Bursdagsmania

Jeg har jo hørt andre snakke om dette bursdagskjøret som starter når barna begynner på skolen. Her har det gått litt i perioder. Plutselig har det vært mange bursdager på rappen, og så har det vært perioder med få bursdager. Nå kommer det visst en periode hvor mange har bursdag igjen. I helgen skal barna feire fem forskjellige venner i fire forskjellige bursdager. Og siden det er steder hvor barna ikke er så godt kjent så ender jeg nok med å måtte være der jeg også. Eller pappaen i huset, for jeg klarer ikke å dele meg å være flere steder på en gang.

Altså, jeg må si jeg er litt delt i meningene mine om dette med at alle på død og liv skal inkluderes i bursdagsfeiringene i dagens samfunn. Det er selvsagt en ting hvis det er et barn som alltid blir holdt utenfor, noe man selvsagt må gjøre noen tiltak for å unngå hvis man ser at det er tilfelle. Men det er jo rimelig styr med alle disse bursdagene barna må gå i også. Man kan jo ikke melde avbud heller, med mindre man har en veeldig god grunn. For det er jo fyfy har jeg skjønt. Da risikerer man jo at alle melder avbud i samme bursdag og så sitter det et barn der uten å få noen gjester på besøk. Dessuten så har barna selvfølgelig lyst til å gå i bursdag - hvem har vel ikke det?! Jaja, denne helgen slipper vi ihvertfall å lure på hva vi skal finne på... Noe sier meg at det ikke kommer til å bli bedre når minstemor er så stor at hun begynner å bli invitert i bursdager også - ohlala! Er det flere enn meg som kunne ønsket seg litt færre bursdager??