Det er så rart hvordan hverdagen i perioder er så fryktelig hektisk. Ja, eller ikke at det er så rart at livet kan være hektisk med tre små barn, men jeg synes det er rart at det kan svinge sånn. Av og til har jeg tenkt at "jeg er jo ikke en sånn som har så mye på programmet, det er bare noe jeg tror!". Og så kommer det plutselig perioder hvor jeg tenker "hvordan kan jeg tenke at jeg er en person som ikke har mye på programmet, jeg har jo flere ting på programmet hver eneste dag!??".
Jaja, det jeg skal frem til er at nå har det vært en veldig lang periode hvor det stort sett har gått i ett. Mye sykdom, mye jobb og mye avtaler på privaten. Det er bare hundre ting som skjer fra tidlig morgen til sent på kvelden, og man føler at man ikke har hatt et ledig sekund før klokken har passert midnatt. Jeg trodde egentlig at det skulle bli en rolig periode igjen når vi kom fra ferie, men så ballet det på seg med diverse avtaler. Og så hjelper det jo heller ikke at minstemor har begynt å holde det gående til midnatt igjen, og krever en del om kveldene.
Så, om noen synes at jeg er dårlig på å svare på meldinger eller ikke henger helt med alltid, så vet dere hvorfor. Og som alltid, så er jeg en ukuelig optimist, som alltid tenker at neste måned, da blir det sikkert en rolig måned! Hoho, vi får se..
Helgen har forøvrig gått med til litt av hvert, blandt annet til å lære eldstemann å sykle. I fjor var han ikke interessert i å sykle, men i år var han tydligvis klar. Såå gøy når man plutselig ser at de har funnet balansen!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar