Jeg vet ikke om det er noen trøst at jeg får se han en del om natten også, siden han har begynt å sove mye dårligere etter barnehagestart?! Det føles ihvertfall ikke som en så veldig stor trøst, når man er trøtt som en strømpe, og vet at man har en lang dag på jobb foran seg. Jaja, vi får satse på at det går seg til snart!
I dag hadde jeg ihvertfall en undelig opplevelse i barnehagen. Eller, undelig og undelig.. Det føltes ihvertfall litt rart; litt godt og bittelitt trist samtidig. Da vi kom i barnehagen sto Daniel og tittet litt rundt seg, så kom plutselig kontakten hans og satte seg ved siden av meg. Og hva skjedde?? Jo, Daniel gikk rett bort til kontakten sin og satte seg på fanget hans.. Så herlig å se at han tydeligvis har knyttet seg til kontakten sin, samtidig som det er litt trist for mammahjertet å se at han nå skaper sitt eget lille liv i barnehagen. Tenk så mye vi går glipp av som foreldre!!
2 kommentarer:
Her har det også blitt annerledes å levere i barnehagen. Det er helt slutt med gråtingen, og hun strekker armene mot de som jobber der. Jeg synes det er litt vedmodig, at hun foretrekker de fremfor mammaen.
Også ser de henne mye mer enn meg, noe jeg synes er litt vanskelig. Tenk om hun blir mer glad i de, enn oss foreldre?
Jeg skulle ønske jeg hadde en fridag i uka gitt, til å være sammen med lillesøta mi.
Uff føler det likt som deg, synes ikke det er noe særlig dette bhg greiene jeg. Hater at jeg ser de så lite. Heldigvis trives de godt da, værre for oss enn dem:)
Legg inn en kommentar