onsdag 17. november 2010

Om blogging og sånn..


Det var igrunn veldig tilfeldig at jeg begynte å blogge. Jeg hadde knapt vært innom en eneste blogg da to venninner av meg flagget at de hadde startet med dette fenomenet. Tilfeldigvis var dette da jeg akkurat hadde fått barn og var i permisjon. "Hmm..." tenkte mor; "Dette må da være fint sånn at familien i nord kan følge med på hverdagen vår". Som tenkt så gjort..

I mange sammenhenger i hverdagen kommer dette med bloggen opp. Enten fordi jeg skal fortelle om et eller annet en "bloggvenninne" har gjort, fordi jeg har sett et eller annet lurt i en eller annen blogg, fordi jeg skal vise frem et eller annet som jeg har fortalt om (og som jeg selvfølgelig har bilder av på bloggen), eller fordi noen nevner at "du skjønner, Mona, hun blogger hun".
I noen sammenhenger må jeg innrømme at jeg egentlig synes at det er litt pinlig. "Hva blogger du om da??" -Eh, om hva vi driver med om dagene f.eks.  "Å, ja!? Da har du vel mange lesere da?" - Eh, neida, det er jo mest for familien da.... Er det noen andre som kjenner seg igjen?

Da jeg startet med bloggingen hadde jeg vel ikke tenkt noe over hvor ofte jeg skulle skrive innlegg. Men det føltes etterhvert naturlig å skrive litt nesten hver dag.
Jeg får ofte spørsmål om hvordan i all verden jeg får tid til dette. Da lurer jeg litt på om det virkelig bare er vi som slapper av i sofaen om kveldene?? Er vi kanskje überlate i forhold til alle andre? Jeg kan nok gå med på at jeg er litt lat av meg, men jeg vil da tro at de fleste sitter ihvertfall en times tid i sofaen på kvelden og ser på tv, leser en bok, eller sysselsetter seg med noe annet de har glede av!? Denne tiden bruker jeg på å sitte med pcèn i fanget. Da både blogger jeg selv, og leser ørten diverse andre blogger som jeg etterhvert har begynt å følge med på.

Ja, for det har blitt en del blogger i blogglisten min etterhvert. Det er jo så mye inspirasjon å hente der ute! Så utrolig mange både fine og morsomme blogger.
Jeg har aldri hatt noen ambisjon om å få en stor blogg med mange lesere. Samtidig så må jeg jo innrømme at jeg synes det er hyggelig at folk titter innom. Dessuten er det jo de leserne som jeg ikke kjente i utgangspunktet som er mest ivrig på å skrive kommentarer. Og det er jo veldig hyggelig å få noen tilbakemeldinger på det man skriver også da. Jeg kan nok ikke legge skjul på at jeg hadde syntes det var kjedelig å skrive om jeg aldri fikk noe feedback i det hele tatt..

Forresten så skjønte jeg jo ingen ting av denne bloggverdenen da jeg startet med dette. Jeg husker godt første gang jeg fikk en kommentar fra en jeg ikke kjenner; "Hva?? Så koselig da!! Hmm.. Tør jeg å kommentere på hennes blogg også da eller?". Og joda, her gjelder regelen om at man kan kommentere hvor-som-helst og når-som-helst.

Nå gjenstår det bare å se hvor lenge jeg holder dette gående. Mange spår at det er umulig å holde det gående når man en gang får barn nr 2. Jeg skal ikke være påståelig og si at det skal ikke blir noe problem. Men jeg har sett både fire- og fembarnsmødre som har tid til dette, så ingen ting er umulig ;)

Henger du fortsatt med?? Dette var egentlig ment som et lite innlegg, men utviklet seg visst til en liten roman, hihi..

Hva med deg? Leser du mange blogger? Og hva var grunnen til at du begynte å blogge selv, hvis du er en av "oss"?

9 kommentarer:

Siv Iren sa...

Det går hvertfall med to;)

Mariann sa...

Jeg elsket/elsker å blogge.
Sitte med en god kopp te eller kaffe mens jeg leste/leser alle de herlige bloggene som jeg fulgte/følger med på (en av dem er jo din herlige blogg)
Men for tiden føler jeg at tiden ikke strekker til.
Ikke er det så artig å fortelle for ørtogførtiende gang at vi er syke fremdeles/igjen.
Men jeg også har familie rundt omkring som jeg skriver for og det er jo alltid kos og vise frem de nydelige guttene mine selv med øyekatar eller leking med briotog for hundrende gang.
Ha en glitrende kveld og håper at lille prinsen er feberfri ;)

Janet sa...

