En dårlig blogger - med en god grunn

Mine faste lesere har sikkert merket seg at det har vært veldig stille på bloggen min i sommer. Jeg har rett og slett blitt en dårlig blogger, og det til tross for at vi har flyttet inn i nytt hus - jeg burde jo egentlig ha mer enn nok å blogge om.

Grunnen til at bloggen har blitt satt til side, er rett og slett at formen min har vært forferdelig dårlig hele sommeren. Det begynte i slutten av mai med en total utmattelse, og utmattelsen ble snart ledsaget med en intens kvalme med tilhørende oppkast. I flere uker lå jeg i fosterstilling her og var helt ubrukelig. På de verste dagene orket jeg ikke bråk og høye lyder, jeg orket ikke å se på tv og jeg orket ihvertfall ikke å åpne pcèn.
Jeg er nok veldig dårlig på å være syk, så jeg har syntes mye synd på meg selv. Etterhvert begynte jeg nesten å føle meg deprimert, og klarte ikke å glede meg over stort rundt meg. Jeg fikk paranoide tanker om at jeg hadde fått ME (kronisk utmattelsessyndrom) og at jeg aldri kom til å bli bra igjen, og jeg følte meg som verdens kjipeste person.

Jaja, nok om det. Nå er heldigvis formen på vei oppover igjen, og i dag har vi vært hos legen og fått en liten sniktitt på årsaken til "grusomhetene". Der fikk vi se en perfekt og sprellende liten baby, som var akkurat så stor som den skulle være i forhold til termin - som er satt til selveste valentinsdagen. Vi fikk til og med en liten indikasjon på om det blir en lillesøster eller en lillebror, men det kunne hun selvfølgelig ikke si 100% sikkert så tidlig. Det blir spennende å se på ordinær ultralyd i september om det stemmer..