Om å trille på fortauet i Oslo

Etter at jeg hadde passet nevøen min i dag trillet Daniel og jeg en tur ned til Oslo sentrum. En ting som alltid irriterer meg er at folk alltid går sakte og tar hele fortauet. Det er nesten umulig å komme forbi når man går med vogn. Dessuten er ikke alle fortauene laget sånn at det er en jevn overgang der hvor det er kryssende vei. Man må altså gå saktere for å få vogna ned fra fortauet og opp på det igjen når man kommer over veien.

Jeg har alltid likt å gå forholdsvis fort når jeg skal noe sted, derfor er dette ganske irriterende. På grunn av disse forholdene pleier jeg ofte å gå på sykkelfeltet. Hehe.. Jeg skjønner at dette ikke er populært blandt syklistene, men de kan jo prøve å sykle på fortauet selv og se hvor morsomt det er. Og de er jo halvparten så brede som vogna mi, så de hadde jo uansett kommet seg lettere forbi alle de trege menneskene som tar opp hele fortauet. Jeg pleier alltid å være flink og gå helt på den ene siden, sånn at det ikke er noe problem å sykle forbi meg da, men jeg har lenge gått ut ifra at jeg er et irritasjonsmoment for de syklende. Jeg hadde vel vært irritert selv hvis jeg var syklist...

Nå har jeg bedrevet denne praksisen i godt over tre mnd, og har faktisk ikke blitt kjeftet på før i dag. I dag var det en mann som ropte og pekte at jeg skulle gå på fortauet (jeg var ikke i veien for han i det hele tatt altså, bare så det er sagt). Heldigvis gikk jeg akkurat og snakket i tlf, så jeg kunne glatt overse han og late som at jeg ikke fikk det med meg ;)
Så til alle dere syklende, unnskyld! (men jeg kommer ikke til å slutte med det første...)