Hørtes kjent ut alt det der. At det egentlig er litt flaut å snakke om bloggen i den virkelige verden og at jeg syns det er veldig gøy å blogge. Ja, jeg kunne godt sittet så mye mer med dette, men det må begrense seg. Det er en uendelig verden der ute (inne?) men jeg må passe meg så jeg ikke blir sittende i timesvis og i hver eneste "pause". Jeg leser så mange kjekke blogger at jeg ofte glemmer ut å blogge selv.

Pia sa...

He he, kjenner meg igjen. Litt sånn pinlig utad å blogge, og det er ikke noe jeg forteller til andre. Begynte vel å bloge for å ha noe kreativt å gjøre mens jeg var hjemme i permisjon. Og så har det bare balla på seg. Bruker kveldene til skriving, har masse innlegg på gang, og så publiserer jeg et eller annet neste dag. (Må liksom sove på innleggene over natta, for å finne ut om jeg faktisk vil legge dem ut). Før så jeg på TV eller leste om kvelden, nå har blogginga tatt meg...

★ Heidi ★ sa...

Jeg startet med samme tanker som deg, nemlig at det skulle vaere for familien. Og venner hjemme i Norge.
Jeg bryr meg heller ikke om lesertall, og lar ikke det styre meg i de tingene jeg skriver om. Det hadde blitt for mye "jobb".
Blogging skal vaere lystbetont og ingen fölelse av obligasjon.
Saaklart er det moro at folk er innom og kommenterer. Det er kjempestas og gjör det morsommere. Men kommentarer er jo som regel et resultat av at man legger igjen spor selv.
Jeg leser alle bloggene som ligger paa rollen min + noen til jeg titter innom av og til.

Wenche sa...

Jeg startet opprinnelig med en gratis "hjemmeside" på Freewebs for ca 5 år siden.
Grunnen til det var at vi bor langt unna familie og mange av de nærmeste vennene, og sånn vedlikeholdt vi et slags "hverdagsliv" med dem.
En annen grunn var at vi nettopp hadde kjøpt en hund, og denne rasen var forholdsvis ukjent da og det lå også masse informasjon om rasen osv på siden. Etterhvert trengte jeg mer plass fordi jeg begynte å legge ut mer og mer bilder, og da kjøpte vi rett og slett vårt eget domene.
Jeg har vært innom flere måter og "fortelle" om hverdagen på, men for ca 3 år siden endte jeg vel opp med at blogg var den beste måten.
Og nå er det bare den som er igjen på domenet vårt.
Bloggen er definitivt ikke lagd for å få så mange lesere som mulig. Isåfall ville jeg nok ikke stengt den for allmennheten :-)

Her har også blogging overtatt tv-tid på kvelden så sånn får jeg tid til det.
Sitter med den bærbare i fanget og sløver noen timer før vi legger oss.
Koser meg med å blogge selv, og ikke minst å lese alle de utrolig inspirerende bloggene som finnes der ute. :-)

Anne-Marte sa...

Hehe, problemet mitt er ikke at jeg ikke er lat og ikke sitter i sofaen om kvelden, problemet er at jeg er FOR lat, så jeg ser heller på tv enn å sitte med pc-en.

Jeg har jo en jobb der jeg sitter foran en pc store deler av dagen, så da frister det nok litt mindre å sette seg ned med pc-en hjemme også. Det var nok derfor bloggen min fikk en brå og uventet (?) død etter at jeg begynte å jobbe. For jeg var jo ganske ivrig en periode, jeg også. Og det var pga. deg og din blogg at jeg begynte. :-) Sverre har jo også familie langt unna, så jeg synes tanken din om å dele hendelsene på denne måten var god - og det var familien enig i også.

Nå leser jeg bare din blogg fast. Har/tar meg ikke tid til mer. Men din leser jeg hver dag :-)

mona sa...

Godt å høre at det ikke bare er vi som later oss i sofaen om kvelden ;)
Anne-Marte: Nå følte jeg meg beæret! Koselig at du titter innom, og koselig at du kommenterer og slenger inn noen ord om Sverre innimellom!

marenkargrethe sa...

Jeg leser Pia og FjaseBergljot og Elisabeth innerst i veien. Og deg. Før leste jeg hu gamla som er for lat til å blogge også. Jeg begynte å blogge fordi jeg herma etter søster (gamla oppi her), som igjen herma etter deg.