mandag 7. juni 2010

Et bittelite skritt for menneskeheten, et stoort skritt for Dannyboy

I dag har vi vært på tur i botanisk hage igjen, sammen med Eirin & Helene. Vi satt oss ned på en av de fine gressplenene, og der traff vi en fantastisk flott hund som het Betsy.

Daniel var helt vill etter Betsy, og ville kose og klappe på henne hele tiden. Da Daniel sto inntil Betsy og hun gikk litt unna, var Daniel så ivrig at han glemte seg helt bort. Han glemte seg så mye bort at han ble stående alene mye lenger enn hva han har gjort før, og han tok til og med et lite skritt mot Betsy..

Da vi kom hjem igjen, og jeg sto og laget middag (jada, en sjelden gang i blandt lager mor også middag), syntes jeg at det ble så stille bak meg. Midt ute på gulvet sto det en liten kar med ryggen mot sin mor. Stille og forsiktig tok han hele seks skritt fremover, før han satt seg forsiktig ned.
Og jeg som ikke trodde at det skulle være stort at han begynte å gå, siden han allerede er over 13 mnd, fikk nesten tårer i øynene der jeg sto. Hihi, et stort øyeblikk i Daniel sitt liv. Det er virkelig fantastisk å være mamma! Tenk at sånne "banale" ting skal være så fantastisk morsomt :)

14 kommentarer:

Mariann sa...

Så moro Mona. Nå må du alltid ha et kamera i nærheten ;)

Marianne sa...

Så gøy!!
Det er rart hvor mye alle disse fremskrittene betyr for oss mammaer:)

Elin sa...

Flinke Daniel!
Ja sånt er virkelig store øyeblikk!! Man holder jo på å sprekke av stolthet når "babyene" våre plutselig gjør sånne fremskritt :)

Siv Iren sa...

Så morsomt å lese! Jeg fikk tårer i øynene her jeg, jeg vet akkurat hvordan du følte det. Det er så stort! Uansett når det skjer så er det like morsomt og like enestående.

Jeg gleder meg til å se dere igjen, og kanskje vil Daniel gå noen skritt sammen med Mali også:D

★ Heidi ★ sa...

Gratulerer med en vandrende gutt:) Det er stor stas naar de begynner aa gaa. Da er de virkelig ikke babyer lenger. Som du sier naa er han Dannyboy;)
Jeg smiler ennaa over A's gange. Han ser jo ut som noe mellom en stolt hane og en full mann der han spankulerer avgaarde! haha!
Ha en fin kveld.
KLEM!

Pia sa...

Det er stas når de begynner å gå, ja!

Janet sa...

Det er ikke banalt, nei. Kjempeartig og stort er det. Gratulerer :) Moro å lese.

Karianne sa...

Åååå så gøy! Flinke lille store Daniel:)nå må jeg se dere snart!

Mina sa...

hihi, så koselige bilder! Jeg fikk tårer i øynene selv, bare av å lese dette blogginnlegget - så jeg skjønner godt at du ble litt sentimental ;)

Klem

Gøril sa...

Å, så artig :)
Ja, det er virkelig rørende å få lov til å være en del av denne utviklingen og se alt de lærer seg. Vi er heldige.

Klem :)

~inghild~ sa...

Så gøy! Ja, det sant som du skriver, det er fantastisk å være mamma....

Mariann sa...

Så herlig!! Det er rart hvor stort de små tingene blir som mamma :). Håper dere har hatt en fin sommer mens vi har vært borte... så synd at det skulle slutte idag da :( KLEM

Regni sa...

Hurra for Daniel! Noen ganger må man bare se og ta inn det som skjer uten kamera, for å ikke gå glipp av et eneste sekund. :-)

Anne-Marte sa...

Kjempebra, Daniel! :-)
Sverre har forresten vanta på kompisen sin - han gikk nesten ikke i det hele tatt en lang periode, og først nå de siste dagene har han begynt å gå litt igjen. Er nok mors forsiktighetsgen som har kicka inn her! :-)