Kan noen stoppe tiden - bare bittelitt?

Kan ikke noen stoppe tiden, bare bittelitt. Kunne vi ikke fått vært der vi er i livet akkurat nå i noen år?? Jeg synes at tiden når barna er så små er så fin. Så små bekymringer man har før de begynner på skolen. Huff, da må man liksom bekymre seg for mobbing og alt annet fælt som kan skje på skolen. Nå vet vi jo alltid hvor barna er, og de synes fortsatt at vi (stort sett) er de kuleste i hele verden. Hvor kjipt er det vel ikke når de synes at det er flaut når du kommer for å hente? Og du må ihvertfall ikke finne på å leie de i hånden eller å gi et kyss på kinnet når dere sier hade!

Nå er vi jo så heldige å ha tre friske små barn. En bitteliten baby som vi kan snusekose med, og to større barn som vi kan le med og finne på morsomme ting sammen med. Dessuten så har vi jo besteforeldre som er friske og raske, hvor heldige er vel ikke vi!!? Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å tenke tilbake på disse årene her som de aller fineste årene i livet, når jeg (forhåpentligvis) sitter der som en gammel dame. Da er nattevåk og trass long gone og glemt for lengst. Og når barnebarna spør om hvordan foreldrene var som barn, så kommer jeg til å si at de sov natten igjennom fra de var nyfødt, og at de bare var snille og greie.

Og se hvem vi pleier å få besøk av utenfor huset om dagen da! Hvor koselig er det vel ikke med rådyr i hagen?? Sukk, life is good..