være. Nå har jeg kommet såpass langt på vei at jeg merker at dette begynner å ta seg opp igjen. Fremmede folk smiler og titter på magen min, og mange slår også av en prat. "Er det første barnet?", "Hvor langt er du på vei?", "Hvordan er formen?"
Dette er jo stort sett bare hyggelig, selv om det kan være noe irriterende hvis man er sliten og bare vil fort gjennom butikken uten å snakke med noen.

En annen ting er dette med at omtrent alle vil snakke med deg om graviditeten. Mange sier at det er så irriterende med gravide som bare snakker om svangerskap og babyer, men så er det jo ofte sånn at det faktisk er de andre som stort sett tar opp temaet. Jeg har ofte tenkt på det når jeg har vært gravid på fest; da føler jeg ofte at jeg kommer hjem og har snakket om graviditet, fødsler og småbarnstid hele kvelden. For man snakker jo gjerne med mange i løpet av en kveld, og de fleste tar altså opp disse temaene. De vet jo selvsagt ikke at de er den femte personen som forteller om sine fødsler eller om hvordan deres barn var da de var babyer. Det verste er jo at man sikkert går i den samme fella selv, når man som ikke-gravid treffer gravide damer. Ikke at jeg ikke liker å snakke om disse temaene altså, jeg synes jo egentlig at det er spennende å høre om andres erfaringer. Men noen ganger kunne det jo vært hyggelig å bli dratt litt ut av graviditetsboblen, istede for å bare bli dratt lenger og lenger inn i den...

Og hva er greia med at det er så forskjellige oppfatninger av hva som er en stor eller en liten mage?? Omtrent daglig får jeg høre "Oi, er du ikke kommet lenger? Du har jo så stor mage allerede! Er du sikker på at det ikke er to?" og nesten like ofte får jeg høre "du er jo så liten, skal du ha i februar allerede??"
Selv synes jeg forøvrig at magen er stor nok, og synes det er litt skremmende at babyen enda skal nesten firedoble vekta si før den skal ut derfra...

For ordens skyld er jeg nå 26 uker på vei, eller omtrent seks måneder for de som ikke regner i uker. Noe sier meg at tiden frem til februar kommer til å gå veldig fort!

3 kommentarer:

karine sa...

Jeg veeeet, var på fest i sommer og kom hjem og følte meg litt dum, jeg hadde jo pratet om graviditet og babyer hele kvelden. Men det var ikke min skyld! :)

Hegeslilleboble sa...

Hehe, merkelig hvordan det der er. Fiiin mage!

Ida sa...

Kjenner meg veldig godt igjen her ja! Og ikke bare når man er gravid. Når man begynner å bli sosial igjen etter den lille har kommet, så vil alle bare prate om baby. Og det husker jeg godt at var litt slitsomt. Endelig kommer man seg ut av hus og babyboblen, men så prater alle om det samme da også;-p hehe. Skal ikke være greit. Ha en fin dag Mona. Håper bekkenet bedrer seg med bassengtrening.