Dagens pinligste??

Ja, eller jeg vil nok gå så langt som å si månedens pinligste.. Minst!

Tro det eller ei, men jeg har faktisk vært ganske flink til å komme meg på trening siden jeg skrev om dette sist. Ikke at jeg kan skryte på meg at jeg har brukt rockeringen så mye akkurat, men jeg har da klart å karre meg ned på treningssenteret ihvertfall 1-3 ganger i uka (kanskje 1-2 mest da, og ikke en eneste dag forrige uke). 

I dag fant jeg ut at det var på tide å komme seg på en liten økt igjen. Og siden jeg har fri i dag, og skal på julekonsert i kveld, måtte det bli en time på formiddagen. Så da Daniel var levert i barnehagen kledde mor på seg treningstøyet og gikk på spinning.

Jeg kan liksom aldri ta i så mye som jeg vil på spinninga, siden jeg er så utrent at jeg får melkesyre med en gang. Instruktørene sier jo at man ikke skal få melkesyre, men det er visst lettere sagt enn gjort. Man kan da ikke sitte og tråkke luft hele timen heller!!

Etter endt økt kjente jeg allikevel at jeg var bra sliten. Vi gikk av syklene, for å tøye ut, og jeg kjente at kvalmen tok meg, og at det meste gikk rundt. "Dette går bra" - sier man til seg selv. "Vi tøyer bare litt til, så går det nok fint!". Men plutselig fant jeg ut at jeg bare måtte komme meg ut fra salen. Og man kan jo ikke bare gå uten å tørke av sykkelen - jeg er da ikke heelt sløv heller.. Så jeg tuslet forsiktig bort og hentet papir, og oppdaget at sprayflaska sto et par trappetrinn nedenfor. Jeg kjente med en gang at det var umulig å komme seg ned til flaska, så jeg gikk raskt tilbake til sykkelen.

Heldigvis var de andre så og si ferdig med å tøye ut, og jeg bare seg forsiktig ned i sittende stilling bak sykkelen - "det er vel ingen som ser meg nå??". Det tok vel sånn ca 10 sekunder til instruktøren sto foran meg og beordret meg ned på gulvet og opp med bena. Så mens resten av gjengen gikk ut derfra - og tittet nysgjerrig bort på den utrente jenta borte i kroken - så lå jeg der da, med bena godt plassert oppå noen puter som instruktøren hentet bort.

Instruktøren hentet sukkerholdig drikke til meg, og var veldig streng på at jeg ikke fikk gå før jeg hadde fått tilbake fargen i ansiktet og ikke følte at alt gikk rundt lenger. Det føltes som om jeg lå der i en halvtime - minst, men jeg tror nok ikke det var mer enn et kvarters tid (!). Han fikk til og med en kvinnelig ansatt til å følge meg i garderoben, siden han var så redd for at jeg skulle besvime der inne. Hehehe, jeg kan ikke huske sist jeg følte meg like flau!! Hadde jeg ikke vært så svimmel, så hadde jeg nok løpt ut så fort jeg bare kunne...

De sier jo at en god latter forlenger livet, så nå håper jeg at jeg har forlenget ditt liv med å fortelle om min herlige treningsøkt i dag ;) Det er jo fint hvis det ihvertfall kan komme noe godt ut av dette!!

Bildet har jeg forresten stjelt fra Dagbladet.no