Er det noe som opptar småbarnsforeldre, så er det søvn. Eller rettere sagt, mangel på søvn. De færreste får barn som sover natten igjennom fra de er nyfødt, og som fortsetter med det til de blir store.
Med eldstemann gjorde vi det meste etter boka i forhold til søvn. Han sov allikevel ikke natten igjennom før han var ferdig med det første barnehageåret. Tror jeg ihvertfall.. Man glemmer jo etterhvert. Men jeg husker ihvertfall at vi ofte trodde at det hadde gått seg til, men så kom det en tann eller en forkjølelse eller annet, og så hadde man det gående igjen.
Andremann var vel den vanskeligste i forhold til søvn i starten. Hun sov to tre veldig korte lurer på dagtid frem til hun var rundt åtte måneder, da begynte hun plutselig å sove en lur på to-tre timer. Om natten våknet hun også ofte. Men jeg tror hun begynte å sove natten igjennom da hun var rundt året. Og det har hun fortsatt med siden (det hender selvsagt at hun våkner om natten, men det er ikke ofte).
Tredjemann har sovet godt på dagtid hele veien. Nå sover hun to eller tre lurer på dagen. En lang lur på to til fire timer, og en til to kortere lurer. Hun hadde en liten periode hvor hun kunne sove natten igjennom (ja, hvis man kan kalle det for det når de sover fra kl 01 til kl 07. Men det er godt nok for meg ihvertfall), men siden hun ble forkjølet før jul har hun våknet sånn ca hver eneste time om natten. Dessuten er hun veldig vanskelig å legge om kvelden, og vi ender ofte med å bare ha henne oppe her, siden det tross alt er koseligere enn å sitte inne på rommet med henne hele kvelden mens hun skriker i vugga si. Når hun er oppe er hun ihvertfall i godt humør, dessuten er det jo koselig å få litt tid med henne etter at de andre har lagt seg også. Jeg har selvsagt tenkt tanken at hun kan være overtrøtt, og at det er derfor hun våkner så ofte om natten. Men tro meg, jeg har forsøkt å legge henne tidlig også. Flere ganger.
Hadde jeg vært førstegangsmamma nå, så hadde jeg sikkert tenkt noe sånn som "Herlighet, de kan jo ikke ta henne opp når de først har lagt henne!" og "Du må jo ikke gi pupp hver gang hun våkner om natten, da vil hun jo ha det hele tiden!!". Men når man er tredjegangsmamma så tenker man heller "Jaja, det går seg vel til snart allikevel!" og "Jeg må bare få det lille jeg kan få av søvn, så hun får heller ligge på puppen hele natten!"
Jeg vet ikke helt hvor jeg ville med dette, men jeg har hørt mange si at det hjelper å høre at andre også har det sånn. Og om det er flere som har babyer som ikke vil sove, så kan jeg bare si at tiden går veeeeldig fort. Snart er de store og sover mer enn du ønsker!! Av og til tenker jeg at jeg håper ikke at jeg kommer til å glemme mye av denne perioden på grunn av massiv søvnmangel. For jeg er ganske så sikker på at dette allikevel er en av de fineste periodene i livet, og jeg vil helst huske så mye som mulig av det når jeg sitter på gamlehjemmet!!
2 kommentarer:
Kan i alle fall bekrefte at sånne avvenninger har lite for seg etter bhg start. Jeg begynte med det for 3 uker siden, sitter her og ammer...for nå er hun syk OG får jeksel. Ser ut som det er lenge til hun sover natten gjennom. Zzzz Kirsti
Hehe, vi har det litt sånn med tredjemann vi også. Han har alltid vært vanskelig når det kommer til søvn. La meg si det sånn, vi samsover. Han blir 5 år i sommer. Jeg orker ikke å stå opp seks ganger hver natt, løsningen for oss er å la han sove i senga vår. Mange som ikke skjønner det, men de har sikkert ikke hatt nødt til å stå opp til gråtende barn flerfoldige ganger hver natt heller ;)
Legg inn en kommentar