En stor gutt

Ja, han er ikke den største sånn i størrelsen akkurat, men han begynner jo å bli stor gutt. I går syntes jeg at det var veldig trist da vi fikk beskjed om at den pedagogiske lederen i avdelingen til Daniel, som vi liker så godt, skulle bytte over til en annen avdeling med litt større barn. I dag var imidlertid gleden stor da hun ringte og lurte på om vi kunne tenke oss at Daniel kunne bytte over til den samme avdelingen.

Litt trist er det jo, siden vi har likt avdelingen han er på nå så godt, og spesielt de som jobber der. Samtidig så synes jeg det er STOR stas at han skal over på en avdeling hvor han ikke lenger er eldst. Jeg øyner selvfølgelig håp om at han skal få fart på pratingen, og lære litt av de som er større enn seg. I tillegg er avdelingen litt mindre 9 barn - mot 15 der han er nå. Og siden de er litt større, så går kanskje ikke alle og slikker på de samme lekene?? Og kanskje barna er litt mer motstandsdyktige mot sykdommer?? Noe som jeg kanskje har et lite håp om at kan bety bittelitt mindre sykdom? Jaja, det er lov å håpe ihvertfall ;)

Jeg føler meg forresten i ganske så fin form i dag. Og siden pappaen til Daniel har fri, tenkte vi oss ut på et lite julegaveraid. Det som skal sendes i posten må jo sendes før 16 desember, så vi har ikke all verdens av tid på oss.

Edit: Jeg har selvfølgelig fri i dag jeg også, i tilfelle noen trodde at jeg bruker en sykedag på å handle julegaver ;)
Ønsker alle en finfin dag!!