Det kommer nok til å ta sin tid før jeg kommer over at han altså sier; der, nese, pappa, de fleste dyrelydene og lager lyd for bil, motorsykkel, kjøkkenmaskinen, vaskemaskinen og støvsugeren før han sier mamma. Kan det være så j.... vanskelig?? Sukk.... ;)
Takk for mange tilbakemeldinger på innlegget i går :) Daniel er forresten fortsatt syk, men har nå begynt å få i seg litt mat og er oppe og leker i lengre perioder enn hva han har gjort den siste uka. Så det må da bety at vi snart kan se slutten på denne sykdomsperioden!?
4 kommentarer:
Ja, det er visst veldig vanskelig det der...jeg het pappa leeeenge da Mille var baby...stålsett deg:-) Adrian sier bare "nei" kanskje ikke så rart når det er det ordet han hører mest iløpet av en dag?
...og Ivar sier ikke ett ord. Men litt godvilje kanskje "maaa-... maaa..." Han sier bil-og motorsykkellyd, og et slags fres baki halsen for et assortert utvalg dyr. Jeg er glad han er nummer to, ellers ville jeg trodd jeg hadde en freak. Pedagogisk nok.
Om det er noe trøst er jeg også stort sett pappa. Jeg vet hun kan si mamma, men hun gjør det ikke. Jeg spør henne "kan du si pappa", og hun gjør det selvfølgelig.
Kan du si mamma sier jeg og håper hver gang at nå kommer det, hun sier "neinei, pappa", også ler hun. Makan
Hun sier kanskje mamma en gang i uka, kanskje. Om jeg er heldig.
Og når jeg henter i barnehagen, sier hun ofte "pappa" og ser etter han. Er nok ikke bra nok jeg skjønner jeg.
Godt å høre at han er bedre i allefall, fineste Daniel :)
Hehe. Jeg hørte en gutt på butikken som sa "pappa!" til alle mennene han så.
Legg inn en kommentar