Da tante Hilde var på besøk for litt siden, fikk vi to tomatplanter i gave. Disse har stått i vinduskarmen, og vi har vannet, pleid, og snakket til de for at det skulle komme deilige tomater. Den ene kom det raskt to tomater på, mens den andre har det dessverre ikke kommer en eneste tomat på (foreløpig ihvertfall).
Hver dag har jeg tittet på tomatene, og frydet meg over at de vokser og ser fine ut. Det er det tydeligvis flere som har gjort også.. For i dag kom det plutselig en liten kar gående, som smilte fra øre til øre. I hånden hadde han en liten, grønn tomat. Nei, nei, nei!!!
3 kommentarer:
Hehehe, og litt huff da...
Han var sikkert stolt over fangsten han ;)
Får håpe du berger den siste tomaten din.
Hehe, vi hadde et fint lite sitrontre, med fem små sitroner på. Med vekt på HADDE... Dvs. treet står der ennå, men er sørgelig ribbet for sitroner, eller "daill" som den lille sitronrøveren kalte dem...
Heia Daniel
Det var fint at du tok den tomaten- din første selvplukka grønne tomat! Og så ble det jo en god historie av det.
Kanskje den andre blir rød, så får du plukket den også :-)
Vi gleder oss til du kommer senere i høst.
Hils muttern og fattern
Stor tomatklem fra tante Hilde
Legg inn en kommentar