søndag 29. mai 2011

Ridestemne og noe drama

 I dag fant vi ut at vi skulle dra og treffe noen venner, og være med de på et ridestemne hvor datteren til kompisen vår skulle ri. Vi tenkte at dette kunne være kjempegøy for Daniel, dessuten gledet vi oss selv til å endelig se henne på hesteryggen. Jeg hadde pakket med meg kameraet, og så for meg mange fine bilder av hestene.

Vi rakk akkurat å komme frem til det var hennes tur til å ri - perfekt! Vi ble stående å skravle litt på sidelinja, da jeg plutselig hørte et brak og så hesten gikk over ende i sidesynet. Hun datt med hodet og skulderen først, og fikk hesten halvveis over seg. Utrolig ekkelt!! Som sykepleier så jeg for meg at hun skulle ligge livløs igjen på bakken, og hva man måtte tenke på i forhold til førstehjelp. Heldigvis så var hun ved bevissthet, men hadde fryktelig vondt. Jeg trengte heldigvis ikke å blande meg heller, siden foreldrene og flere andre hadde full kontroll.

For å gjøre en lang historie kort, så måtte hun hentes med ambulanse, og har etter hva vi har hørt i ettertid et kragebeinsbrudd og en liten hjernerystelse.

Puh, jeg må innrømme at jeg tenkte der og da at jeg håper at jeg ikke får en liten jente med hesteinteresse noen gang. Jeg husker selv jeg hadde venninner som hadde hest på for, som jeg var med i stallen i ny og ne. Jeg hadde jo ikke peiling på hest, men satt meg villig på hesteryggen og både hoppet og galloperte. Jaja, nå er det ikke meningen skremme noen - det går jo stort sett bra. Jenta vi så på i dag er 13 år, og har ridd i mange år uten å falle av en eneste gang. Og det gikk jo ikke så alt for galt i dag heller, selv om det så veldig dramatisk ut med en gang..


Så da ble det ikke noe mere ridestemne, og heller ikke grilling etterpå for vår del. Og siden vi allerede var halvveis fremme hos mormor og morfar, så tok vi like godt turen dit i stede. Til Daniel sin store glede var også fetter Kornelius der, så da fikk gutta lekt litt sammen i hagen.
Ja, da ble jo ikke dagen så aller verst allikevel, selv om vi fikk oss en liten støkk i oss underveis :)

1 kommentar:

Renathe sa...

Uffda det er litt skummelt dette. Hele venneflokken min begynte og ri omtrent samtidig og vi har alle falt av/kastet av. Min personlige erfaring er at det skjer oftere ulykker på stevninger.. Noen ganske så brutale så har ikke tenkt tanken på å ta de små dit for selv om jeg fortsatt rir litt så er hester "livsfarlig". Overbeskyttende og hysterisk mor kalles det.

Bra det gikk såpass bra med jenta da, som du sier det kunne ha gått mye verre .. :)